Eduard Lasker
I dagens artikkel skal vi analysere Eduard Lasker fra ulike perspektiver for å forstå dens betydning og relevans i ulike sammenhenger. Eduard Lasker er et tema som skaper omfattende debatt og vekker stor interesse i dagens samfunn. Opp gjennom historien har Eduard Lasker spilt en nøkkelrolle i utviklingen av menneskeheten og har vært gjenstand for studier i ulike disipliner. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Eduard Lasker, og undersøke dens sosiale, økonomiske, kulturelle og personlige implikasjoner. I tillegg vil vi undersøke hvordan Eduard Lasker har utviklet seg over tid og hvordan det fortsetter å påvirke livene våre i dag. Uten tvil er Eduard Lasker et emne som fortjener å bli analysert nøye for å forstå dets sanne omfang og mening.
| Eduard Lasker | |||
|---|---|---|---|
_b_132.jpg) | |||
| Født | 14. okt. 1829[1][2][3][4] Jarocin | ||
| Død | 5. jan. 1884[1][2][3][4] (54 år) New York[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, juridisk rådgiver, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wrocław | ||
| Parti | Nationalliberale Partei Liberale Vereinigung | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
Eduard Lasker, egentlig Isaak Lasker (1829–1884) var en prøyssisk nasjonalliberal politiker og jurist.
Liv og virke
Bakgrunn og studier
Lasker ble født i en jødisk familie i Preussen og var sønn av kjøpmannen Daniel Lasker. Hans første utdannelse fikk han av en privatlærer og ved en talmudskole i Ostrowo. Tretten år gammel begynte han på gymnasiet i Breslau. Under gymnastiden endret han sitt fornavn til Eduard. Etter å ha avlagt Abitur (artium) i 1847 begynte han å studere matematikk og filosofi ved universitetet i Breslau.
Revolusjonsåret 1848 opplevde Lasker i Wien. Ved slutten av året reiste han tilbake til Breslau. Påvirket av de politiske begivenhetene, begynte han å studere jus. I 1851 avla han sin Auskultator-eksamen og to år senere den annen juridiske statseksamen med fremragende resultater. Som ferdig utdannet jurist dro han til Storbritannia, hvor han levet frem til 1856.
Politisk karriere
I 1857 dro han tilbake til Tyskland, hvor han begynte å engasjere seg i publisistisk aktivitet for sin venn Heinrich Bernhard Oppenheims idéer. I forfatningskonflikten i 1865 fikk Lasker ved suppleringsvalg et mandat i det prøyssiske parlamentet. Frem til partiet ble splittet i 1866 var Lasker medlem av Deutsche Fortschrittspartei. I 1866 hørte Lasker sammen med Karl Twesten og Hans Victor von Unruh til de liberale representantene som foreslo den såkalte Indemnitätsgesetz. I 1867 var Lasker en av grunnleggerne av Nationalliberale Partei og ble en av dets ledende politikere frem til han gikk ut av partiet i 1880 og grunnla Liberale Vereinigung som fikk høy oppslutning ved valgene i Preussen og i 1884 fusjonerte med Deutsche Fortschrittspartei.
Lasker fikk stor innflytelse både i det prøyssiske parlamentet og i den tyske Riksdagen. Han oppklarte nærmest egenhendig skandalen rundt Berliner Nordbahn. I næringsskandalen rundt jernbanemagnaten Bethel Henry Strousberg og grunnleggeren av jernbaneselskapet fyrst Putbus og prins Biron von Kurland var også flere politikere involvert, noe som bragte den i seg selv regjeringslojale Lasker i konflikt med Otto von Bismarck, som satte seg som mål å isolere Lasker i det nasjonalliberale partiet. Han hadde selv i det lengste støttet Bismarcks politikk, men forlot så i 1880 det nasjonalliberale parti, som etter hanms mening inngikk for mange kompromisser overfor Bismarcks sterkt konservative] innenrikspolitikk.
Fra 1875 ble Lasker stadig sykere og fikk i 1883 et fullstendig sammenbrudd. Etter et lengre opphold i USA ville han ta opp igjen det politiske arbeidet. Men allerede året etter døde han i en alder av 55 år den 5. januar 1884 i New York.
Død, ettermæle
I 1901 ble han begravet på den jødiske gravlunden på Schönhauser Allee i Berlin. Der hviler han sammen med riksdagsmannen Ludwig Bamberger i en æresgrav.
Som en av hans viktigste politiske resultater regnes den såkalte lex Miquel-Lasker, som han foreslo sammen med Johannes von Miquel en rekke ganger og i 1873 endelig fikk vedtatt. Loven utvidet det tyske rikes lovgiverkompetanse til hele det borgerlige rettsområdet og banet veien for et felles borgerlig lovverk, som noen år senere resulterte i Bürgerliches Gesetzbuch.
Verker
- Wege und Ziele der Culturentwicklung (1881)
- Zur Geschichte der parlamentarischen Entwicklung Preussens (1873)
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Eduard-Lasker, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lasker-eduard, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w65h9q4f, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
Litteratur
- Seeber, Gustav (red.): Gestalten der Bismarckzeit. – Berlin (Ost) : Akademie-Verl., 1978
- Langewiesche, Dieter: Liberalismus ind Deutschland, Frankfurt/M. 1988.
- Sheehan, James J.: German Liberalism in the Nineteenth Century, Chicago 1978.
- Winkler, Heinrich August: Preussischer Liberalismus und Deutscher Nationalstaat. Studien zur Geschichte der Deutschen Fortschrittspartei 1861-1866, Tübingen 1964.