I dagens verden har Paal O. Aukrust fått udiskutabel relevans på ulike samfunnsområder. Enten på et personlig, faglig eller sosialt plan, har Paal O. Aukrust blitt et tema for hyppig samtale og generell interesse. Dens innvirkning og innflytelse er til å ta og føle på i ulike aspekter av dagliglivet, og genererer både debatt og beundring. Dette er grunnen til at det er viktig å grundig utforske fenomenet Paal O. Aukrust, analysere dets implikasjoner, konsekvenser og mulige tolkninger. I denne artikkelen foreslår vi å fordype oss i Paal O. Aukrusts verden for å forstå dens sanne omfang og betydning i dag.
Paal O. Aukrust | |||
---|---|---|---|
Født | 31. des. 1883[1][2]![]() Lom | ||
Død | 28. des. 1966[2]![]() Lom | ||
Beskjeftigelse | Lokalpolitiker, bonde ![]() | ||
Embete |
| ||
Søsken | Olav Aukrust Lars Olsen Aukrust | ||
Parti | Nasjonal Samling (1940–1945)[3] Senterpartiet (–1940) | ||
Nasjonalitet | Norge |
Paal O. Aukrust, også omtalt som Pål Aukrust, (1883–1966) var gårdbruker i Lom, og en sentral kommunepolitiker (Bondepartiet) i bygda i flere perioder; yngre bror til lyrikeren Olav Aukrust, som overlot gården til Paal. De var begge født i 1883, Olav i januar og Paal i desember.
Paal Aukrust ble valgt inn i kommunestyret i 1909, 26 år gammel. «Me fylkar oss hugheilt under Quislings førarskap til gjennomføring av bondereisinga og atterreising av eit fritt og sjølvstendig Noreg!» skrev han sommeren 1940,[4] og ble ordfører for Nasjonal Samling fra 1. januar 1941. I 1951 ble han på nytt valgt som ordfører i bygda.[5] Dette er trolig det eneste tilfellet der en NS-ordfører ble gjenvalgt etter krigen.[6] I tillegg hadde han mange verv i ymse lag og organisasjoner i bygda. At han med bakgrunn som NS-ordfører ble gjenvalgt allerede i 1951, viser at han hadde en svært spesiell posisjon i Lom.
Under landssvikoppgjøret ble han dømt til ni måneder i fengsel og 4 987 kroner i inndragning av lønn tjent som ordfører under okkupasjonen. Han ble dømt for politisk forfølgelse og for å svekke den norske motstandsfronten. Dommen kom på bakgrunn av medlemskap i Nasjonal Samling og donasjoner fra kommunen til forskjellige nazistiske organisasjoner, på henholdsvis 500 kroner til den norske legionen, 100 kroner til hirdførerskolen og 1 000 kroner til frontkjemperkontoret som Aukrust i kraft av ordførervervet hadde vedtatt. Som formildende omstendigheter hadde retten tatt høyde for idealistiske motiver, at han var en eldre mann og hadde ønsket å gjøre det beste for bygda.[5]
Han var farbror til forfatteren Kjell Aukrust og sosialøkonomen Odd Aukrust.