I dagens artikkel skal vi snakke om Niels Neergaard. Niels Neergaard er et tema som har vakt stor interesse i samfunnet i nyere tid. Det har blitt et referansepunkt for mange, enten det er på grunn av dets relevans i dag, dets innvirkning på dagliglivet eller dets historiske betydning. Siden fremveksten har Niels Neergaard generert alle slags meninger og har vært gjenstand for en rekke studier og forskning. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter ved Niels Neergaard, analysere implikasjonene og diskutere dens relevans i dagens samfunn. Uten tvil er Niels Neergaard et tema som ikke lar noen være likegyldige og som man kan lære mye av.
Niels Neergaard | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Niels Thomasius Neergaard 27. juni 1854[1][2] ![]() Hjørring Ugilt[1] | ||
Død | 2. sep. 1936[1][2]![]() København[1] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, historiker, journalist, forretningsdrivende ![]() | ||
Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
Far | Peder Neergaard | ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Assistens Kirkegård | ||
Utmerkelser | Dannebrogordenen | ||
Danmarks finansminister | |||
24. juli 1908–12. oktober 1908, 16. august 1909–28. oktober 1909, 5. juli 1910–21. juni 1913, 14. desember 1926–30. april 1929 | |||
Regjering | Christensen II, Holstein-Ledreborg, Berntsen, Madsen-Mygdal | ||
Danmarks statsminister | |||
5. mai 1920–23. april 1924 | |||
Regjering | Neergaard II og III | ||
Forgjenger | M.P. Friis | ||
Etterfølger | Thorvald Stauning | ||
Danmarks statsminister | |||
12. oktober 1908–16. august 1909 | |||
Regjering | Neergaard I | ||
Forgjenger | J.C. Christensen | ||
Etterfølger | Ludvig Holstein-Ledreborg | ||
Folketingsmedlem | |||
1887–1890 og 1892–1932 | |||
Niels Thomasius Neergaard (født 27. juni 1854 i Ugilt, død 2. september 1936 i København) var en dansk historiker og politiker (V). Han var Danmarks statsminister i regjeringene Neergaard I, II og III fra 1908 til 1909 og igjen fra 1920 til 1924.[3][4][5]
Neergaard ble inn valgt på Folketinget først fra 1887 til 1890 og deretter fra 1892 til 1932. Han tilhørte Moderate Venstre frem til samlingen til partiet Venstre omkring 1910. I 1908 ble han finansminister i Regjeringen J.C. Christensen II. Jens Christian Christensen måtte allerede samme år trekke seg etter Alberti-saken,[6] og Neergaard dannet ny regjering.
Han var medlem av en lang rekke utvalg og virksomheter. Som historiker skrev han flere bøker om nyere dansk politisk historie.
Neergaard var medlem av Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie fra 1918 og ble æresdoktor ved Københavns Universitet i 1929. Han var innehaver av Dannebrogordenen og Dannebrogordenens hederstegn.[7]