Kotelnijøya

I denne artikkelen vil vi utforske Kotelnijøya fra forskjellige perspektiver, med sikte på å fordype oss i dens betydning, viktighet og anvendelser. På samme måte vil vi analysere implikasjonene som Kotelnijøya har i ulike sammenhenger, enten det er i den personlige, faglige, sosiale eller kulturelle sfæren. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi ta opp ulike aspekter knyttet til Kotelnijøya, med det formål å tilby en helhetlig og berikende visjon om dette temaet. Gjennom refleksjon, analyse og forskning har vi som mål å gi leseren en bredere og mer detaljert forståelse av Kotelnijøya, slik at de kan tilegne seg relevant og nyttig kunnskap for sin personlige og faglige utvikling.

Kotelnijøya
Geografi
PlasseringPolhavet, Laptevhavet, Øst-Sibir-havet
Øygruppe / del avAnzju-øyene
Areal 23 200 kvadratkilometer
Administrasjon
LandRussland
Posisjon
Kart
Kotelnijøya
75°26′20″N 138°49′36″Ø
Kotelnijøya på Commons
Kotelnyjøya
Bunge Land
Faddejevskij

Kotelnijøya (russisk: Остров Котельный) og Faddejevskijøya (О. Фаддеевский) er navn på to deler av ei øy i Nysibirøyene i Russland. De blir ofte oppført som to separate øyer på mange kart. En flat, lavtliggende slette knytter sammen de to delene. Sletten blir kalt Bunge Land (Бунге Земля; Bunge Zemlja).

Som ei enkelt øy er Kotelnij/Bunge/Faddejevskij en av de 50 største øyene i verden.[1] Øyene tilhører republikken Sakha og er nesten helt folketomme.

  • Kotelnijøya utgjør den største delen av gruppen med et areal på 11 665 km². Området er berglendt med det høyeste punktet 374 meter over havet kalt Malakatyn-Tas. Tsjukotsjia er ei elv som renner vestover og munner ut i Laptevhavet. Det totale arealet på hele øya, inkludert Bunge Land og Faddejevskij er 23 165 km².[2]
  • Bunge Land ligger mellom Kotelnij og Faddejevskij og er sandete og flat. Området er på 6 200 km². Siden det meste av landområdet bare varierer i høyde mellom 2 og 12 meter over havet, blr det av og til oversvømt ved stormflo, bortsett fra et lite området sørvest på øya som ligger 11 til 21 meter over havet. Bunge Land er oppkalt etter den russiske zoologen og oppdageren Aleksander von Bunge.[1]
  • Faddejevskij er ei stor halvøy som strekker seg østover. Til tross for halvøyas betydelige størrelse på 5 300 km² er den relativt flat med høyeste punkt bare 65 meter over havet. Faddejevskij er oppkalt etter pelsjegeren Faddehev, som bygde den første bosetningen her.

Geologi

Kotelnijøya består av sedimentære bergarter og sediment fra tidlig paleozoikum til sen kenozoikum. De eldste bergartene er bergarter med forsteininger, kalkstein og dolomitt fra ordovicium til tidlig devonsk tid. Fra nyere devonisk tid fram til karbonsk tid finnes det bergrgarter med innlagret kalkstein, dolomitt, sandstein og konglomerat over det sedimentære laget. Laget fra permtiden og juratiden består av innlagret leirstein, siltstein og sandstein. Alle disse sedimentære bergartene er forkastet og foldet i komplekse antiklinaler og synklinaler, med innslag av tynne ganger av grønnstein.[3][4] Sedimenter fra kvartærtiden til holocen som er fra 1 500 til mer enn 55 000 radiokarbonår gamle ligger under elveterrasser i elvedalene til Balyktakh og Dragotsennaja. Tykk permafrost har utviklet seg i disse avleiringene.[5]

På Bunge Land og den sørvestlige delen av Kotelnyjøya er det relativt løse sedimenter fra tidlig krittid til kvartærtid over foldete og forkastete sedimentære bergarter. De eldste av disse sedimentene er leire, silt og sand fra tidlag krittid som inneholder konglomerat, tuff, tuffaktig sandstein, kull og på toppen rhyolitt. Sedimentene fra sen krittid ligger under elvesand fra eosen til pliocen og inneholder lag av leire, silt, grus, brunkull og forkullet trevirke.[6]

Faddejevskijøya og Bunge Land består av løse sedimenter fra tidlig krittid til kvartærtid. Over disse sedimentene ligger elveleire og lakustrin leire og silt fra eosen som inneholder sjeldne leier av sand, brunkull og grus. I nord går disse sedimentene gradvis over til marin leire med fossile muslinger. Eosensedimentene ligger under fossilholdige, jordsand og marin sand fra oligocen til miocen som inneholder lag av leire, gjørme, grus og brunkull. Dette sandlaget er dannet i elva, innsjøer eller i havet og over denne sanden ligger tilsvarende gjørme, silt og sand fra pliocen.[6]

Overflaten av Faddejevskijøya og Bunge Land består stort sett av avleiringer fra kvartærtiden. Et lag av elve- og innsjøavleiringer fra sen kvartærtid til holocen dekker sentrale og sørlige deler av Faddejevskij. Avleiringene fra mellom - og sen kvartærtid dekker den nordlige delen av øya. Permafrosten er omtrent 400-500 meter tykk. Den sentrale sletta på Faddejevskij har i stor grad blitt endret av termokarstprosesser. Sletten har dype innsnitt etter smelting av permafrosten om sommeren. Mange bajdzjarakher, termokarsthauger, ligger rundt i landskapet. Disse har oppstått som følge av smelting av mangekantede iskiler i permafrosten.[7]

Vegetasjon

Gress og tundra dekker hele Faddejevskij og det meste av Kotelnyj. Tundraen består av lavtvoksende gress, siv, moser, lav og levermoser. Disse plantene dekker det meste av overflaten. Jordsmonnet er typisk fuktig, finkornet og ofte bakkete.[8]

Dvergkratt og urtetundra dekker hele Bunge Land og den østlige delen av Kotelnijøya. Denne typen tundra består av tørr tundra som dekker deler av overflaten (20-80 %). De dominerende plantene er dvergkratt og urter som Dryas spp. og Salix arctica, som er mindre enn 5 cm høye. Lav er også vanlig.[8]

Nærliggende øyer

  • Langt inne i ei bukt på nordsiden av Kotelnyj ligger Skrytyjøya (Ostrov Skrytyj) 75°40′01″N 140°49′59″Ø. Den er 11 km lang og 5,5 km bred.
  • Like nordvest for Bunge Land ligger to øyer, Zjeleznjakovøya (Ostrov Zjeleznjakova), like utenfor det nordvestligste nesset, og øst for nesset ligger Matarøya (Ostrov Matar). Begge øyene er omtrent 5 km lange.
  • Nanosnyjøya 76°16′59″N 140°24′58″Ø er ei lita øy nord for bukta mellom Kotelnyj og Bunge. Den er formet som en C og er bare 4 km lang, men er nevneverdig som den nordligste øya i Nysibirøyene. Ostrov Figurina skal visstnok ligge 30 km øst for Nanosnyj, men holder på å forsvinne på grunn av erosjon og er kanskje alt borte.[9]

Historie

Øya ble offisielt oppdaget av den russiske jegeren Ivan Ljakhov og kjøpmannen Protodjakonov i 1773. I 1770 hdde Ljakhov lagt merke til reinsdyrspor i retning over havisen mot øst. I 1773 oppdaget han og Protodjakonov Ljakohvskijøyene med båt ved å følge retningen av sporene. Videre fra Ljakovskijøyene oppdaget de Kotelnyjøya og oppkalte «Grytøya» etter en kobbergryte som de fant der. Hvem som hadde besøkt Kotelnyj og etterlatt kobbergryta er ukjent.[10] Tidligere er denne øya blitt kalt Thaddeusøya eller Thaddeusøyene på enkelte kart.

Jakov Sannikov foretok flere jakt- og kartekspedisjoner til området mellom 1800 og 1810. På en av disse ekspedisjonene oppdaget han Faddejevskijøya. I 1809-1810 var Sannikov fører for Matvej Gedensjhtroms kartografiske ekspedisjon til Nysibirøyene. Sannikov rapporterte om et «nytt land» han mente å se nord for Kotelnyj i 1811. Dette var opphavet til det myteomspunne Zemlja Sannikova eller Sannikov Land.[10]

I 1886 mente baron Eduard Von Toll at han også hadde sett et ukjent land nord for Kotelnyj og regnet med at det var det såkalte Sannikov land.

Strategisk betydning

Fra 1933 til 1993 var det en viktig base for Nordflåten anlagt på Kotelnijøya, samlokalisert med en arktisk forskningsstasjon. I 2013 ble det vedtatt å gjenopprette basen, ved først å anlegge en midlertidig flystripe kalt Temp. Flystripen ble brukt i september 2013 for å utplassere forsyninger og personell for å betjene russiske sjøstridskrefter i De nysibirske øyene, under flaggskipet slagkrysseren Petr Velikiy.[11] I 2015 var basen ferdig etablert med et standard bygningskompleks kalt Arktikskij Trilistnik.[12]

Referanser

  1. ^ a b anonymous, 1911, New Siberia Archipelago Arkivert 22. desember 2007 hos Wayback Machine.
  2. ^ Store Sovjetiske Leksikon
  3. ^ Kosko, M.K., B.G. Lopatin og V.G. Ganelin, 1990, Major geological features of the islands of the East Siberian og Chukchi Seas and the Northern Coast of Chukotka. Marine Geology. vol. 93, s. 349–367.
  4. ^ Fujita, K. og D.B. Cook, 1990, The Arctic continental margin of eastern Siberia, i A. Grantz, L. Johnson og J. F. Sweeney, eds., s. 289-304, The Arctic Ocean Region. Geology of North America, vol L, Geological Society of America, Boulder, Colorado.
  5. ^ Makejev, V.M., D.P. Ponomareva, V.V. Pitulko, G.M. Tsjernova og D.V. Solovjeva, 2003, Vegetation and Climate of the New Siberian Islands for the past 15,000 Years. Arctic, Antarctic and Alpine Research, vol. 35, no. 1, s. 56-66.
  6. ^ a b Kosko, M.K. og G.V. Trufanov, 2002, Middle Cretaceous to Eopleistocene Sequences on the New Siberian Islands: an approach to interpret offshore seismic. Marine and Petroleum Geology. vol. 19, no. 7, s. 901–919.
  7. ^ Andrejev, A. A., D. M. Petejet, P. E. Tarasov, F. A. Romanenko, L. V. Filimonova og L. D. Sulerzjitskij, 2001, Late Pleistocene Interstadial Environment on Faddeyevskiy Island, East-Siberian sea, Russia. Arctic, Antarctic and Alpine Research. vol. 33, no. 1, s. 28-35,
  8. ^ a b CAVM Team, 2003, Circumpolar Arctic Vegetation Map. Skala 1:7,500,000. Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF) Map No. 1. U.S. Fish and Wildlife Service, Anchorage, Alaska
  9. ^ Figurina Arkivert 20. april 2008 hos Wayback Machine.
  10. ^ a b Mills, W. J., 2003, Exploring polar frontiers: a historical encyclopedia. ABC CLIO Publishers, Oxford, United Kingdom.
  11. ^ Atle Staalesen. «In remotest Russian Arctic, a new Navy base». Barents Observer, 17. september 2013. Arkivert fra originalen 14. oktober 2013. Besøkt 13. november 2013. 
  12. ^ «Take a tour of Russia's giant new Arctic military base» (på engelsk). Newsweek. 18. april 2017. 

Eksterne lenker