I Pierre Messmer-verdenen er det et stort utvalg av tilnærminger, meninger og perspektiver som kan angripes fra ulike vinkler. Det er et tema som har fanget oppmerksomheten til ulike samfunnssektorer, og har skapt debatter, refleksjoner og dype analyser. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Pierre Messmer, fra dens historie og utvikling til dens innvirkning i dag. Gjennom ulike synspunkter og bevis vil vi søke å fullt ut forstå konteksten rundt Pierre Messmer, og dermed tillate en mer fullstendig og berikende visjon av dette svært relevante emnet.
Pierre Messmer | |||
---|---|---|---|
Født | 20. mars 1916[1][2][3][4]![]() Vincennes | ||
Død | 29. aug. 2007[1][5][2][3]![]() Paris | ||
Beskjeftigelse | Politiker, kolonitjenestemann ![]() | ||
Utdannet ved | École nationale de la France d'outre-mer Lycée Louis-le-Grand Institut national des langues et civilisations orientales Lycée Charlemagne | ||
Parti | Rassemblement pour la République Union des démocrates pour la République Union pour la nouvelle République | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Saint-Gildas-de-Rhuys | ||
Medlem av | Académie française (1999–2007) (erstatter: Maurice Schumann, erstattet av: Simone Veil)[6] Académie des sciences morales et politiques (1988–2007) (erstatter: Léon Noël)[7] Det rumenske akademi Académie des sciences d'outre-mer | ||
Utmerkelser | 11 oppføringer
Storkors av Æreslegionen (1993)[8]
Croix de guerre 1939–1945 Medlem av Frigjøringsordenen Médaille de la Résistance Stjerneordenen Médaille d'Outre-Mer Louis-Marin prize (1993) Kommandør av Iftikhar-ordenen Storkors av St. Olavs Orden (1962) Pierre Lafue Prize (1994) Storkors av Ordenen Polonia Restituta | ||
154. statsminister i Frankrike | |||
Forgjenger | Jacques Chaban-Delmas | ||
Etterfølger | Jacques Chirac | ||
1972-1974 | |||
Signatur | |||
![]() | |||
Pierre Messmer (født 20. mars 1916, død 29. august 2007) var en fransk politiker. Han var landets statsminister 1972–1974.[9] Messmer var gaullist og var statsminister under president Georges Pompidou.
Da Pompidou døde i 1974 forsøkte partikolleger å få Messmer til å stille som presidentkandidat,[10] men nominasjonen gikk til Valéry Giscard d'Estaing. Han ble så avløst som statsminister av Jacques Chirac.
|archiveurl=
støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |archivedate=
støttes ikke av malen. (hjelp)