Mummipappa

I dagens verden har Mummipappa blitt et tema med stor betydning og relevans. Med sin innvirkning på ulike områder av dagliglivet har Mummipappa posisjonert seg som et samlingspunkt for diskusjon og debatt. På både personlige og profesjonelle områder er påvirkningen av Mummipappa ubestridelig, og genererer en konstant interesse for å forstå dens implikasjoner og konsekvenser. Gjennom historien har Mummipappa vært gjenstand for studier og analyser, utviklet og tilpasset de endrede virkelighetene og behovene i den moderne verden. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Mummipappa og dens innvirkning på dagens samfunn, og tilby en omfattende visjon som lar oss forstå dens betydning og relevans i den moderne verden.

Mummipappa i temaparken Muminvärlden i Nådendal, Finland
Tove Jansson bygger ut mummifamilien på inntrykk fra sin egen familie, hvor faren var den uansvarlige bohemen.

Mummipappa er en av figurene i Tove Janssons ni bøker om Mummitrollet, utgitt fra 1945 til 1970. Han er faren til Mummitrollet, og han er gift med Mummimamma; de tre utgjør Mummiuniversets sentrale kjernefamilie.

Han er barnslig og eventyrlysten, men liker også å være familiens overhode. Han er også filosofisk anlagt[1], er «den personifiserte mannlige selvfølelse og alltid opptatt med viktige ting.»[2]

Hele mummifamilien er bygget på inntrykk fra forfatterens egen familie, og de rollene foreldrene hadde i familien: «Mummimamma holder familien sammen og gir aldri opp, mens Mummipappa er bohem og går sine egne veier.»[3]

I de enkelte bøkene

I Mummipappa på eventyr (1950) er det meste av handlingen lagt til Mummipappas barndom og bakgrunn. Han ble funnet i en kurv utenfor et barnehjem, og vokste opp der, inntil han rømte.

I Det usynlige barnet (1963) er det en novelle, «Hatifnattenes hemmelighet», som peker tilbake til den første boka, Småtrollene og den store oversvømmelsen (1945). I novellen forklares det hvorfor faren hadde blitt borte i den første boka: på grunn av krigen mellom de røde og de hvite.[4][5]

Pappaen og havet (1965) er bygget rundt Mummipappas følelse av å være overflødig og unyttig. Han har det for godt, forlater sitt lille lekefyrtårn, og reiser ut for å betjene et stort, ekte fyrtårn.[6] Romanen skildrer en gryende uenighet mellom mummipappa og mummimamma som ikke finnes i de tidligere bøkene; og den «handlar om en familj under påverkan, där tilvaron krackelerar för alla familjemedlemmarna.»[7]

Referanser

  1. ^ Characters: Moominpappa; moomin.com
  2. ^ Sonja Hagemann (1967). Mummitrollbøkene: en litterær karakteristikk. Oslo: Aschehoug. s. 14. 
  3. ^ Tordis Ørjasæter (1985). Møte med Tove Jansson. Oslo: Gyldendal. s. 125. ISBN 8205165114. 
  4. ^ Tove Jansson (1963). Det usynlige barnet og andre fortellinger. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203065651. 
  5. ^ Sonja Hagemann (1967). Mummitrollbøkene: en litterær karakteristikk. Oslo: Aschehoug. s. 30. 
  6. ^ Sonja Hagemann (1967). Mummitrollbøkene: en litterær karakteristikk. Oslo: Aschehoug. s. 32. 
  7. ^ Boel Westin. Tove Jansson: ord, bild, liv. Stockholm: Bonniers, 2007. Side 378-395. ISBN 978-91-0-011325-4
Autoritetsdata