Operasjon Ocean Shield

I dag er temaet Operasjon Ocean Shield av stor betydning og interesse for mange mennesker rundt om i verden. Enten det er et historisk aspekt, en relevant personlighet, et teknologisk fremskritt eller et hvilket som helst annet tema, har Operasjon Ocean Shield fanget oppmerksomheten til et bredt publikum. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden ulike aspekter knyttet til Operasjon Ocean Shield, og analysere dens innvirkning, relevans og mulige implikasjoner for fremtiden. Fra sin opprinnelse til sin nåværende innflytelse er Operasjon Ocean Shield et tema som ikke etterlater noen likegyldige og fortjener å bli nøye undersøkt. Bli med oss ​​på denne oppdagelses- og undersøkelsesreisen om Operasjon Ocean Shield.

En piratbåt er stukket i brann av USS «Farragut» 31. mars 2010 som ledd i Operasjon Ocean Shield
Kartet viser utstrekningen av sjørøvervirksomhet utenfor Afrikas horn fra 2005 til 2010
Det danske kommandostøtteskipet «Absalon» tjenestegjorde i Operasjon Ocean Shield fra november 2009 til mars 2010

Operasjon Ocean Shield var en flernasjonal flåteoperasjon gjennomført av NATO fra 2009 til 2016[1] for å beskytte handelsskip fra angrep av sjørøvere i Adenbukta og utenfor Afrikas horn. Flåtestyrken bisto etter forespørsel fra De forente nasjoner (FN) med beskyttelse av forsyningsskip som leverte livsnødvendigheter i Mogadishu i Somalia. Operasjonen ble gjennomført med skip fra forskjellige NATO-land, vanligvis fem skip fra like mange land. Flåtestryken roterte med en turnus på fem–seks måneder.

Bakgrunn

NATO satte i 2008 inn skip i området etter forespørsel fra FN. Innsatsen, med navnet Operasjon Allied Provider, eskorterte blant annet skip fra Verdens matvareprogram og ble avløst av Operasjon Atalanta, drevet av EU. I mars 2009 var en ny NATO-styrke på plass, denne gang med navnet Operasjon Allied Protector.[2] I tillegg til bekjempelse av sjørøveri vektla operasjonen også samarbeid med myndighetene i regionen for å styrke deres kapasitet til å bekjempe sjørøveri.[3] I utgangspunktet manglet det avtaler med landene i regionen om rettsforfølgelse av tilfangetatte, noe som medførte at sjørøvere som ble tatt, måtte settes fri igjen.[2]

Operasjon Ocean Shield ble iverksatt i september 2009 etter vedtak i Det nordatlantiske råd 17. august 2009.[2] Den erstattet Operasjon Allied Protector. Styrken skal forsvare skipstrafikk mot angrep fra sjørøvere og avskrekke slike angrep. I 2012 ble Operasjon Ocean Shield forlenget til utgangen av 2014.[4] Etter ytterligere forlengelse var operasjonen over 15. desember 2016.[5]

EUs Operasjon Atalanta foregikk parallelt med NATOs operasjon. Andre land deltar i kampen mot sjørøveri under USAs ledelse i Combined Task Force-151.

Styrke og operasjonsområde

Orlogsfartøyene som inngikk i Operasjon Ocean Shield var basert på NATOs stående flåtegrupper, Standing NATO Maritime Group 1 og Standing NATO Maritime Group 2. Det to gruppene roterte på oppdraget. To til fem skip inngikk i styrken, oftest fem.[4] Ett av fartøyene i styrken fungerte som kommandofartøy. I tillegg til skip, var også overvåkingsfly satt inn for å patruljere havområdene.

Flåtestyrken opererte utenfor Afrikas horn, i Rødehavet og Adenbukta, det vestlige Indiahavet sør til Madagaskar og østover til Hormuzstredet og Arabiahavet til havet utenfor India og Maldivene.[4]

Den daglige ledelsen av operasjonen var ivaretatt av Maritime Command Headquarters i Northwood i Storbritannia.[2] NATO Shipping Centre ivaretok forbindelsen til rederiene og skipsfartsnæringen.[6]

Bidrag

Norge

Norske myndigheter satte i september 2011 inn et orionfly i operasjonen for en periode på tre måneder.[7] Flyet drev maritim overvåkning av havområdet utenfor Somalia fra basen Camp Skare på flyplassen ved hovedstaden på Seychellene.[8][9]

I andre halvdel av 2013 deltok den norske fregatten KNM «Fridtjof Nansen» i operasjonen som flaggskip, [10] det vil si kommandofartøy. Fregatten var med fra 7. juni til 7. desember 2013.[11] Dette var første gang Norge ledet en slik NATO-flåtestyrke.[12]

Referanser

  1. ^ «Pirater får ikke frit spil». www2.forsvaret.dk. Arkivert fra originalen 26. desember 2016. Besøkt 22. desember 2016. 
  2. ^ a b c d van Ginkel, Bibi og Frans-Paul van der Putten (red.): International Response to Somali Piracy. Challenges and Opportunities, Leiden: Brill Academic Publishers, 2010, s. 76–77.
  3. ^ Marley, David F.: Modern Piracy. A Reference Handbook, Santa Barbara: ABC-CLIO, 2010, s. 222.
  4. ^ a b c «MARCOM Factsheet. Operation Ocean Shield» Arkivert 3. oktober 2015 hos Wayback Machine., Maritime Command, MARCOM, NATO. Besøkt 15. mai 2013.
  5. ^ «Counter-piracy operations (Archived)», NATO, 19. desember 2016. Lest 22. desember 2016.
  6. ^ Kraska, James: Contemporary Maritime Piracy. International Law, Strategy, and Diplomacy at Sea, Santa Barbara: ABC-CLIO, 2011, s. 120.
  7. ^ «Adenbukta» Arkivert 27. september 2011 hos Wayback Machine., forsvaret.no, 13. september 2011. Besøkt 14. september 2011.
  8. ^ «Det norske forsvaret i farlig piratkamp i Somalia», NRK, 28. september 2011.
  9. ^ «Norsk militærleir i sydhavsparadis», Aftenposten, 28. september 2011. Besøkt 15. mai 2013
  10. ^ «Gjer seg klare for nytt piratoppdrag», NRK, 13. mai 2013. Besøkt 15. mai 2013.
  11. ^ «Norsk bidrag i Adenbukta» Arkivert 22. mai 2013 hos Wayback Machine., forsvaret.no.
  12. ^ «Norsk fregatt skal lede kampen mot pirater», Bergens Tidende, 13. mai 2013. Besøkt 15. mai 2013

Eksterne lenker