I dagens verden har Paul McCartney’s Liverpool Oratorio fått stor relevans i samfunnet. Dens innvirkning har utvidet seg til forskjellige områder, og generert diskusjoner, debatter og refleksjoner rundt dens betydning og konsekvenser. Fra den politiske til den kulturelle sfæren har Paul McCartney’s Liverpool Oratorio blitt et tema av allmenn interesse som ikke etterlater noen likegyldige. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Paul McCartney’s Liverpool Oratorio, analysere dens utvikling over tid og dens innflytelse på folks daglige liv. I tillegg vil vi undersøke de forskjellige perspektivene som eksisterer rundt Paul McCartney’s Liverpool Oratorio, og tilby en fullstendig oversikt over dens innvirkning på dagens samfunn.
Paul McCartney's Liverpool Oratorio er et konsertalbum av Paul McCartney som kom i 1991. Dette var det første seriøse forsøket hans på klassisk musikk. Musikken ble komponert i samarbeid med Carl Davis i anledning 150-årsjubileet til Royal Liverpool Philharmonic Orchestra. Prosjektet fikk mye oppmerksomhet da det ble kjent i juni 1991. Oratoriet består av åtte satser, og er løst basert på livet til Paul McCartney. Hovedpersonen heter Shanty og er fra Liverpool.
Handling
Hovedpersonen heter Shanty, som viser både til en type sjømannsviser og til den billigste formen for losji, en referanse til McCartneys beskjedne oppvekst. Shanty gikk på skole på Liverpool Institute (McCartneys egen skole), med mottoet «Non Nobis Solum Sed Toti Mundo Nati» («ikke bare for oss selv, men for hele verden ble vi født»). Shanty mistet faren sin tidlig (McCartney på sin side mistet moren). Som voksen så han sin mor på kirkegården i et syn, og skikkelsen gikk over i hans fremtidige kone, begge ved navn Mary. Mary og Shanty gifter seg. Mot slutten er kona offer for en ulykke, og en sykepleier spør henne hva hun heter, det første de spør om for å analysere skaden.[5]
Albumet solgte godt, og oratoriet på toppen av de klassiske musikklistene over hele verden. Den nådde 177.-plassen på den vanlige albumlista i USA. Kritikerne var mindre imponert, og de fleste mente at selv om musikken var attraktiv, var det for enkelt, langt og tynt.[7][8]
^Graff, Gary; Durchholz, Daniel (eds) (1999). MusicHound Rock: The Essential Album Guide. Farmington Hills, MI: Visible Ink Press. s. 730. ISBN1-57859-061-2.
^Randall, Mac; Brackett, Nathan; Hoard, Christian (eds) (2004). The New Rolling Stone Album Guide (4th edn). New York, NY: Simon & Schuster. s. 526. ISBN0-7432-0169-8.
^Side 626-27, Philip Norman: Paul McCartney Biografien, Gyldendal Norsk Forlag (Pocket-utgaven), 2017