I dag har Mord på Nilen (film) blitt et tema med stor interesse og relevans på ulike områder. Med fremskritt innen teknologi og globalisering har Mord på Nilen (film) tatt en grunnleggende rolle i våre daglige liv. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på samfunnet, har Mord på Nilen (film) skapt en rekke debatter og refleksjoner. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige dimensjonene til Mord på Nilen (film), analysere dens betydning, dens implikasjoner og dens utvikling over tid. Å dykke inn i verden av Mord på Nilen (film) vil tillate oss å bedre forstå hvordan den har formet vår nåtid og hvor den kan være på vei i fremtiden.
Mord på Nilen | |||
---|---|---|---|
orig. Death on the Nile | |||
Generell informasjon | |||
Sjanger | Mysterie | ||
Utgivelsesår | 1978 | ||
Prod.land | Storbritannia | ||
Lengde | 2 t. 20 min. | ||
Språk | Engelsk | ||
Aldersgrense | 16 (Norge) | ||
Bak kamera | |||
Regi | John Guillermin | ||
Produsent | John Brabourne Richard B. Goodwin | ||
Manusforfatter | Anthony Shaffer | ||
Musikk | Nino Rota | ||
Sjeffotograf | Jack Cardiff | ||
Klipp | Malcolm Cooke | ||
Foran kamera | |||
Hovedrolle(r) | Peter Ustinov | ||
Biroller | Jane Birkin Lois Chiles Bette Davis Mia Farrow Jon Finch Olivia Hussey George Kennedy Angela Lansbury Simon MacCorkindale David Niven Maggie Smith Jack Warden I. S. Johar | ||
Annen informasjon | |||
Budsjett | USD 7,9 millioner | ||
Prod.selskap | Mersham Productions EMI Films | ||
Premiere | 29. september 1978 (USA) 23. okt. 1978 (Storbritannia) 26. desember 1978 (Norge) | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Mord på Nilen (originaltittel: Death on the Nile) er en britisk mysteriefilm fra 1978 regissert av John Guillermin og basert på Agatha Christies kriminalroman Mord på Nilen (1937). Filmen handler om den belgiske privatdetektiven Poirot som må løse en mordgåte om bord på en elvebåt på Nilen. Flere om bord viser seg å ha motiv for å ha begått drapet. Hovedrollene som Poirot spilles av Peter Ustinov, mens sentrale biroller spilles av Maggie Smith, Angela Lansbury, Simon MacCorkindale, Lois Chiles, Mia Farrow, David Niven, George Kennedy, Jack Warden og Bette Davis.
Filmen er også kjent under tittelen Døden på Nilen.
En ung, rik kvinne som er på et cruise i Egypt, blir myrdet om bord på en elvebåt på Nilen. Detektiv Poirot er om bord og blir etterhvert involvert i mordgåten. Han finner raskt ut at alle i hennes reiseselskap hatet henne, og hadde muligheter til å ha utført mordet. Poirots granskninger fører til at mye grums kommer frem. Til slutt samles alle gjestene og han avdekker hvem morderen er og hvordan vedkommende gjennomførte drapet.
Mord på Nilen ble en moderat publikumssuksess.[1] Blant annet spilte den inn $8,8 millioner i Storbritannia[2] og drøyt 14 millioner i USA.[3] Forventningene til filmen var store siden dens forgjenger, Mord på Orientekspressen, ble slik en suksess i 1974.[4] Den innbrakte imidlertid bare rundt halvparten av det som Orientekspressen gjorde.[2][5]
Produksjonskostnadene var på $7,9 millioner.[6]
Den fikk blandet mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har oppnådd 69 % på Rotten Tomatoes.[7] Variety gav den svært god omtale og skrev: «Death on the Nile is a clever, witty, well-plotted, beautifully-produced and splendidly acted screen version of Agatha Christie's mystery».[8] Den amerikanske anmelderen Leonard Maltin har gitt den 2,5 av 4 stjerner i sin Movie Guide.[9]
Den fikk blandet mottakelse av de norske anmelderne. Arbeiderbladet gav den jevnt over god omtale,[10] mens VG og Dagbladet gav den terningkast tre.[11]
Den ble innspilt høsten 1977. Opptakene ble gjort ved flere kjente steder i Egypt, blant annet Luxor, Giza og Aswan.
I 2004 kom en TV-versjon som var del av TV-serien om Poirot, her spilt av David Suchet. I 2020 forventes en nyinnspilling av og med Kenneth Branagh.[12]
Den ble tildelt en Oscar og en BAFTA for beste kostyme. Den vant også en NBR-Award i klassen beste kvinnelige birolle (Lansbury), samt to priser ved Evening Standard British Film Awards, i kategoriene beste skuespiller (Ustinov) og beste film.[13]