Klaus Berntsen

I dagens verden er Klaus Berntsen et tema med stor relevans og interesse for et stort antall mennesker. Enten det er dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på hverdagen, har Klaus Berntsen fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans. Når vi fordyper oss i dette emnet, møter vi et vell av informasjon, meninger og perspektiver som tvinger oss til å reflektere og stille spørsmål ved våre egne forforståelser. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Klaus Berntsen, undersøke dens innvirkning på forskjellige områder og dens utvikling over tid. Fra fremveksten til den nåværende tilstanden, vil vi stoppe for å analysere de mest relevante og kontroversielle aspektene ved Klaus Berntsen, med sikte på å gi en fullstendig og berikende visjon om dette emnet.

Klaus Berntsen
Født12. juni 1844[1]Rediger på Wikidata
Eskilstrup[1]
Død27. mars 1927[1]Rediger på Wikidata (82 år)
København[1]
BeskjeftigelsePolitiker, selvbiograf, lærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Danmarks statsminister (1910–1913)
  • Danmarks forsvarsminister (1920–1922)
  • Danmarks forsvarsminister (1910–1913)
  • medlem av Folketinget Rediger på Wikidata
BarnAage Berntsen[1]
Anny Christiane Millior Berntsen[2]
Oluf Berntsen
PartiVenstre
NasjonalitetKongeriket Danmark
Klaus Berntsen på Commons

Klaus Espen Berntsen (1844–1927) var en dansk politiker (V) og høyskolelærer. Han var konseilspræsident (statsminister) i regjeringen Klaus Berntsen fra 1910 til 1913.[3]

Klaus Berntsen ble født i Eskilstrup på Midtfyn i et gårdshjem, hans foreldre var Espen Berntsen og Christiane f. Christensen. Hans første skolegang var i den lille rødmalte skolen ved siden av kirken i Søllinge. Skolen er museum i dag. Hjemmet var grundtvigsk preget, og under påvirkning av Christen Kold stiftet han en friskole, og senere ble han høyskoleforstander i Særslev ved Bogense. Han var sterkt politisk interessert, og med sine gode talegaver og slagferdighet var han medvirkende til å få den fynske bondestand til å slutte seg til Venstre som på den tiden ennå var et ungt parti. Han var på samme måte med på å stifte dagbladet Fyns Tidende, og han var særdeles aktiv i kommunalpolitikken.

I 1873 kom han inn i Folketinget for Bogensekredsen. Han trakk seg i 1884. I 1886 ble han igjen valgt, denne gangen i Assenskredsen, som han representerte i de følgende 40 år, inntil 1926. Han er således den danske politikeren som har sittet lengst i Folketinget, i alt 51 år. Politisk hørte han alltid til Venstres moderate fløy, og han var således med i forliket med Højre i 1894. Som følge av tilknytningen til det Moderate Venstre oppnådde han først i 1908 en ministerpost i Niels Neergaards ministerium, hvor han ble innenriksminister.

I 1910 ble han selv regjeringssjef samt forsvarsminister og satt på disse postene inntil 1913 da han måtte avgi makten til den radikale Zahle

Hans mest betydningsfulle innsats må nok sies å være arbeidet med den nye grunnloven, som han la frem den 23. oktober 1912. Den ble vedtatt i 1915. Hovedsaken for Berntsen var at den privilegerte valgrett til Landstinget ble opphevet.

Fra 1920 til 1922 var han forsvarsminister i Neergaards andre regjering. Fra 1922 til 1924 minister uten portefølje (i samtiden kalt "erfaringsminister") i Neergaards tredje regjering.

Berntsen ble ridder av Dannebrog i 1892 og fikk Dannebrogordenens hederstegn i 1907. Han fikk kommandørkorset av 1. grad i 1911. Få dager før folketingsvalget, i september 1920, fikk han storkorset av Dannebrogordenen.

Referanser

  1. ^ a b c d e Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave, besøkt 18. august 2020
  2. ^ Politiken, side(r) 32-33, utgitt 12. mars 2021, besøkt 12. mars 2021
  3. ^ «Regeringen Berntsen» (på dansk). Statsministeriet. Besøkt 18. august 2020. 

Litteratur

  • Harald Jørgensen (red.), Tre venstremænd : en brevveksling mellem Frede Bojsen, Klaus Berntsen og Niels Neergaard, Gad, 1962.

Eksterne lenker