Eystein Eggen
I denne artikkelen vil vi analysere virkningen av Eystein Eggen på dagens samfunn. Eystein Eggen har vært gjenstand for debatt og studier i årevis, og dens innflytelse gir gjenklang på alle områder av det moderne livet. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke de ulike fasettene av Eystein Eggen og dens relevans i dag. Fra dens innvirkning på populærkulturen til dens implikasjoner på den globale økonomien, fortsetter Eystein Eggen å være et tema av interesse for akademikere, eksperter og allmennheten. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske implikasjonene og utfordringene som Eystein Eggen utgjør i dagens verden, og gi nye perspektiver og refleksjoner rundt dette fenomenet.
| Eystein Eggen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. jan. 1944[1] Oslo | ||
| Død | 19. oktober 2010 (66 år) | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter og filolog | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Eystein Eggen (født 5. januar 1944 i Oslo, død 19. november 2010)[2] var en norsk forfatter og filolog.
Han var sønnesønn av lokalhistorikeren Eystein Eggen og nevø av Arnljot Eggen. På morssiden var han i slekt med blant andre Jonas Lie og flere landssvikdømte, noe han har gjort rede for i boken Gutten fra Gimle (1993).
Forfatterskap
Eggen publiserte i 1969 artikkelen «Knut Hamsuns vei til fascismen» i Edda, Norsk tidsskrift for litteraturvitenskap, og senere to artikler om Olav Aukrust, en av dem i tidsskriftet Samtiden der Eggen tok til orde for at det kunne være nazisme i Aukrusts diktning og det selv om han døde elleve år før den tyske okkupasjonen.[3]. Nest etter ætten var erfaringene fra Norges landbrukshøgskole og Norges Bygdeungdomslag hovedgrunnlaget for at Eggen i 1993 kunne gi ut Gutten fra Gimle, en skildring av egen oppvekst som NS-barn.
Biografien Agnar Mykle – en dikterskjebne (1994) bygde på personlig kjennskap til Mykle, som var Eggens svigerfar. Som romanforfatter debuterte Eggen med Generalen 1996. Boken tar utgangspunkt i Carl Gustav Fleischers skjebne under annen verdenskrig. Deretter kom middelalderromanene Hov i 1997 og To konger i 1999.
Eggen ble utnevnt til statsstipendiat i 2003. To år tidligere var det fra Stortingets talerstol blitt hevdet av Arbeiderpartiet at Eggen var «et symbol på en hel generasjon».[4] Han hadde frontet frem beklagelsen av den uforskyldte «skygge» over NS-barnas liv, som enstemmig var blitt avgitt i anledning av krigsjubileet i 1995. Fremskrittspartiets Karin S. Woldseth reiste samtidig spørsmålet om hvorvidt Eggen var «diskriminert av norsk kulturliv grunnet hans foreldres NS-bakgrunn, hvis det skulle være tilfelle er det meget bekymringsfullt og alvorlig».[5] Regjeringen Bondevik II begrunnet utnevnelsen med at «Eystein Eggen har gjennom verksemda si gjort mykje for å kasta lys over den vanskelege stillinga for NS-barna i det norske samfunnet.»
Boka Gutten fra Gimle ble i 2015 kåret til en av de ti mest betydningsfulle norske bøkene om andre verdenskrig av en jury under Norsk sakprosafestival.
Referanser
- ^ snl.no
- ^ «Eystein Eggen». Store norske leksikon (på norsk). 26. februar 2020. Besøkt 13. januar 2023.
- ^ Jakhelln, Cornelius (29. november 2013): «Den glemte poeten», Dagbladet 29. november 2013
- ^ Nettologi over moderne norsk historie, satt sammen av Eystein Eggen og Hans Broch Nielsen
- ^ Skriftlig spørsmål fra Karin S. Woldseth (FrP) til kulturministeren (30.11.2001). «Besvart: 10.12.2001 av kulturminister Valgerd Svarstad Haugland». Stortinget. Besøkt 13. mai 2011.
Eksterne lenker
- Digitaliserte bøker av Eggen og om Eggen hos Nasjonalbiblioteket.
- Familiefortrengninger, eller et NS-barns lange vei hjem. Noen refleksjoner fem år etter utgivelsen av Gutten fra Gimle, av Eystein Eggen