Doctor scientiarum

Temaet Doctor scientiarum er et som har skapt debatt og interesse i lang tid. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Doctor scientiarum vært gjenstand for studier, analyse og diskusjon innen ulike kunnskapsfelt. Med samfunnsutviklingen og teknologiske fremskritt har rollen til Doctor scientiarum fått nye dimensjoner og fått ulike betydninger. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Doctor scientiarum og dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen. Fra dens innflytelse på populærkulturen til dens relevans i det vitenskapelige feltet, er Doctor scientiarum fortsatt et spennende tema som fortjener å bli utforsket i dybden.

Doctor scientiarum, forkortet dr.scient., er en doktorgrad i matematiske eller naturvitenskapelige fag som har blitt tildelt av danske universiteter siden 1977, og som ble tildelt av norske universiteter fra 1977 til 2008.

Dr.scient.-graden var den første norske doktorgraden som innebar en organisert «forskeropplæring». Graden avløste på sett og vis mag.scient.-graden, som ble avskaffet i forbindelse med opprettelsen av dr. scient.-graden. I 1980 erstattet dr.scient.-graden formelt lic.agric.-graden ved NLH, lic.merc.-graden ved NHH og lic.technic.-graden ved NTH. Før innføringen av dr.scient.-graden var den filosofiske doktorgraden (dr.philos./dr.phil.) den eneste doktorgraden naturvitere kunne ta (i både Danmark og Norge), men denne graden var ikke noen «forskeropplæring», men en langt mer omfattende doktorgrad som folk tok sent i karrieren. Et mål med innføringen av dr.scient. var at folk skulle ta doktorgrad raskere og tidligere i karrieren. I Norge er dr.philos. etter den gamle doktorgradsordningen fortsatt mulig å ta for naturvitere. Dr.scient. ble derimot erstattet av ph.d. fra 2008. Personer som deltar på organisert forskeropplæring har normalt ikke anledning til å avlegge dr.philos.-grad.

Autoritetsdata