Nord-Helgeland prosti
I denne artikkelen skal vi gå dypere inn i Nord-Helgeland prosti og utforske alle dens fasetter. Nord-Helgeland prosti er et tema som har vakt stor interesse i samfunnet i nyere tid, og det er viktig å forstå dets betydning og dets innvirkning på våre liv. I løpet av de neste linjene vil vi analysere opprinnelsen til Nord-Helgeland prosti, dens utvikling over tid og de forskjellige perspektivene som finnes på dette emnet. Vi vil også undersøke dens relevans i dagens verden og hvordan den har påvirket ulike aspekter av samfunnet vårt. Bli med oss på denne oppdagelses- og refleksjonsreisen om Nord-Helgeland prosti.
Nord-Helgeland prosti, inntil 1922 benevnt Nordre Helgeland prosti, er et prosti i Sør-Hålogaland bispedømme. Prostiet har sitt sete i Sandnessjøen.
Sogn i prostiet
- I Alstahaug kommune
- Alstahaug
- Sandnessjøen
- Tjøtta
- I Dønna kommune
- Dønna
- I Herøy kommune
- Herøy
- I Leirfjord kommune
- Leirfjord
- I Lurøy kommune
- Aldersund
- Lurøy
- I Nesna kommune
- Nesna
- I Rødøy kommune
- Rødøy
- Rødøy indre
- I Træna kommune
- Træna
-
Alstahaug kirke fra 1100/1200-tallet. -
Dønnes kirke fra rundt 1200. -
Herøy kirke fra 1100-tallet
Historikk
Prostiet ble opprettet ved kgl.res. av 4. desember 1843, da Helgeland prosti ble delt i Søndre og Nordre Helgeland prostier.[1] Sistnevnte ble allerede i 1864 fradelt de fire indre prestegjeld, som ble tillagt det nye Indre Helgeland prosti:[2]
Kongelig Resolution , den 10de Juni næstefter fra Departementet for Kirke- og Undervisningsvæsenet meddelt Biskoppen i Tromsø Stift, Tromsø Stiftsdirektion og Indre-Departementet, hvorved er bestemt: 1) At Nordre og Søndre Helgelands Provstier i Tromsø Stift deles i følgende tre Provstier: a) Nordre Helgelands Provsti, bestaaende af Alfstadhaug, Herø, Lurø, Næsne og Rødø Præstegjeld; b) Indre Helgelands Provsti, bestaaende af Hemnæs, Mo, Vefsen og Hatfjeldsalens Præstegjelde, samt c) Søndre Helgelands Provsti, bestaaende af Brønø, Bindalen, Vegø og Tjøtø Præstegjeld.
Prestegjeld
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[3]
- Alstahaug (fra middelalderen)
- Herøy (opprettet 1862)
- Dønna (opprettet 1962)
- Nesna (opprettet 1738 som Ytre Ranen)
- Lurøy (opprettet 1822)
- Rødøy (fra middelalderen)
- Meløy (opprettet 1903, overført til Bodø domprosti 1952)
Til Indre Helgeland prosti 1864:
- Hemnes (opprettet 1738 som Indre Ranen)
- Mo (opprettet 1843)
- Wefsen (opprettet 1767)
- Hattfjelldal (opprettet 1862)
Referanser
- ^ Jakobsen, Mikal (1922). Alstahaug kanikgjeld. no#: Eget forlag. s. 297.
- ^ Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m.m., der vedkomme Kongeriget Norges Lovgivning og offentlige Bestyrelse. Christiania: Grøndahl. 1865. s. 123-4.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023.