Philipp Krementz
I dagens verden har Philipp Krementz fått stor aktualitet på ulike samfunnsområder. Dens innvirkning har blitt følt i politikk, kultur, teknologi og folks daglige liv. Philipp Krementz har skapt debatter, kontroverser og betydelige endringer som har preget et før og etter i nyere historie. I denne artikkelen vil vi grundig utforske betydningen av Philipp Krementz, dens implikasjoner og dens innflytelse på ulike aspekter av det moderne livet. Fra opprinnelsen til dens konsekvenser, vil vi analysere i detalj rollen som Philipp Krementz spiller i den nåværende verden og dens projeksjon inn i fremtiden.
| Philipp Krementz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. des. 1819[1][2][3] Koblenz[4][2] | ||
| Død | 6. mai 1899[1][2][3] (79 år) Köln[5][2] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk biskop (1868–), katolsk teolog, katolsk prest (1842–) | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität (1837–1839)[2] Ludwig-Maximilians-Universität München (1839–)[2] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen[2] | ||
| Gravlagt | Kölnerdomen | ||
| Utmerkelser | 2. klasse av Den røde ørns orden (oak branch)[6] Komtur I. Klasse des Albrechts-Ordens[6] Storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem[6] Æresborgerskap (1868) (deles ut av: Koblenz) Königlicher Kronen-Orden 1. Klasse[6] | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Philipp Krementz (født 1. desember 1819 i Koblenz i Tyskland, død 6. mai 1899 i Köln) var en av den katolske kirkes kardinaler og erkebiskop av Köln 1885–1899.
Liv og virke
Bakgrunn
Krementz var sønn av en slakter i Koblenz ved Rhinen. I 1837 begynte han på studier i teologi i Bonn, og fortsatte md det fra 1839 i München.
Prest
Etter sin prestevielse den 27. august 1842[7] i Koblenz virket han der som kapellan. Fra 1846 virket han som religionslærer ved Rheinische Ritterakademie i Bedburg. I januar 1848 ble han sogneprest av St. Kastor i Koblenz og i 1853 dekanat for dekanatet Koblenz.
Den 16. april 1859[7] ble han utnevnt til æresdomherre i katedralen i Trier, men nektet å motta æresvervet.[trenger referanse] I 1864 og 1867 stod han på kandidatlistene for bispevalgene i Köln og Trier. Men ved ingen av valgene fikk han det fotnødne flertall. Et tilbud fra biskopen av Trier om å gjøre ham til domherre avviste han.[trenger referanse]
Biskop
Domkapittelet i Frauenburg valgte den 22. oktober 1867 Krementz, som ble favorisert av dronningen av Preussen som kjente ham personlig,[trenger referanse] til biskop av Ermeland. Han ble intronisert der den 24. mai 1868, etter at K¨lns erkebiskop Paulus Melchers hadde bispeviet ham den 3. mai. I årene som fulgte ble han etterhvert upopulær av presteskapet i Ermeland på grunn av sin strenge romerske innretning.[trenger referanse]
Som biskop av Ermeland i Østpreussen deltok han på Vatikankonsilet fra 1869 til 1870. Der ble dogmet om pavens ufeilbarlighet vedtatt, men da var ikke biskop Kremenz til stede. Han hadde under debattene tilkjennegitt seg selv om infallibilitetsmotstander, og reiste med 54 andre biskoper fra Roma før det kom til den høytidelige sluttavstemningen den 18. juli 1870. Han bøyde seg for flertallets beslutning, og kunngjorde infallibilitetsdogmet i sitt bispedømme. I 1872 ekskommuniserte han fem antiinfallibilistiske geistlige i sitt bispedømme, noe som førte til en konflikt med den prøyssiske stat.[trenger referanse]
Erkebiskop av Köln, kardinal
Han ble i 1885 utnevnt til erkebiskop av Köln, og ble kreert til kardinal i 1893 av pave Leo XIII, med San Crisogono som tittelkirke. Han måtte vie all sin kraft til å gjenopprette og gjenoppbygge etter de skader som erkebispedømmet og dets forvaltning hadde lidd under den ti år lange kulturkampen, da den katolske kirke i Tyskland ble diskriminert av øvrigheten.
Mot slutten av sitt liv ble han mentalt forstyrret, og det var bare med stort besvær at folk rundt ham klarte å få ham fra å forkynne en forutsigelse om at verden ville gå under i 1950.[trenger referanse]
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Kardinal Giovanni Carlo Boschi (1715-1788) *1760
- Kardinal Bartolomeo Pacca (1756-1844) *1786
- Kardinal Francesco Serra Cassano (1783-1850) *1817
- Erkebiskop Joseph Maria Johann Nepomuk von Fraunberg (1768-1842) *1819
- Kardinal Johannes von Geissel (1796-1864) *1837
- Biskop Eduard Jakob Wedekin (1796-1870) *1849
- Kardinal Paul Ludolf Melchers (1813-1895) *1858
- Kardinal Philipp Krementz (1819-1899) *1868[8]
Verker
- Das Haus Gottes, Koblenz, 1854
- Die Stadt auf dem Berg oder Offenbarung und Abfall – Eine apologetische Skizze, Koblenz, 1861
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
- ^ a b c d e f g Biographisches Jahrbuch und Deutscher Nekrolog, side(r) 277-278, oppført som Krementz, Dr. Philippus, bind 4, besøkt 8. desember 2024
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 7247010, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 116519401, besøkt 8. desember 2024
- ^ a b c d «Totenzettelsammlung - Rhein Erft Geschichte», besøkt 8. desember 2024
- ^ a b Pulheimer Totenzettelsammlung: Totenzettel für Philippus Kardinal Krementz auf rhein-erft-geschichte.de, lest 27. juli 2016.
- ^ krem, lest 24. november 2021
Litteratur
- Eduard Hegel: Das Erzbistum Köln zwischen der Restauration des 19. Jahrhunderts und der Restauration des 20. Jahrhunderts (=Geschichte des Erzbistums Köln, Bd. 5), Köln, 1987, S. 85 f. ISBN 376160873X