Kapellan
I dag er Kapellan et tema som har blitt stadig mer aktuelt i samfunnet vårt. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Kapellan blitt et interessepunkt for et stort antall mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av sin innvirkning på helse, økonomi eller miljø, har Kapellan klart å fange oppmerksomheten til både akademikere, eksperter og vanlige borgere. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Kapellan, fra opprinnelsen til dens mulige implikasjoner i fremtiden.
En kapellan er en stillingsbetegnelse brukt bl.a. i Den norske kirke og brukes om prester som ledes av en sogneprest. Kapellanen har da et eget ansvarsområde. Opprinnelig var det en prest med ansvar for et kapell, men begrepet ble også tatt i bruk om prester som har spesielle tjenester utenfor vanlig menighetsarbeid, og etterhvert til og med om prester som har særskilte oppgaver innenfor en menighet.
Feltprester har i mange land status som kapellaner, og det samme gjelder prester knyttet til politi, brannvesen, sykehus, skoler osv.
Residerende kapellan var, som navnet tilsier, sogneprestens (eller prostens) stedfortreder. Under seg hadde den residerende kapellan en kallskapellan og undertiden også en huskapellan. (Stillingstittelen "huskapellan" har aldri blitt benyttet i Den norske kirke.) Det geistlige hierarkiet har forholdt seg til følgende:
- Biskop
- Domprost
- Prost
- Sogneprest (forandret etter ny kirkelov av 1994, der kapellaner har blitt innrømmet sogneprest-status)
- Stiftskapellan
- Residerende kapellan
- Kallskapellan
- Kapellan
- Hjelpeprest
De ulike betegnelsene på underordnet geistlighet i prestegjeldene er nå til dels forlatt og erstattet med fellesbetegnelsen "sogneprest".
Se også
- Huskapellan (personalkapellan)
Kilder
- (no) «Kapellan» i Store norske leksikon
