Otto Liebmann
I dagens verden er Otto Liebmann et tema som har fått enestående aktualitet på ulike samfunnsområder. Både i akademisk, næringsliv og sosial sfære har Otto Liebmann blitt et fokus for konstant debatt og diskusjon. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på hverdagen, har Otto Liebmann fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, og skapt en økende interesse for å forstå implikasjonene og anvendelsene. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Otto Liebmann, fra dets grunnlag til de nåværende trendene som omgir det, med sikte på å gi et helhetlig syn på dette temaet som er så relevant i dag.
| Otto Liebmann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. feb. 1840[1][2][3][4] Lwówek Śląski[5] | ||
| Død | 14. jan. 1912[1][2][3][4] (71 år) Jena[6][7] | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg[8] Universitetet i Leipzig | ||
| Barn | Heinrich Liebmann | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Nordfriedhof i Jena (tema for: grave of Otto Liebmann) | ||
| Medlem av | Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861 (1885–) (æresmedlem) Burschenschaft Teutonia Jena | ||
Otto Liebmann (født 25. februar 1840 i Löwenberg, Schlesien, død 14. januar 1912 i Jena) var en tysk filosof og encyklopedist.
I 1872 ble Liebmann professor i Straßburg, hvor han virket frem til han i 1882 dro til Jena. Han regnes for å være en av nykantianismens grunnleggere. I sin mest kjente bok, Kant und die Epigonen («Kant og hans efterfølgere»), forsvarte han Kants filosofi mot dets kritikere. Han foretok blant annet kritiske analyser av Kant-kritikerne Fichte, Schelling, Hegel, Fries, Herbart og Schopenhauer.
I Zur Analysis der Wirklichkeit (1876; 3. opplag 1900) og Gedanken und Tatsachen (1882–1904, 4 bind) forsøkte han å opprette en kritisk metafysikk, som fremsetter sine prinsipper kun som avsluttede hypoteser for forklaring av virkeligheten. Forholdet mellom erfaring og teori behandler han i Klimax der Theorien (1884), hvor han kaller de begrepene som teorien bruker for å gjøre erfaringsmaterialet forståelig «interpolasjoner».[9]
I tillegg til sitt filosofiske virke skrev Liebmann flere artikler i Allgemeine Deutsche Biographie. Han var faren til matematikeren Heinrich Liebmann.
Bibliografi
- Kant und die Epigonen (1865; opptrykk: 1912 og 1991)
- Über den individuellen Beweis für die Freiheit des Willen (1866)
- Über den objektiven Anblick (1869)
- Zur Analysis der Wirklichkeit (1876)
- Über philosophischen Tradition (1883)
- Die Klimax der Theorien (1884)
- Gedanken und Tatsachen, 2 bind (1882–1904)
- Immanuel Kant (1904)
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 36435
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id liebmann-otto, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6zk8dk0, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Либман Отто, besøkt 28. september 2015
- ^ Mathematics Genealogy Project
- ^ Artikkelen «Liebmann, Otto» i Nordisk familjebok (1912), 16. bind, s. 407–408.
Eksterne lenker
|
(de) Otto Liebmann – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden |
- (de) Verk av og om Otto Liebmann i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Biografiartikler skrevet av Otto Liebmann i Allgemeine Deutsche Biographie, på nettstedet Wikikilden