Denne artikkelen vil utforske temaet Nysibirøyene i dybden, analysere dets forskjellige aspekter og dets relevans i dag. Nysibirøyene er et tema som har fanget oppmerksomheten til eksperter og samfunnet generelt, og har skapt debatter, refleksjoner og handlinger for å ta det opp. Opp gjennom historien har Nysibirøyene vært gjenstand for studier, forskning og kontroverser, noe som viser dens betydning på ulike områder. Denne artikkelen tar sikte på å analysere og presentere ulike perspektiver på Nysibirøyene, med sikte på å gi en helhetlig og berikende visjon om dette temaet.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Nysibirøyene | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Geografi | |||
Plassering | Polhavet | ||
Areal | 29 900 kvadratkilometer | ||
Administrasjon | |||
Land | Russland | ||
Posisjon | |||
![]() Nysibirøyene 75°16′00″N 145°15′00″Ø | |||
Nysibirøyene (russisk: Новосиби́рские острова eller Novosibirskije Ostrova) er ei øygruppe nord for Sibir, mellom utløpet av elvene Lena og Kolyma.
De egentlige Nysibirøyene, eller Ostrova Anzhu, består av øyene
Sør for disse og nærmere fastlandet ligger Lyakhovskij-øyene, som består av
De små De Long-øyene på til sammen 228 km² ligger nordøst for Nysibirøyene.
De fleste øyene er lave og er dekt av løsmasser. Berggrunen består av kalkstein og leirskifer. Største høyde er 374 moh., på Kotelnyj. Klimaet er strengt arktisk, og bakken er snødekt ni måneder av året. Juli har en gjennomsnittstemperatur på 11°C i innlandet og 4°C ved kysten, mens januartemperaturen ligger på rundt -30°C. Årsnedbøren ligger på 130 mm. Grunnen har permafrost, og overflata har tallrike små innsjøer.