Paul Julius von Reuter

Paul Julius von Reuter
Født		Israel Beer Josaphat 21. juli 1816[1][2][3][4] Kassel[2][5]
Død		25. feb. 1899[1][2][5][3] (82 år) Nice[6][5]
Beskjeftigelse		Journalist, skribent, forlegger, gründer
Barn		Herbert de Reuter[5] George Baron de Reuter Clementine Maria Chermside
Nasjonalitet		Kurfyrstedømmet Hessen[5] Det forente kongerike Storbritannia og Irland (1857–)[7]
Gravlagt		West Norwood Cemetery
Utmerkelser		Ennoblering (1871) (deles ut av: Ernst II av Sachsen-Coburg-Gotha)[6][5]
Paul Julius von Reuter på Commons

Paul Julius Baron von Reuter (1816–1899) var en tysk forretningsmann. Han grunnla nyhetsbyrået Reuters.

Han ble født som Israel Beer Josaphat i Tyskland som sønn av rabbien Samuel Levi Josaphat, som stammet fra Witzenhausen, og hans hustru Betty Sanders. Han vokste opp i gamlebyen i Kassel. Der begynte han i kjøpmannslære og ble bankkjøpmann.

I Göttingen møtte han Carl Friedrich Gauss, som eksperimenterte med elektriske signaler gjennom ledninger. Disse eksperimenter var en del av grunnlaget for utviklingen av den elektriske telegrafi. I 1840 dro Josaphat til Berlin.

Han flyttet videre til London i 1845, konverterte til luthersk kristendom og lot seg døpe i den tysk-lutherske menighet St. George's Church i byen, og tok navnet Paul Julius Reuter.^{[trenger referanse]} Senere giftet han seg med bankierdatteren Ida Maria Elizabeth Clementine Magnus i Berlin. Han kjøpte seg inn i et ansett forlagshus med egen bokhandel, «Reuter und Stargardt». Ved sin publikasjon av demokratiske skrifter under den mislykkede borgerlige revolusjon av 1848/49 ble Reuter utsatt i Berlin.^{[trenger referanse]} Han unndro seg det prøyssiske politis rekkevidde ved å emigrere tilø Paris i 1848.^{[trenger referanse]}

I Paris arbeidet han i et nyhetsbyrå. Da telegrafien utviklet seg, åpnet Reuter et kontor i Aachen som sendte meldinger mellom Brussel og Aachen med brevduer.^{[trenger referanse]} Dette var den manglende forbindelsen som forbandt Berlin med Paris. Brevduene var meget hurtigere enn posttoget, noe som ga Reuter raskere tilgang på nyheter fra Paris-børsen.^{[trenger referanse]} I 1851 ble brevduene erstattet av en direkte telegraflinje.^{[trenger referanse]}

Også mellom Storbritannia og det europeiske kontibent ble det lagt en telegrafforbindelse, gjennom Den engelske kanal. Reuter åpnet så kontor ved Londonbørsen og flyttet dit i 1851.^{[trenger referanse]}

I 1863 ble telegraflinjen forlenget til havnebyen Cork i det sørvestlige Irland. Skip som kom fra Amerika kastet kanistre med nyheter i havet utenfor kysten; beholderne ble fisket opp og bragt tinn til Cork og derfra videretelegrafert. Slik ble de ferske nyheter fra Amerika spredt i Europa lenge før amerikaskipene i det hele tatt var kommet i havn i London. På denne måten hadde Reuters formidlingstjeneste atter skaffet seg et avgjørende nyhetsforsprang.^{[trenger referanse]}

Etter at telegrafen kom til stadig nye byer sørget han for å plassere egne korrespondenter og agenturer i alle viktigere byer, og etterhvert hadde han ved sitt aksjeselskap «Reuters Telegraphic Comp. Incorporated» i praksis et nyhetsformidlingsmonopol.^{[trenger referanse]}

I 1871 ble Reuter opphøyet i adelstanden og utnevnt til baron av hertug Ernst II av Sachsen-Coburg-Gotha.^{[trenger referanse]}

Han døde i 1899 i Villa Reuter i Nice i Frankrike.

• Gerd Kulle et al.: Paul Julius von Reuter. Pionier des weltweiten Nachrichtenwesens. Kassel trifft sich, Kassel erinnert sich in der Stadtsparkasse. Deutscher Sparkassenverlag, Stuttgart 1978, 67 S.
• (de) Ludwig Julius Fränkel: «Reuter, Paul Julius Freiherr von». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 53, Duncker & Humblot, Leipzig 1907, s. 319–321.