Nino Rota

I denne artikkelen skal vi fordype oss i temaet Nino Rota, som har skapt stor interesse i dagens samfunn. Opp gjennom historien har Nino Rota spilt en avgjørende rolle på ulike områder, både personlig og faglig. Fra sin opprinnelse til i dag har Nino Rota vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser, og gitt opphav til motstridende meninger og ulike perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Nino Rota, analysere dens innvirkning i ulike kontekster og tilby innsikt som lar oss bedre forstå dens relevans i den moderne verden.

Nino Rota
FødtGiovanni Rota Rinaldi
3. des. 1911[1][2]Rediger på Wikidata
Milano[3][1][4]
Død10. apr. 1979[5][6][1][7]Rediger på Wikidata (67 år)
Roma[8][1]
BeskjeftigelseKomponist, dirigent, lærer, pianist, skuespiller, manusforfatter, filmmusikkomponist, foreleser, musiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedCurtis Institute of Music
IES Manuel Murguía
Conservatorio Giuseppe Verdi
Accademia Nazionale di Santa Cecilia
NasjonalitetKongedømmet Italia (1911–1946)
Italia (1946–1979)
GravlagtCampo Verano
Utmerkelser
6 oppføringer
Oscar for beste komposisjon til en dramafilm (1973) (for verk: Gudfaren 2, tema for: 47th Academy Awards)
Grammy Award for Best Score Soundtrack for Visual Media (1972) (for verk: The Godfather – Original Soundtrack Recording)
Golden Globe Award for Best Original Score (1972) (for verk: Gudfaren)
BAFTA Award for beste filmmusikk (1973) (for verk: Gudfaren)
Sølvbåndet for beste filmmusikk
David di Donatello-prisen for beste filmmusikk
Musikalsk karriere
SjangerOpera,[9] symfoni, Neue Musik, klassisk musikk
InstrumentPiano
Nettstedhttp://www.ninorota.com
IMDbIMDb
Nino Rota på Commons

Giovanni «Nino» Rota (født 3. desember 1911 i Milano, død 10 april 1979 i Roma) var en italiensk komponist, pianist og dirigent, som er kjent for arbeidet filmmusikk. Han er spesielt kjent for samarbeidet med filmregissørene Federico Fellini, Luchino Visconti og Francis Ford Coppola. Blant Nino Rotas mest kjente filmmusikkomposisjoner er temamusikken til Landeveien (1954), Det søte liv (1960) og Gudfaren (1972). Han vant Oscar for beste originalmusikk for lydsporet i Gudfaren 2 (1974).[10]

Rotas filmmusikk i Gudfaren ble kåret til tidenes 5. beste filmlydspor fra USA av det amerikanske filminstituttet.[11]

Karriere

Rota hadde en lang karriere som filmmusikkomponist. Han komponerte lydsporet til over 150 spillefilmer fra 1930-årene til hans død i 1979 — et gjennomsnitt på tre filmer per år. Hans mest produktive periode var i 1940- og 1950-årene, da han komponerte minst ti lydspor i året, og i 1954 komponerte han 13. Rota har også komponert ti operaer, fem ballettstykker og et dusinvis andre musikkverk. Han komponerte også musikk til teateroppsetninger av Visconti, Zeffirelli og Eduardo De Filippo.[12]

Filmografi (utvalg)

Referanser

  1. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2031, besøkt 3. desember 2020
  2. ^ Internet Movie Database, besøkt 17. juni 2019
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014
  4. ^ www.nytimes.com
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Nino-Rota, besøkt 9. oktober 2017
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  7. ^ Musicalics, oppført som Nino, Giovanni Rota, Musicalics komponist-ID 80661
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  9. ^ http://www.allmusic.com/artist/nino-rota-mn0000416785/biography.
  10. ^ «The 47th Academy Awards (1975) Nominees and Winners». Academy of Motion Picture Arts and Sciences (AMPAS). Besøkt 26. april 2015. 
  11. ^ «AFI's 100 YEARS OF FILM SCORES» (PDF). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen (PDF) 3. august 2016. Besøkt 16. juni 2017. 
  12. ^ «Nino Rota Music Catalogue». 

Eksterne lenker