I dagens verden har Ph.d.-graden (Danmark) blitt et tema med stor relevans og interesse for alle typer mennesker. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunn, kultur, politikk eller økonomi, inntar Ph.d.-graden (Danmark) en fremtredende plass i den globale samtalen. Opp gjennom historien har Ph.d.-graden (Danmark) vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser, noe som har ført til generering av et bredt spekter av meninger og perspektiver på saken. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen og relevansen av Ph.d.-graden (Danmark) på ulike områder, samt de ulike måtene den har formet livene våre og verden rundt oss.
Ph.d.-graden er en akademisk grad i Danmark som er plassert mellom doktorgrader og kandidatgrader. Den er den formelle videreføringen av lisensiatgraden og magistergraden, og ble offisielt betegnet ph.d. (lisensiatgraden) til 2002. I Danmark er ikke ph.d. en forkortelse for noe; «ph.d.-graden» er det fullstendige navnet på graden. Graden og betegnelsen er basert på den amerikanske PhD-graden, som står for «philosophiae doctor».
Graden blir uformelt kalt «den lavere doktorgrad» eller «den lille doktorgrad», men regnes ikke offisielt som en doktorgrad, og innehavere har ikke rett til å kalle seg doktor/dr. Graden er lagt opp som en treårig forskerutdannelse (hvorav et halvt år obligatoriske kurs) av samme omfang som ph.d.-graden i Norge, og tildeles normalt etter et løp på til sammen åtte års utdannelse og forskning (lavere grader medregnet). Den er en lavere grad enn doktorgradene (uformelt også kalt de «store doktorgradene» eller egentlige doktorgradene). Ph.d. ble innført i Danmark i 1989 som en dansk parallell til den angelsaksiske verdens PhD-grad, og avløste formelt lisensiatgraden som graden under doktorgraden.[1] Graden ble formelt omtalt som «Ph.D.-graden (licentiatgraden)» i forskriften til 2002[1]. Graden regnes også som en grad på omtrent samme nivå som tidligere tiders magistergrad.[2][3]
Historieprofessor Brian Patrick McGuire skriver at «en dr.phil.-grad anses den dag i dag af mange danske akademikere for at være den ‘rigtige’ doktorgrad som kun de ‘bedste forskere’ kan opnå. Ph.d.-graden opfattes til gengæld som en anden klasses doktorgrad beregnet på de mindre ’ånder’.»[4] Simon Thomsen uttaler i Ugeskrift for læger at «formelt adskiller disputatsen sig fra ph.d.'en på flere måder. Det er først og fremmest et soloprojekt. Der er ingen kurser og vejledning. Kravet er, at man skal have bragt videnskaben et væsentligt skridt videre med nye facts. Det er ikke et krav til ph.d.'en» og at ph.d.-programmet er et «rugekasseforløb, som man næsten ikke kan fejle i» og en «udvidelse af medicinstudiet».[5]
Ettersom ph.d. ikke er en doktorgrad, kan personer med ph.d. velge å disputere for doktorgraden (dr. phil., dr.med. osv.) senere. Dette er en vesentlig høyere grad som normalt forutsetter 5–8 års selvstendig forskning på høyt nivå etter avlagt kandidat-, magister- eller ph.d.-grad.[6]
Etymologisk er ph.d. det samme som dr. phil. (doctor philosophiae), altså en filosofisk doktorgrad. Ph.d. er i dansk bruk importert fra de engelsktalende land, som benytter stavemåten PhD eller Ph.D. (med versaler), men den engelske graden er igjen basert på den tyske dr. phil., som ble innført ved Humboldt-universitetet i Berlin i begynnelsen av det 19. århundre.