Narve Bjørgo
I dag er Narve Bjørgo et tema med stor relevans og interesse for et stort antall mennesker. Dens påvirkning dekker ulike områder, fra dagliglivet til teknologisk og vitenskapelig utvikling. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de ulike aspektene som gjør Narve Bjørgo til et så relevant tema i dag, og utforske dets opprinnelse, dets utvikling over tid og dets innflytelse på samfunnet. Fra dens betydning i historien til dens relevans i populærkulturen, er Narve Bjørgo et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og som fortjener å bli analysert i detalj for å forstå dets sanne omfang i dagens verden.
 | Nylig avdød: Artikkelen handler om en person som døde nylig. Slike biografier kan bli hyppig endret og oppdatert. Les som vanlig Wikipedia med kritisk sans. |
| Narve Bjørgo | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. mai 1936[1] Meland[1] | ||
| Død | 7. mars 2025[2][3] (88 år) | ||
| Beskjeftigelse | Professor, historiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Bergen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Narve Bjørgo (1936–2025) var en norsk professor og middelalderhistoriker.
Han fullførte studiene på Universitetet i Bergen i 1964. I 1973 ble han professor i historie ved (det da nyopprettede) Universitetet i Tromsø. Han var dekan fra 1985 til 1985, og var universitetsrektor fra 1985–1989. Bjørgo var en pådriver nordnorsk historie, samisk historie og minoritetshistorie.[4] I verket Norsk utenrikspolitikks historie skrev han kapitlene om tiden før 1537.
I 1989 ble han administrerende direktør i Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF), og professor ved Universitetet i Bergen fra 1993 til 2006.[5][6]
Han var styreleder for Statens balletthøgskole 1994-1995, Statens operahøgskole 1994-1996 og Nynorsk kultursentrum og Ivar Aasentunet i Ørsta 1998-2002. Fra 2002 til 2005 var han den første styrelederen i NOKUT.
I 2008 ble han tildelt et æresdoktorat ved Universitetet i Tromsø for sin innsats for oppbyggingen av universitetet.
Bibliografi
- (no) Publikasjoner av Narve Bjørgo i BIBSYS
- (no) Publikasjoner av Narve Bjørgo i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
Artikler
- Om skriftlege kjelder for Hákonar saga Historisk tidsskrift 1967 46: 185-229
- Samkongedøme kontra einekongedøme. Ein analyse av norsk kjeldemateriale i historiografisk perspektiv Historisk tidsskrift 1970 49: 1-33
- Det eldste Stavanger i historisk lys, Stavanger Aftenblad, 22. november 1975.
- Samkongedøme og einkongedøme Historisk tidsskrift 1976 55: 204-221
- Norges første flyktningar – norsk perspektiv på Troms 1242 Historisk tidsskrift 1982 61: 68-73
- Utenrikshandelen fra det vestafjeldske Norge 1100-1600. Opposisjonsinnlegg ved Arnved Nedkvitnes doktordisputas Historisk tidsskrift 1986 65: 74-84
- John H. Ballantyne and Brian Smith (editors): Shetland Documents 1195-1579 Historisk tidsskrift 2002 81: 1
Referanser
- ^ a b www.allkunne.no
- ^ «Narve Bjørgo | Minneside», verkets språk bokmål, utgitt 18. mars 2025, besøkt 11. mars 2025
- ^ «Historieprofessor og tidligere rektor ved UiT, Narve Bjørgo, er død | UiT», verkets språk bokmål, besøkt 11. mars 2025
- ^ Dag Rune Olsen: Narve Bjørgo til minne - UiT - Norges arktiske universitetet 11. mars 2025 og Aftenposten 21. mars 2025
- ^ Minneord om Narve Bjørgo - Universitetet i Bergen 13. mars 2025
- ^ Ottar Grepstad: Narve Bjørgo (1936-2025) - Dag og Tid 14. mars 2025