I dag ønsker vi å fordype oss i den fascinerende verdenen til Negerkonge. Å vite mer om Negerkonge vil tillate oss å utforske dens ulike fasetter og forstå dens betydning i ulike sammenhenger. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Negerkonge, fra opprinnelsen til utviklingen over tid. I tillegg vil vi analysere dets innvirkning på det moderne samfunnet og dets relevans i dagens verden. Gjennom en omfattende og detaljert tilnærming håper vi å gi våre lesere et omfattende og berikende innblikk i Negerkonge.
Negerkonge (originalt på svensk: negerkung) var en av «yrkestitlene» som Astrid Lindgrens barnebokheltinne Pippi Langstrømpe brukte om sin far Kaptein Efraim Langstrømpe i tidligere utgaver av bøkene.[1]
Rettighetshaverne, Lindgrens datter Karin Nyman, bestemte i 2015 at ordet «negerkonge» ikke skal brukes i bøkene lenger.[2] Det var en beslutning i tråd med Astrid Lindgrens eget ønske.[3][4]
I Sverige ble ordet erstattet med «kurre-kurre-dutt-kung» i tegnefilmen fra 1997.[3]
I forbindelse med en nyinnlesning av teksten for NRK Radio i 2006 ble uttrykket negerkonge i den norske teksten erstattet med sydhavskonge.[5]
NRKs endring vakte reaksjoner. Anne Oterholm som er leder av forfatterforeningen sa ifølge NRK: «Det går ikke an å forandre et åndsverk på den måten. Man kan ikke gjøre et åndsverk politisk korrekt»[6]. Leder av kritikerlaget Trond Haugen var enig med Oterholm.[7] Finn-Erik Vinje mente at «Man er så livredd for ord og uttrykk som for en moderne voksen kan virke støtende, og man vil skåne barna for det. Selv sympatiserer jeg ikke med den tanken»[8]. Dagbladets Andreas Wiese mener derimot at språket i tekster som dette bør moderniseres.[9]