| Orlando Sirola | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Nasjonalitet | Italia | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Høyde | 197 cm | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Tennis | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Karriereavslutning | 1963 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Karriere | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| nasjonal | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1953 - 1963 | Italia | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Palmarès | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Davis Cup | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Sølv | Davis Cup 1960 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Sølv | Davis Cup 1961 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Middelhavsleker | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Bronse | Napoli 1963 | Dobbelt | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1 Data knyttet til den store profesjonelle kretsen. | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Orlando Sirola ( Fiume , 30. april 1928 - Bologna , 13. november 1995 [1] ) var en italiensk tennisspiller , ti ganger absolutt italiensk mester i double med Nicola Pietrangeli (fra 1955 til 1960 og fra 1962 til 1965 ) og to ganger i double , i 1956 med Nicla Miglior og i 1959 med Silvana Lazzarino . Han var finalist, i singlene, ved de absolutte italienske mesterskapene i 1957 (beseiret i femte sett med Beppe Merlo ) og i 1959 (av Pietrangeli i tre sett). Mellom 1969 og 1971 var han ikke-spillerkaptein for Davis-landslaget.
I 1960 og 1961 , både som singel og i double, var han en del av det italienske Davis Cup-laget som nådde finalen i turneringen og deretter tapte mot Australia (1-4 og 0-5). Han var ansvarlig for å vinne det avgjørende poenget, mot amerikaneren Barry MacKay , som tillot Italia å bryte en tradisjon som siden 1937 bare så Australia og USA finalister . Som singelspiller på landslaget i Davis Cup, i perioden 1953 - 1963 , vant Sirola 22 kamper og tapte 23, og vant i 35 dobbeltkamper, tapte i 8 [2] . Med Pietrangeli dannet han den mest suksessrike herredouble i Davis Cup , en konkurranse der duoen fortsatt har verdensrekorden for opptredener (42) og seire (34) [3] .
Som singelspiller nådde Sirola Roland Garros -semifinalen i 1960 og åttendedelsfinalen i 1958 . I den turneringen ble han seedet n. 10 i 1958, n. 12 i 1959 og n. 14 i 1961. På Wimbledon-turneringen nådde han 16-delsfinalen i 1959 og 1962 [4] . På Internazionali d'Italia nådde han kvartfinalen tre ganger (1954, 1958 og 1960).
Den doble Pietrangeli-Sirola vant også på Roland Garros i 1959 og nådde Wimbledon-finalen i 1956 [5] . Til disse resultatene legges bronsemedaljen ved Middelhavslekene i 1963 .
I mixed double, sammen med Lea Pericoli , nådde han kvartfinalen i Wimbledon, i 1955 [4] .
Sirola ble aldri profesjonell.
Han ble snart foreldreløs av sin mor, Sirola vokste opp i en familie med beskjedne forhold. Han nærmet seg tennis rundt ti år gammel først som ballgutt og deretter spilt i byklubben. Etter 8. september 1943 ble hans bror Sleven deportert til konsentrasjonsleiren Dachau , hvor han døde i 1944. Orlando ble arrestert under en oppsamling av italienere som ble ansett som farlige og varetektsfengslet i seks måneder av det jugoslaviske politiet [6] .
På slutten av krigen, etter å ha fullført regnskapsstudiene, viet han seg midlertidig til basketball, etter å ha brakt den dit takket være sin høye statur. Han ble også valgt ut til å delta i et internship i Sanremo med de mest lovende ungdommene i italiensk basketball. Med passasjen av Fiume og en stor del av Venezia Giulia til Jugoslavia , forlot familien Sirola byen. Etter en periode i flyktningleiren Latina flyttet Sirola og faren i 1951 til Milano [6] .
|
Orlando og jeg , da vi var fattige, spiste lite sammen, sov dårlig sammen, reiste ubehagelig, alltid sammen. Vi delte og delte det som passerte klosteret. Å spille dobbelt så mange år med samme person ... er et segl for livet. [7] " |
| ( Nicola Pietrangeli ) |
På slutten av 1951 , i Milano, kom Sirola i kontakt med maestro Valentino Taroni og med spilleren Gianni Clerici , som var hans første dobbeltspiller. Tilbake for å vie seg til tennis, året etter vant han Bordighera -turneringen , og slo Michele Pirro i to sett.
I 1953 debuterte han med seier i Davis Cup mot Nederland, i double sammen med Marcello Del Bello . I den europeiske semifinalen mot Sverige tapte han i singelspillet mot Sven Davidson og Italia ble eliminert [8] .
I 1954, sammen med Nicla Miglior , vant han mixed doubles på Menton International Tournament . Han når kvartfinalen på Internazionali d'Italia . I Davis Cup vant han begge singelkampene mot Spania, mens han i den europeiske seminalen mot Sverige tapte mot Lennart Bergelin [8] . I Kongepokalen er han utplassert for første gang med Nicola Pietrangeli . Dermed ble født en dobbel som vil vare i et tiår, til Rijeka-tennisspilleren går av med pensjon.
Doble Pietrangeli-Sirola debuterte med seier i Davis Cup i 1955, mot Tyskland . De vinner Messina-turneringen ved å slå Fausto Gardini og Antonio Maggi i finalen. De når finalen både i Napoli-turneringen (nederlag mot australierne Mervyn Rose og Warren Woodkock) og på Internazionali d'Italia (beseiret i fire sett av Arthur Larsen og Enrique Morea . I Paris når duoen finalen, den første Italiensk dobbel i historien. Pietrangeli-Sirola viker for de forsvarende mesterne Vic SeixasogTrabert . På Wimbledon, sammen med Lea Pericoli , når Sirola kvartfinalen i mixed double [4] . I Davis Cup Poengsummen til Italia er spennende. Dobbelen Pietrangeli-Sirola vinner mot Tyskland, Danmark og Storbritannia . Ved denne anledningen er Sirola også utplassert i single, med resultatet oppnådd, vinner mot Roger Becker i tre sett. Ny dobbeltseier med Pietrangeli i den europeiske finalen mot Sverige resultatet blir Sirola slått av Sven Davidson . Uoverkommelig er imidlertid intersonefinalen mot Australia , i Philadelphia , i august.Dobbel overgir seg til Hartwig -Hoad, forsvarende mester i Wimbledon, og ingenting kan Sirola i single mot mesteren Rosewall [8] . Han avslutter imidlertid året med å vinne den første absolutte tittelen i double, med Pietrangeli; et foretak som skal gjentas ti ganger i elleve opplag.
1956 åpner med andre finaler nådd av den doble Pietrangeli-Sirola: i Palermo mot Stewart-Segal og i Roma , mot Jaroslav Drobný og Lew Hoad . De når også finalen i Viareggio og Ortisei. I Palermo, Napoli og Genoa-turneringen vant Sirola mixeddoublene, sammen med amerikanske Althea Gibson . Pietrangeli og Sirola oppnår bragden, fortsatt unik for en italiensk double, å nå finalen i Wimbledon-turneringen , hvor de ikke kan gjøre noe mot mesterne Lew Hoad og Ken Rosewall [4] . I Davis Cup stiller Sirola opp i dobbel med Pietrangeli og vinner med Polen , med Danmark , med Frankrike og i den europeiske finalen i Sverige . Han vinner også i singel mot Johansson. I intersonesemifinalen mot USA , på gresset til Forrest Hills , er Sirola også eier i singlene, men blir beseiret av både Vic Seixas og Sam Giammalva. Den doble Pietrangeli-Sirola er også beseiret mot Seixas og Richardson og Italia mister sjansen til å gå videre i turneringen [8] . De to bekrefter imidlertid den absolutte tittelen i doublen. Året avsluttes, for Sirola, med seieren i Montevideo -turneringen ved å slå Sven Davidson igjen.
I 1957 vant Sirola Napoli-turneringen og slo den sterke chileneren Luis Ayala med 4-6, 6-4, 7-5, 3-6, 6-3. Han ankommer for tredje gang på rad i doublefinalen på Internazionali d'Italia med Pietrangeli, men de to overgir seg i fire sett til australierne Fraser-Hoad. På Wimbledon er Pietrangeli og Sirola seedet nr. 4; de slo australierne Roy Emerson og Bob Mark i kvartfinalen, men bukker igjen under for Lew Hoad og Neale Fraser i semifinalen [4] . De når finalen i Internationals of Germany mot australierne Candy-Rose. I Davis Cup vinner den italienske doublen kun seire, mot Nederland , Polen , de hardbarkede svenskene og Belgia , som imidlertid eliminerer oss på grunn av de negative resultatene fra singlene. Mot Nederland dukker Sirola også opp i singlene, og vant med det oppnådde resultatet [8] . På slutten av sesongen tar han bort innfallet av å vinne Viareggio-turneringen på bekostning av Pietrangeli og slår fortsatt sin double-partner i semifinalen i "absolutt". Dessverre taper han mot Beppe Merlo i finalen . Det er ingen historie i doubleturneringen at Pietrangeli og Sirola vinner for tredje år på rad.
I 1958 vant Pietrangeli og Sirola både Internationals of Sicily og Napolitan Championship, i begge tilfeller slo Rose-Woodkock. Sirola når kvartfinalen i singelen på Internazionali d'Italia. Hos Roland Garros er han seedet n. 10 og når 16-delsfinalen, hvor han taper fra belgieren Jacques Brichant [9] . På Wimbledon er ikke dobbeltspilleren Pietrangeli-Sirola seedet men slår det australske ekteparet Emerson-Mark for så å gi i semifinalen til svenskene Sven Davidson og Ulf Schmidt , som da vinner turneringen [4] . Sirola vinner den internasjonale turneringen i Athen og München, og slår to utmerkede tennisspillere som henholdsvis svenske Davidson og chilenske Ayala. I Davis Cup er Sirola også eier i singlene. Italia slår India, 3-2 (seier til Sirola, på den første dagen mot Ramanathan Krishnan og avgjørende poeng i en svært tett dobbeltkamp i fem sett mot Krishnan-Kumar. Med oppnådd resultat blir de slått i single av Kumar . Vanlig 5-0 seier i Danmark , i kvartfinalen (tre poeng vunnet av Sirola). I Warszawa , mot Polen , vinner Sirola både singel og double. I den europeiske finalen, mot Storbritannia , i Italia, er Sirola avgjørende for å vinne både single og en veldig tett doublekamp, vunnet i femte sett mot Davies-Knight. Det er lett å vinne (5-0) i intersone semifinalen, mot Filippinene (seier til Sirola på åpningsdagen og i double) men finalen, mot USA , viser seg å være en debakel (0-5): Sirola taper mot Hamilton Richardson og Alex Olmedo , og også for den doble Pietrangeli-Sirola er det ingenting å gjøre mot Olmedo-Richardson [8] I «absolutt» taper Sirola i finalen mot Pietrangeli som vinner tittelen italiensk mester i singel for første gang. De to vinner dobbelttittelen nok en gang.
Året etter får ikke Sirola stor tilfredsstillelse som singelspiller i de ulike turneringene. Imidlertid vinner han mixed double-turneringen i Napoli sammen med sørafrikanske Renee Schuurman . Konkurransen om den doble Pietrangeli-Sirola virker også uheldig, som de taper i finalen fra meget sterke Roy Emerson og Neale Fraser både i Palermo og Napoli, og på Internazionali d'Italia. De gjør opp for det med interesser, men slår den australske doble på Roland Garros (6-3, 6-2, 14-12) og vinner, de eneste italienerne til dags dato (2021), Internationals of France. Når det gjelder alle de andre Grand Slam-turneringene, må vi vente på suksessen til Fognini - Bolelli i Australian Open 2015. I singlene er Sirola seedet nr. 12 og når tredje runde. På Wimbledon blir Pietrangeli-Sirola (seedet nr. 2) slått av australierne Rod Laver og Bob Mark , og når minst semifinalen for fjerde år på rad [4] . I entall når Sirola 16-delsfinalen [4] . I Davis Cup er Sirola igjen eier også i singelen. Italia tar hevn på Belgia, takket være den doble Pietrangeli-Sirola-seieren over Brichant-Washer (6-2, 6-3, 6-4). Sirola vinner den første kampen og taper deretter med Brichant med resultatet. I kvartfinalen er Sør-Afrika også overgått 4-1 (Sirola slår Vermaak og taper deretter, med resultatet, mot Abe Segal), Frankrike og Spania. Sirola vinner de to åpningssinglene og deretter vinner den åpenbare doble. Dessverre, i intersone-semifinalen, er det australske hinderet nok en gang uoverkommelig: Sirola kan ikke gjøre noe mot Laver og Fraser, samt i double mot Fraser-Emerson (1-4 sluttresultatet) [8] . Ved "absolutt" når Sirola finalen i singlene, men tittelen går til Pietrangeli. På den annen side er det ingen historie i doublene, som de to vinner for femte gang på rad, og Sirola vinner mixed double-tittelen for andre gang, sammen med Silvana Lazzarino .
OL-året 1960 startet bra for doble Pietrangeli-Sirola som vant Palermo-turneringen på Robert Howe og Abe Segal. På Internazionali d'Italia når Pietrangeli og Sirola finalen med de uunngåelige Roy Emerson og Neale Fraser, og selv om det bare er for statistikken og like fortjeneste, vinner de trofeet. Kampen er faktisk suspendert på grunn av resultatet 3-6, 7-5, 2-6, 11-11 og vil ikke bli gjenopptatt. Det er imidlertid den eneste gangen at en dobbel helt bestående av italienske spillere (selv om den ene var født i Tunis; den andre i Rijeka) fullførte Internazionali d'Italia uten tap. I entall når Sirola kvartfinalen, hvor han blir beseiret av chileneren Luis Ayala. På Internationals of France er ikke Sirola seedet, men oppnår bragden å nå semifinalen i singelturneringen. Han slår den ene etter den andre dansken Ulrich, den store Roy Emerson, husidolet Pierre Darmon , amerikaneren Barry MacKay nyvinnende på Foro Italico, men finner igjen en uoverstigelig hindring i Luis Ayala. Turneringen er vunnet av Pietrangeli, og på en stund ville vi ikke hatt en hel-italiensk finale på Roland Garros [10] . I double er Pietrangeli-Sirola seedet n. 4, men taper i andre runde av amerikaneren Dennis Ralston og meksikaneren Rafael Osuna , som deretter vinner turneringen. I oktober vant Pietrangeli-Sirola Messina International Tournament for andre gang. Italias ledende rolle i Davis Cup er spennende . I Budapest slo Ungarn Ungarn 3-2 og Chile i Torino , med Sirolas avgjørende poeng i den siste av fem kamper. Klar seier over Storbritannia , på Wimbledons gress for 4-1 (seier til Sirola i åpningen over Davies og deretter i double). Finalen i den europeiske sonen, borte mot Båstad , vinner Italia igjen 3-2 over Sverige, med Sirola som vinner det avgjørende poenget mot Ulf Schmidt , etter å ha bidratt til dobbeltseieren over Lundquist-Schmidt. Dette fører til intersonefinalen, som spilles på gresset til Perth (Australia), mot USA . Den første dagen leder USA 2-0, med Buchholz seire over Sirola og MacKay over Pietrangeli (13-11 i femte sett). I double er det ingenting å gjøre for amerikanerne Buchholz og McKinley mot vår Pietrangeli-Sirola (seier 13-11 i fjerde sett). På den siste dagen slår Pietrangeli Buchholz i fem tette sett, men det avgjørende poenget oppnås av Orlando Sirola, som slår n. 1 USA Barry MacKay i tre sett (9-7, 6-3, 8-6). For første gang i historien går Italia inn i Davis Cup-finalen, mot Australia , og det er siden 1937 at denne utfordringen ikke har blitt spilt mellom Australia og USA. Det gir håp om Pietrangeli-Sirola-seier i det viktorianske mesterskapet i Melbourne mot den doble Emerson-Fraser. Men på gresset til Sydney for Italia er det ingenting å gjøre. Sirola mister begge singlene, og denne gangen lar det veletablerte australske paret Emerson-Fraser seg ikke overvinne. 4-1 sluttresultatet for de forsvarende mesterne [8] . Sesongen avsluttes, for Sirola, som for femtende gang vinner tittelen Italias mester med doblingen, sammen med Pietrangeli.
1961, for den doble Pietrangeli-Sirola, åpner med nederlagene i finalen, både i Napoli og på Internazionali d'Italia (omstridt i Torino) igjen av australierne Emerson-Fraser. Hos Roland Garros Sirola er seedet n. 14, men blir eliminert i tredje runde av Barry Phillips-Moore . Da han kom tilbake fra Wimbledon (hvor han når den tredje runden) viser det seg at han har traumer i høyre albue og foreskrevet hvile og røntgentoterapi . Skaden gjenspeiles også i hans deltakelse i Davis Cup hvor han spilte som singelspiller i de to første rundene mot Belgia (seier i åpningen og i double; tap etter resultatet) og mot Tyskland (seier i double og to tap i singelen ). Den tekniske kommisjonen bestemmer seg for å frita ham fra å spille kamper i single, men i double anses det som uunnværlig [11] . Deretter spiller han dobbel med Pietrangeli, og vant både i semifinalen mot Frankrike og i den europeiske finalen mot Sverige. Dette fører til inter-sone-finalen, på Foro Italico, mot USA som presenterer seg med et team med backup. Pietrangeli-Sirola slo Dell og Reed i fire sett og Italia vant 4-1. Dette bringer oss til finalen, for andre gang i italiensk tenniss historie. Men det spilles fortsatt i Australia, i Melbourne hvor, hjemme og på det foretrukne underlaget, Aussies Laver og Emerson og doble Emerson-Fraser virker uslåelige. Den tekniske kommisjonen stilte også med Sirola i entall, og betraktet den som den mest "planteetende" av våre tennisspillere. Det er hans siste opptreden i entall og bidrar ikke til å begrense nederlaget (0-5) [8] . Det utenkelige skjer med de «absoluttene», det er det oppsiktsvekkende nederlaget til dobbeltspilleren Pietrangeli-Sirola ved biskuespillerne Michele Pirro og Sergio Jacobini.
I mars 1962 erklærte Sirola at han forlot konkurranseaktiviteten på slutten av året og at han i løpet av inneværende sesong ville ha spilt utelukkende dobbelt sammen med Pietrangeli og utelukkende i store begivenheter som Davis, Internazionali d'Italia, di Francia og Wimbledon. Forbundet "belønner" ham ved å betro ham omsorgen for ungdomssektoren [12] . Som singelspiller gjør han imidlertid fortsatt mer enn bemerkelsesverdige opptredener, og nådde tredje runde på Internazionali d'Italia - hvor han gir etter foran australieren Martin Mulligan - så vel som i Wimbledon-turneringen . Her rangerer han blant de seksten beste i verden på det gresskledde underlaget, og tapte bare i åttendedelsfinalen mot en mester som Neale Fraser. I Davis Cup Pietrangeli-Sirola slo de representantene for Russland, Ungarn - selv om det bare var i femte sett - og Storbritannia. I den europeiske finalen mot Sverige ble de imidlertid beseiret 9-7 i det femte settet av Lundquist og Schmidt. Det er det første nederlaget etter 27 påfølgende seire mot europeiske motstandere i Davis Cup siden dannelsen av paret (1955) som tapte et sju år ubeseiret løp på det kontinentale området [8] . Liten trøst er returen til seier, i double, ved de absolutte mesterskapene.
I 1963 gjorde Sirola en enkelt opptreden som singelspiller, på Wimbledon-turneringen, hvor han ble eliminert i andre runde av nr. 1 Roy Emerson. En ny skuffelse i Davis Cup. For første gang siden 1936 ble Italia eliminert 4-1 av Spania i første runde. Pietrangeli-Sirola taper mot Manuel Santana og José Luis Arilla på bare tre sett. Det er den siste opptredenen til Sirola i arrangementet. De to vinner imidlertid bronsemedaljen ved Middelhavslekene i 1963 og vinner dobbelttittelen ved de absolutte mesterskapene for åttende gang, og slår rekorden til det legendariske paret Gianni Cucelli -Marcello Del Bello. Overbevist av Pietrangeli spiller Sirola fortsatt double både i 1964 og i 1965-utgaven av "absoluttene", og nådde, med sin mangeårige partner, rekorden med ti nasjonale titler i elleve utgaver av mesterskapene. Så, ved trettisju, henger han til slutt opp racketen.
Mellom 1969 og 1971 var Sirola ikke-spillerkaptein for Davis-landslaget . Han finner et miljø igjen opprørt av kontroverser med et enkelt direktiv: ikke lenger bruk Martin Mulligan , den australske naturaliserte italieneren året før, ansett som ansvarlig for den siste elimineringen av laget.
Sirola fokuserer da på unge mennesker, spesielt når det gjelder sammensetningen av dobbeltspillet som han nå anser som umulig for den trettifem år gamle Pietrangeli. Italieneren-tunisieren tør ikke motsette seg tidenes venn. Mot Belgia stilte Sirola dobbelten Crotta -Marzano, som sto overfor nederlag. Heldigvis vinner Pietrangeli begge singlene og ytterligere to poeng kommer fra singel n. 2 Eugenio Castigliano . I kvartfinalen trimmer de blå en "frakk" til Østerrike (5-0), inkludert dobbeltseieren til de to ungdommene. Semifinalen med Sovjetunionen , i Moskva , viser seg dessverre å være en katastrofe. Italia taper 5-0 og også Crotta-Marzano er beseiret i tre sett til null [13] .
I 1970 fortsatte Sirola i sitt valg om å få unge mennesker til å få erfaring. Av denne grunn er han kreditert for å ha lansert først Adriano Panatta og deretter Tonino Zugarelli i Davis Cup . I første runde, mot Tsjekkoslovakia , stilte Sirola Panatta og Di Domenico. Pietrangeli, for første gang siden 1954, blir ikke kalt opp til å spille, men Italia er eliminert. Panatta slår n. 2 motstander Kukal og, med seieren til dobbel Panatta-Di Domenico, tar Italia ledelsen. Dessverre i den avgjørende kampen blir Di Domenico slått i femte sett til 9-7 av Kukal og Italia blir slått ut igjen [8] .
Året etter, i kvartfinalen spilt på rød leire i Zagreb , møter Italia Jugoslavia . Pietrangeli overbeviser Sirola om å la ham spille, men han er helt ute av trening. Deretter. 1 motstander, Željko Franulović , ødelegger ham i tre sett. Mot Boro Jovanović protesterer Panatta mot dommerne for noen påståtte "fotfeil" til motstanderen; så begynner han å krangle med den fiendtlige offentligheten og møtet avbrytes. Sirola hjelper ham ikke. Dagen etter taper Panatta stygt. Senere, sammen med Di Domenico og igjen i kontrovers med publikum, taper han også dobbelt. De to siste irrelevante kampene, med et resultat anskaffet til fordel for Jugoslavia, er vunnet av en rørende Pietrangeli og nykommeren Tonino Zugarelli . Da han kom tilbake til Italia, ber Sirola om og oppnår diskvalifikasjon av Panatta "for oppførselen som har kompromittert prestasjonen hans, og skadet forsvaret av de nasjonale fargene". Saken ender i " La Domenica Sportiva " som tar forsvaret til tennisspilleren [14] . På slutten av året forlot Sirola benken til ikke-spiller-kaptein for landslaget.
Han hadde et rykte som en veldig lat tennisspiller. I turneringer, ifølge Pietrangeli, drev han bare med start fra semifinalen, bare for å prestere bedre enn sin doublepartner [15] . Nesten 2 meter høy hadde han kraftige skudd som gjorde at han kunne implementere et godt angrepsspill, avhengig av flygende skudd under nettet. Dens feil var den ikke store hastigheten i sideforskyvninger. Gianni Clerici skriver om hamː «Hans naturlige talent var enormt, og selv om konklusjonene, i tennis, alltid er risikable, tror jeg at den slags klokketårn kunne ha blitt en annen Tilden som kom på jobb. Backhanden klarte dessverre aldri å konkurrere med en herlig østlig forehand , og med en enda mer løs og voldsom serve." [16] .
| Nei. | År | Turnering | Flate | Motstander i finalen | Score |
| 1. | 1952 | Bordighera-turnering, Bordighera | Leire | Michele Pirro | 6-2, 8-6 |
| 2. | 1954 | Bielefeld internasjonale turnering, Bielefeld | Leire | Butch Buchholz | 12-10, 3-6, 6-2, 6-2 |
| 3. | 1954 | Nürnberg internasjonale turnering, Nürnberg | ? | Stefan I. Laszlo | 6-3, 6-1, 6-3 |
| 4. | 1955 | Pedavena internasjonale turnering, Pedavena | Leire | Tony Mottram | 0-6, 6-4, 6-3, 7-5 |
| 5. | 1956 | Internasjonale i Uruguay, Montevideo | Leire | Sven Davidson | 2-6, 6-3, 9-7 |
| 6. | 1957 | Napolitansk mesterskap , Napoli | Leire | Luis Ayala | 4-6, 6-4, 7-5, 3-6, 6-3 |
| 7. | 1957 | Internasjonal turnering i Viareggio, Viareggio | Leire | Nicola Pietrangeli | 5-7, 6-1, 6-1, 3-6, 6-2 |
| 8. | 1958 | Internasjonale i Hellas , Athen | Leire | Sven Davidson | 4-6, 6-4, 6-1, 6-8, 8-6 |
| 9. | 1958 | Internationals of Bavaria , München | Leire | Luis Ayala | 3-6, 7-5, 1-6, 11-9, 6-4 |
| Nei. | År | Turnering | Flate | Motstander i finalen | Score |
| 1. | 1953 | Menton International Tournament, Menton | Leire | Bernard Bartzen | 6-2, 7-5, 6-2 |
| 2. | 1954 | Lyon internasjonale turnering, Lyon | Innendørs | Bernard Destremau | 6-2, 7-5, 6-1 |
| 3. | 1954 | Le Touquet internasjonale turnering, Le Touquet | Innendørs | Budge Patty | 6-3, 6-4 |
| 4. | 1954 | Istanbul internasjonale turnering , Istanbul | Leire | Wladyslaw Skonecki | 1-6, 4-6, 6-2, 6-3, 6-0 |
| 5. | 1954 | Albert Canet Cup, Paris | Innendørs | Budge Patty | 6-4, 9-7, 6-4 |
| 6. | 1954 | Swiss Indoors , Genève | Innendørs | Budge Patty | 1-6, 6-3, 10-12, 6-1, 7-5 |
| 7. | 1955 | Wiesbaden-turneringen , Wiesbaden | Leire | Nicola Pietrangeli | 6-1, 4-6, 6-3, 8-6 |
| 8. | 1955 | Innendørs German Internationals , Köln | Innendørs | Giuseppe Merlo | 1-6, 4-6, 6-3, 1-6, 6-3 |
| 9. | 1956 | Innendørs Tyskland Internationals , Köln (2) | Innendørs | Torsten Johansson | 6-1, 6-2, 6-3 |
| 10. | 1956 | Internationals of Germany , Hamburg | Leire | Lew Hoad | 6-2, 5-7, 6-4, 6-3 |
| 11. | 1957 | Messina-turnering, Messina | Leire | Giuseppe Merlo | 6-1, 7-5, 4-6, 0-6, 6-3 |
| 12. | 1959 | Tournament of Ortisei, Ortisei | Leire | Mike Davis | 4-6, 7-9, 6-3, 7-5, 6-2 |
| 1. 3. | 1960 | Internationals of Chile, Santiago de Chile | Leire | Luis Ayala | 7-5, 4-6, 6-1 |
| 14. | 1960 | Cannes-turnering, Cannes | Leire | István Gulyás | 1-6, 6-2, 6-4, 6-2 |
| 15. | 1960 | Internasjonal turnering i Viareggio, Viareggio | Leire | Giuseppe Merlo | 6-4, 6-3, 6-1 |
| 16. | 1962 | Internasjonal turnering i Viareggio, Viareggio | Leire | Roy Emerson | 8-6, 7-5, 6-2 |
| Nei. | År | Turnering | Flate | Selskap | Motstander i finalen | Score |
| 1. | 1955 | Messina internasjonale turnering, Messina (1) [18] | Leire | Nicola Pietrangeli | Fausto Gardini Antonio Maggi |
0-6, 6-3, 6-2, 6-4 |
| 2. | 1958 | Internasjonale mesterskap på Sicilia , Palermo | Leire | Nicola Pietrangeli | Mervyn Rose Warren Woodcock |
7-5, 3-6, 7-5, 7-5 |
| 3. | 1958 | Napolitansk mesterskap , Napoli | Leire | Nicola Pietrangeli | Mervyn Rose Warren Woodcock |
4-6, 6-3, 6-4, 6-1 |
| 4. | 1959 | Internationals of France , Paris | Leire | Nicola Pietrangeli | Roy Emerson Neale Fraser |
6-3, 6-2, 14-12 |
| 5. | 1960 | Internasjonale mesterskap på Sicilia , Palermo (2) | Leire | Nicola Pietrangeli | Robert Howe Abe Segal |
10-8, 4-6, 6-3, 7-5 |
| 6. | 1960 | Internazionali d'Italia , Roma | Leire | Nicola Pietrangeli | Roy Emerson Neale Fraser |
3-6, 7-5, 2-6, 11-11 (suspendert) |
| 7. | 1960 | Messina internasjonale turnering, Messina (2) [19] | Leire | Nicola Pietrangeli | Michele Pirro Sergio Jacobini |
? |
| 8. | 1960 | Viktorianske mesterskap, Melbourne | Gress | Nicola Pietrangeli | Roy Emerson Neale Fraser |
6-2, 6-4, 4-6, 6-4 |
| Nei. | År | Turnering | Flate | Kompis | Motstander i finalen | Score |
| 1. | 1954 | Internasjonale mesterskap på Rivieraen, Menton | Leire | Nicla Best | Shirley Bloomer Gerry Oakley |
6-3, 6-4 |
| 2. | 1954 | Genoa internasjonale turnering, Genova | Leire | Elaine Watson | Patricia Ward Fausto Gardini |
2-6, 6-3, 6-4 |
| 3. | 1954 | Milano internasjonale turnering, Milano | Leire | Nicla Best | Silvana Lazzarino Giorgio Fachini |
6-4, 4-6, 6-2 |
| 4. | 1956 | Internasjonale mesterskap på Sicilia , Palermo | Leire | Althea Gibson | Thelma Long Bitti Bergamo |
4-6, 3-6, 6-1 |
| 5. | 1956 | Napolitansk mesterskap , Napoli | Leire | Althea Gibson | Thelma Long Luis Ayala |
4-6, 9-7, 7-5 |
| 6. | 1956 | Genoa internasjonale turnering, Genova (2) | Leire | Althea Gibson | Thelma Long Luis Ayala |
6-4, 1-2 rit. |
| 7. | 1959 | Napolitansk mesterskap , Napoli (2) | Leire | Renee Schuurman | Yola Ramírez Trevor Facutt |
6-2, 6-1 |
| Nei. | År | Turnering | Flate | Selskap | Motstander i finalen | Score |
| 1. | 1955 | Napolitansk mesterskap , Napoli | Leire | Nicla Best | Totta Zehden Giorgio Fachini |
7-5, 6-1 |
| 2. | 1957 | Internationals of Germany , Hamburg | Leire | Renée Schuurman | Edda Buding Mervyn Rose |
6-4, 6-0 |
| 3. | 1957 | Baden Baden-turnering, Baden Baden | Leire | Edda Buding | Rosie Reyes Don Candy |
7-5, 6-3 |
| 4. | 1958 | New South Wales Internationals , Sydney | Gress | Thelma Long | Sandra Reynolds Price Bob Mark |
6-4, 7-5 |
| 5. | 1959 | Internasjonale mesterskap på Sicilia , Palermo | Leire | Renee Schuurman | Yola Ramírez Trevor Fancutt |
6-4, 6-3 |
| Gullmedalje for atletisk tapperhet | |
| "For eksepsjonelle meritter Art. 2 i forordningen (Dobbelt og enkelt) [25] " - Roma , 1963 |