I dagens verden har Oppenheimer (film) blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra profesjonelle til amatører, Oppenheimer (film) vekker nysgjerrighet og debatt på ulike områder. Med en rik og variert historie har Oppenheimer (film) betydelig påvirket samfunnet og måten vi tilnærmer oss ulike aspekter av livet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og aspekter knyttet til Oppenheimer (film), med sikte på å gi en helhetlig og berikende visjon om dette temaet.
Oppenheimer | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Generell informasjon | |||
Genre | Periode,[1] film basert på bøker,[2] biografi,[1] thriller,[1] episk film, drama | ||
Utgivelsesår | 2023 | ||
Nasjonalitet | USA, Storbritannia | ||
Lengde | 180 min.[1][3] | ||
Språk | Engelsk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Christopher Nolan[4] ![]() | ||
Manus | Christopher Nolan ![]() | ||
Tema | Robert Oppenheimer, Mccarthyisme, hovedforhandling, atombombe, Manhattanprosjektet, Oppenheimer security hearing | ||
Basert på | American Prometheus[5] ![]() | ||
Produsent(er) | Christopher Nolan,[1] Charles Roven,[1] Emma Thomas[1] | ||
Musikk | Ludwig Göransson ![]() | ||
Foto | Hoyte van Hoytema ![]() | ||
Klipp | Jennifer Lame ![]() | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Cillian Murphy,[4] Robert Downey jr.,[1] Matt Damon,[1] Emily Blunt,[1] Florence Pugh, Rami Malek,[1] Benny Safdie, Josh Hartnett,[1] Dane DeHaan, Jack Quaid,[1] Matthew Modine,[1] Dylan Arnold,[1] Alden Ehrenreich,[1] David Krumholtz, Michael Angarano,[1] Kenneth Branagh,[1] David Dastmalchian,[1] Jason Clarke,[1] Louise Lombard,[1] Scott Grimes, Christopher Denham, James D'Arcy, Guy Burnet,[1] Josh Peck,[1] Harrison Gilbertson, Emma Dumont,[1] Matthias Schweighöfer,[1] Gustaf Skarsgård,[1] Devon Bostick,[1] Alex Wolff,[1] Tony Goldwyn,[1] Trond Fausa Aurvåg, Gary Oldman,[1] Josh Zuckerman, Olivia Thirlby, Casey Affleck,[1] Olli Haaskivi, James Remar,[1] David Rysdahl, Tom Conti, Jefferson Hall, Macon Blair, Harry Groener, Jack Cutmore-Scott, Gregory Jbara, Tim DeKay, James Urbaniak, Rory Keane, Danny Deferrari, Máté Haumann, Hap Lawrence, Kurt Koehler, John Gowans, Tom Jenkins, Jessica Erin Martin, Ronald Auguste, Will Roberts, Pat Skipper, Troy Bronson ![]() | ||
Annen informasjon | |||
Filmformat | 2,2:1 | ||
Farve/s.hv | Farger | ||
Filmselskap | Atlas Entertainment, Syncopy Inc., Universal Pictures ![]() | ||
Distributør(er) | Universal Pictures UIP-Dunafilm (Ungarn)[6] Max | ||
Budsjett | 100 000 000 USD ![]() | ||
Totalomsetning | 955 300 000 USD[7][8] ![]() | ||
Premiere(r) | 21. juli 2023 (utgivelsessted: USA, Canada, Storbritannia, Irland, Taiwan)[9] 20. juli 2023 (utgivelsessted: Ungarn, Hongkong, Macao, Marokko)[6] 23. august 2023 (utgivelsessted: Italia)[10] 11. august 2023 (utgivelsessted: Vietnam) | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Golden Globe Award for beste dramafilm (2023)[11]
Oscar for beste film (2024) (tema for: Den 96. Oscar-utdelingen)[12] British Academy Film Award for beste film (2024) Oscar for beste regi (2024) (vinner: Christopher Nolan, tema for: Den 96. Oscar-utdelingen)[13] Oscar for beste mannlige hovedrolle (2024) (vinner: Cillian Murphy, tema for: Den 96. Oscar-utdelingen) Oscar for beste mannlige birolle (2024) (vinner: Robert Downey jr., tema for: Den 96. Oscar-utdelingen) | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb Offisielt nettsted (en) |
Oppenheimer er en amerikansk film fra 2023 regissert av Christopher Nolan.[14][15]
I motsetning til de fleste filmer som spilles inn i vår tid, er Oppenheimer innspilt på analog film.[16] Etter digitaliseringen av film skulle egentlig Kodak legge ned produksjonen av filmruller. Men i lag med flere andre regissører fikk Nolan igjennom en avtale, så produksjonen fortsatte, for Nolan mener man ikke får samme billedkvalitet digitalt.[17]
Den norske skuespilleren Trond Fausa spiller George Kistiakowski.[18]
En ung, briljant J. Robert Oppenheimer sliter med arbeidet sitt ved Cavendish Laboratory under Patrick Maynard Stuart Blackett, en krevende veileder, som Oppenheimer skal ha lagt igjen ett forgiftet eple til. En tilreisende Niels Bohr spiser nesten dette eplet, men Oppenheimer forhindrer dette i tide. Etter å ha fullført sin doktorgrad i fysikk ved Georg-August-Universität Göttingen, vender Oppenheimer tilbake til USA, og er interessert i forskning på kvantefysikk. Han begynner å undervise ved University of California, Berkeley, mens han også dedikerer tid til California Institute of Technology. Underveis møter han en rekke betydelige skikkelser som Ernest Lawrence, nobelprisvinneren fra 1939. Oppenheimer innleder også et romantisk forhold til Jean Tatlock, et medlem av USAs kommunistiske parti, frem til hun begår selvmord.
Oppenheimer møter også biolog og tidligere kommunist Katherine Puening, som han senere gifter seg med. General Leslie Groves henvender seg til Oppenheimer, og ber om hans engasjement i utviklingen av atombomben, kjent som Manhattanprosjektet, men først etter at Oppenheimer har forsikret om at han ikke har noen sympatier for kommunismen. Oppenheimer setter snart sammen et team av forskere for å lage atombomben og gjennomfører tester i Los Alamos, New Mexico. Han håper at dette kan redde verden, til tross for hans bekymringer om de potensielle globale konsekvensene. Det skal spesielt ha vært nazistene, og deres antisemittisme, som skal ha drevet den jødiske Oppenheimer.
Men når Tyskland overgir seg under andre verdenskrig, begynner noen av prosjektets forskere å stille spørsmål ved atombombens betydning. Prosjektet fortsetter imidlertid uansett, og Trinityprøvesprengningen finner sted i juli 1945. Testen viser seg snart å være vellykket, og USAs president Harry S. Truman tar beslutningen om å slippe atombomber over Hiroshima og Nagasaki i Japan. Men de enorme ødeleggelsen forårsaket av disse bombingene blir møtt med avsky fra Oppenheimer. Men Truman misliker Oppenheimers følelsesmessige tilstand, og oppfatter dette som en svakhet. På et tidspunkt diskuterer Oppenheimer og den anerkjente fysikeren Albert Einstein de vidtrekkende implikasjonene av atomvåpen, og den store kunnskapsbyrden de bærer.
I de påfølgende årene blir Oppenheimer en ivrig talsmann mot videre kjernefysisk utvikling, spesielt opprettelsen av hydrogenbomben. Men Oppenheimers holdninger blir imidlertid ansett som problematiske under det vanskelige klimaet under den kalde krigen med Sovjetunionen. Lewis Strauss, medlem av den amerikanske Atomic Energy Commission bærer også et personlig nag til Oppenheimer, og ønsker å fjerne Oppenheimer fra all hans politiske innflytelse. Oppenheimers sikkerhetsgodkjenning blir deretter tilbakekalt, og hans tidligere bånd til kommunismen fører til at hans innflytelse synker dramatisk. I sine senere år mottar Oppenheimer Enrico Fermi-prisen fra daværende visepresident Lyndon B. Johnson, som en gest for politisk rehabilitering av Oppenheimer.