I dagens artikkel ønsker vi å ta opp temaet Ole Martin Høystad, et tema som har vært gjenstand for debatt og diskusjon i nyere tid. Ole Martin Høystad er et tema av stor relevans i dagens samfunn, siden det påvirker mange mennesker i ulike aspekter av livet deres. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene knyttet til Ole Martin Høystad, og tilby en detaljert og analytisk visjon som lar leseren bedre forstå viktigheten og virkningen av dette emnet i dag. Ved å utforske ulike perspektiver og argumenter har vi som mål å gi et bredt og fullstendig syn på Ole Martin Høystad, og dermed bidra til berikelse av kunnskap om dette svært relevante temaet.
Ole Martin Høystad | |||
---|---|---|---|
Født | 16. nov. 1947[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Litteraturviter, kulturhistoriker ![]() | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Norge |
Ole Martin Høystad (født 1947) er professor emeritus i tverrfaglige kulturstudier ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) (tidligere Telemark distriktshøgskole), der han var fra 1979.
Ole Martin Høystad er opprinnelig litteraturviter og tok i 1989 den første norske doktorgraden på Olav Duuns diktning med avhandlingen Odin i Juvikfolke: Olav Duuns språk og menneskesyn (Oslo: Aschehoug 1987). Han har siden arbeidet tverrfaglig med basis i litteratur, filosofi, idé- og kulturhistorie. Han har deltatt i å etablere tverrfaglige kulturstudier som egen studie- og forskningsdisiplin i Norge i tradisjonen etter britiske cultural studies, og ble professor i disiplinen da hovedfag, senere master, i tverrfaglige kulturstudier ble opprettet ved Høgskolen i Telemark i 1999.[trenger referanse] Han er medforfatter av den første nordiske innføringsboken i disiplinen, Nye kulturstudier: En innføring (2008).
Et resultat av hans tverrfaglige forskning er Hjertet – En kulturhistorie (2003 og 2011), om hjertets symbolske betydning i forskjellige kulturer. Boken er utgitt i 19 land.[2]
Høystad ble i 1973 av Eidsivating lagmannsrett dømt til syv års ubetinget fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen som følge av sin rolle i infiltrasjonen av Norges ambassade i Moskva.[3][4] Saken fikk stor medieomtale i 1970-årene, og i dommen het det at domfelte har «krenket de plikter og den lojalitet han hadde overfor sitt land, med skadefølger som i en gitt situasjon kunne vært katastrofale».[5][6] Han utdannet seg i litteraturvitenskap mens han satt i fengsel.[7]