Norma
Denne artikkelen vil ta for seg temaet Norma, som har fått aktualitet de siste årene på grunn av dets innvirkning på ulike samfunnsområder. Siden fremveksten har Norma vekket interessen til både eksperter og vanlige mennesker, og skapt debatter og refleksjoner rundt dens innflytelse på dagliglivet. Gjennom denne analysen søker vi å tilby en bred og fullstendig visjon av Norma, undersøke dens mange fasetter og utforske implikasjonene den har i den nåværende konteksten. Ved å gjennomgå ulike synspunkter og presentere relevant informasjon, vil vi søke å gi leseren en helhetlig forståelse av Norma og dens betydning i dag.
- For kvinnenavnet, se Norma (navn), eller tidsskriftet for kjønnsforskning Norma (tidsskrift)
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Norma eller En Politikers Kjærlighed, er et drama av Henrik Ibsen som ble offentliggjort anonymt i det satiriske og litterære ukebladet Andhrimner 1. og 8. juni 1851.
Stykket ble skrevet i løpet av en tidagersperiode i mai 1851 som en dramatisk parodi på Vincenzo Bellinis opera Norma, men med rollefigurene fremstilt som sentrale skikkelser i det politiske liv i samtidens Norge. Stykket ble først publisert i bokform i 1909, som en del av Ibsens samlede verker. Norma hadde først verdenspremiere i Trondheim i 1994. Studentersamfundets Interne Teater satte da opp stykket som kunstnerisk innslag under et debattmøte om EU ved Studentersamfundet i Trondhjem.
Ibsen identifiserer på satirisk maner de ulike stortingspolitikerne med skikkelsene fra Bellinis rolleliste.
Rollene
- Norma
- Adalgisa
- Severus
- Ariovist
- Normas og Severus' to sønner
- Kor av druider
- Kor av druidiner
Eksterne lenker
|  | |