Ole Martin Høystad

I dagens artikkel ønsker vi å ta opp temaet Ole Martin Høystad, et tema som har vært gjenstand for debatt og diskusjon i nyere tid. Ole Martin Høystad er et tema av stor relevans i dagens samfunn, siden det påvirker mange mennesker i ulike aspekter av livet deres. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene knyttet til Ole Martin Høystad, og tilby en detaljert og analytisk visjon som lar leseren bedre forstå viktigheten og virkningen av dette emnet i dag. Ved å utforske ulike perspektiver og argumenter har vi som mål å gi et bredt og fullstendig syn på Ole Martin Høystad, og dermed bidra til berikelse av kunnskap om dette svært relevante temaet.

Ole Martin Høystad
Født16. nov. 1947[1]Rediger på Wikidata (77 år)
BeskjeftigelseLitteraturviter, kulturhistoriker Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetNorge

Ole Martin Høystad (født 1947) er professor emeritus i tverrfaglige kulturstudier ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) (tidligere Telemark distriktshøgskole), der han var fra 1979.

Karriere

Ole Martin Høystad er opprinnelig litteraturviter og tok i 1989 den første norske doktorgraden på Olav Duuns diktning med avhandlingen Odin i Juvikfolke: Olav Duuns språk og menneskesyn (Oslo: Aschehoug 1987). Han har siden arbeidet tverrfaglig med basis i litteratur, filosofi, idé- og kulturhistorie. Han har deltatt i å etablere tverrfaglige kulturstudier som egen studie- og forskningsdisiplin i Norge i tradisjonen etter britiske cultural studies, og ble professor i disiplinen da hovedfag, senere master, i tverrfaglige kulturstudier ble opprettet ved Høgskolen i Telemark i 1999.[trenger referanse] Han er medforfatter av den første nordiske innføringsboken i disiplinen, Nye kulturstudier: En innføring (2008).

Et resultat av hans tverrfaglige forskning er Hjertet – En kulturhistorie (2003 og 2011), om hjertets symbolske betydning i forskjellige kulturer. Boken er utgitt i 19 land.[2]

Høystad-saken

Høystad ble i 1973 av Eidsivating lagmannsrett dømt til syv års ubetinget fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen som følge av sin rolle i infiltrasjonen av Norges ambassade i Moskva.[3][4] Saken fikk stor medieomtale i 1970-årene, og i dommen het det at domfelte har «krenket de plikter og den lojalitet han hadde overfor sitt land, med skadefølger som i en gitt situasjon kunne vært katastrofale».[5][6] Han utdannet seg i litteraturvitenskap mens han satt i fengsel.[7]

Bibliografi

  • 1987: Odin i Juvikfolke: Olav Duuns språk og menneskesyn.[8]
  • 1994: Det menneskelege og naturen: Innføring i filosofisk antropologi.
  • 1998: Bildeunivers eller bilde av universet? Per Højholts poetiske Praksis.
  • 2003: Hjertets kulturhistorie: Frå antikken til vår tid
    • 2011: Hjertet – En kulturhistorie (revidert og utvidet 2. utgave)
  • 2008: Nye kulturstudier: En innføring (medforfatter)
    • 2010: Nye kulturstudier: Teorier og temaer (medforfatter, revidert dansk utgave)
  • 2016 Sjelens betydning En kulturhistorie ISBN 9788203296338

Referanser

  1. ^ Allkunne, «Ole Martin Høystad», besøkt 20. november 2021
  2. ^ Cultural History Of The Heart; norla.no
  3. ^ Heradstveit, Per Øyvind (1973). Hemmelige tjenester: etterretning, spionasje og overvåking. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203059422. 
  4. ^ Bergfald, Odd (1975). KGB operasjon Norge. Oslo: Hjemmenes forlag. ISBN 8270061514. 
  5. ^ Dommen over Ole Martin Høistad i Gudbrandsdølen 1973.04.11 s. 1
  6. ^ Synstnes, Hans Morten (2016). Den innerste sirkel. Den militære sikkerhetstjenesten 1945–2002. Oslo: Dreyers forlag. s. 362–363. ISBN 978-82-8265-169-1. 
  7. ^ Høystad tok god eksamen i Gudbrandsdølen 1972.12.16 s. 1
  8. ^ Einar Vannebo (1988). « Odin i Juvikfolke: Olav Duuns språk og menneskesyn». Edda : nordisk tidsskrift for litteraturforskning. Oslo: Universitetsforl. s. 274-279. 

Eksterne lenker