International Union of Pure and Applied Chemistry
Denne artikkelen vil ta for seg temaet International Union of Pure and Applied Chemistry, som for tiden har skapt stor interesse og debatt. International Union of Pure and Applied Chemistry er et relevant tema i dagens samfunn, siden det påvirker ulike områder av dagliglivet. Opp gjennom historien har International Union of Pure and Applied Chemistry vært gjenstand for analyse og refleksjon, skapt motstridende meninger og fremkalt en lang rekke reaksjoner. I denne forstand er det avgjørende å analysere International Union of Pure and Applied Chemistry grundig for å forstå dens innvirkning på samfunnet og utforske mulige løsninger eller tilnærminger for å løse dette problemet. For å gi en helhetlig og berikende visjon, vil denne artikkelen samle ulike perspektiver og argumenter knyttet til International Union of Pure and Applied Chemistry, med det formål å tilby et globalt og reflektert blikk på denne problemstillingen.
| International Union of Pure and Applied Chemistry | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Stiftet | 1919 | ||
| Hovedkontor | Zürich | ||
| Medlemskap | Det internasjonale vitenskapsråd Committee on Space Research[1] Joint Committee for Guides in Metrology International Science Council[2] | ||
| Formål | Kjemi | ||
| Motto | Advancing Chemistry Worldwide | ||
| Nettsted | iupac.org (en) | ||
International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC), oversatt Internasjonalt forbund for ren og anvendt kjemi, er en internasjonal ikke-statlig organisasjon dedikert til å fremme kjemi. Det har nasjonale kjemiforbund som sine medlemmer. Det er best kjent som den anerkjente autoriteten i utvikling av standarder for navngivning av grunnstoffene og deres forbindelser gjennom sin Internasjonale Komité for Nomenklatur og Symboler (IUPAC nomenklatur). Det er medlem av Det internasjonale vitenskapsråd (ICSU). Forbundets sekretariat befinner seg i Nord-Carolina, USA. Norge er representert i IUPAC ved Norsk Kjemisk Selskap.
I tillegg til retningslinjer for nomenklatur fastsetter IUPAC retningslinjer for internasjonal stavemåte ved uenigheter. For eksempel avgjorde det at aluminium skal foretrekkes framfor det amerikanske aluminum. Også i spørsmål om andre temaer som atommasser og kjemiutdanning gir IUPAC anbefalinger og utarbeider standarder. IUPAC har siden 1960 utgitt tidsskriftet Pure and Applied Chemistry.
Mange IUPAC-publikasjoner er tilgjengelige via internett. For eksempel den Grønne Boka («Quantities, Units and Symbols in Physical Chemistry, 2. utgave, 1993») kan lastes ned i sin helhet[3]
Et viktig IUPAC-supplement («Recommendations for nomenclature and tables in biochemical thermodynamics, 1994») kan også lastes ned.[4]
Som introduksjonen til den foreslåtte 3. utgave påpeker, kan unnlatelse av å følge de standardiserte enhetene gi katastrofale resultater. Tapet av NASAs Mars Climate Orbiter skjedde som en konsekvens av at man brukte den engelske enheten pound-force istedenfor Newton i programmeringen av styringsprogrammene. IUPAC oppfordrer brukerne av deres Grønne Bok til å «alltid definere uttrykkelig begreper, enheter og symboler som de bruker.»
Se også
Referanser
- ^ cosparhq.cnes.fr
- ^ arkiv-URL web.archive.org, council.science, besøkt 9. oktober 2022
- ^ Quantities, Units and Symbols in Physical Chemistry, 2. utgave, 1993 (pdf) Arkivert 15. februar 2010 hos Wayback Machine. 2005-versjonen (et pågående arbeid) kan også lastes ned.
- ^ Recommendations for nomenclature and tables in biochemical thermodynamics, 1994
Eksterne lenker
- (en) Offisielt nettsted
- (en) IUPAC – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- ACD/ChemSKetch Arkivert 18. oktober 2006 hos Wayback Machine. Frivare som muliggjør generering av IUPAC navn (gratis versjon er begrenset til små strukturer)
- Norsk Kjemisk Selskap
