Skandinaviske fjell

Skandinaviske fjell
Trollheimen om vinteren.
KontinentEuropa
stater Norge Sverige Finland
 
 
Høyeste toppGaldhøpiggen ( Norge ) (2.469  moh .)  
Lengde1700 km
Lengde320 km
Alder på kjedenPaleogen - Neogen

De skandinaviske fjellene (på svensk Skanderna , Fjällen eller Kölen , på norsk Kjølen ), er en fjellkjede på den skandinaviske halvøya . De skandinaviske fjellene dekker det meste av Norge , Nordvest- Sverige og, skrånende ned til det kuperte nivået, berører de en liten del av det ytterste nord av finsk Lappland .

Funksjoner

Den vestlige siden av området skråner bratt inn i Nordsjøen og Norskehavet , og danner de berømte fjordene i Norge . I Sør-Norge har området en rekke fjellmassiver, furet av dype daler som ofte når havet og omgitt av isbreer og innsjøer . I dette området er det de to store fjellene i kjeden, Galdhøpiggen (2.469 moh ) og Glittertind (2.464 moh.)

Fra nordøstsiden ender fjellsystemet mer skånsomt, og strekker seg mot Finland . I den nordlige delen definerer de skandinaviske fjellene grensene mellom Norge, Sverige og Finland. De fremstår som lite mer enn åser i nærheten av Nordkapp . Lengden på fjellsystemet, fra Stavanger til Varangerhalvøya , er ca. 1700 km; maksimal bredde, mellom de norske byene Kristiansund og Hamar , er 320 km [1] .

Avlastningene på kjeden er ikke spesielt høye. Imidlertid forårsaker den nordlige breddegraden og fuktigheten forårsaket av strømmene i det høye Atlanterhavet isbreer og derfor tilstedeværelsen av mange isbreer selv i ikke spesielt høye høyder. Den høyeste toppen av kjeden på svensk territorium er Kebnekaise (2.103 moh ), mens Halti (1.328 moh) er den største i Finland.

Det skandinaviske fjellsystemet er geologisk forbundet med fjellene i Skottland , Irland og, bortenfor havet, med Appalachian-fjellene i Nord-Amerika , som en del av den såkalte kaledonske orogenien , som fant sted i paleozoikum ; det antas at alle disse fjellgruppene dannet en enkelt kjede før oppløsningen av det opprinnelige superkontinentet Pangea .

Underavdeling

Peter Lennon deler hele fjellkjeden inn i seks hovedsoner, som igjen består av flere seksjoner. Denne underinndelingen dekker ikke hele de skandinaviske fjellene, spesielt neglisjerer den sørøstlige delen [2] .

Område Seksjon Grupper Kulminerende topp Høyde
Arktiske Sverige A1 Kebnekaise Sørtoppen av Kebnekaise 2 102 m
A2 Sarek nasjonalpark Sarektjåkkå Stortoppen 2 089 m
A3 Padjelanta og Stora Sjöfallet nasjonalparker Akka Stortoppen 2 016 m
Arktiske Norge B1 Langt nord Ádjit 1 408 m
B2 Troms og Lyngsalpene Jiehkkevárri 1 833 m
B3 Lofoten og Vesterålen Møysalen 1 262 m
B4 Sulitjelma , Blåmannsisen , Tysfjord , Narvik Suliskongen 1 907 m
B5 Svartisen , Saltfjellet , Okstindan , Beiarn Oksskolten 1 916 m
Sentralgrense høylandet C1 Børgefjell og de svenske Västerbotten- og Jämtlandsfjellene Norra Sytertoppen 1 768 moh
C2 Sylarna Group Helagsfjället 1 796 m
Kjede av fjorder D1 Trollheimen Trolla 1 850 m
D2 Romsdalsalpene Venjetinden butikk 1 852 moh
D3 Sunnmøre og Reinheimen Alpene Gråhø i Lesja 2 014 m
D4 Jostedalsbreen , Breheimen og Ålfot Hestbrepiggene 2 172 m
D5 Stølsheimen og Voss / Mjølfjell Stiganose 1 761 m
Sentrale fjell E1 Rondane og Dovrefjell Snøhetta 2 286 m
E2 Jotunheimen Galdhøpiggen 2 469 m
E3 Hallingskarvet og Filefjell Folarskardnuten 1 933 m
Det sørlige høylandet F1 Hardangervidda Sandfloegga 1 721 m
F2 Rogaland / Setesdal Kistenuten 1 647 m

Store relieffer i Norge

Av Skandinavias tolv høyeste topper ligger elleve i Innlandet fylke , Norge. Tolvte stiger i Vestland fylke . I Norge er det 83 topper som når eller overstiger 2200 moh

Pos. fjell Høyde fylke Seksjon
1 Galdhøpiggen 2 469 m Innlandet E2 Jotunheimen
2 Glittertind 2 464 m Innlandet E2 Jotunheimen
3 Store Skagastølstind 2 405 m Vestland og Innlandet E2 Jotunheimen
4 Store Styggedalstinden østre 2 387 m Innlandet E2 Jotunheimen
5 Store Vest Styggedalstinden 2 383 m Innlandet E2 Jotunheimen
6 Skarstind 2 373 m Innlandet E2 Jotunheimen
7 Vesle Galdhøpiggen 2 369 m Innlandet E2 Jotunheimen
8 Surtningssue 2 368 m Innlandet E2 Jotunheimen
9 Store Memurutinden vest 2 364 m Innlandet E2 Jotunheimen
10 Store Memurutinden est 2 363 m Innlandet E2 Jotunheimen

Store relieffer i Sverige

Det er tolv eller tretten topper i Sverige som overstiger 2000 meter, avhengig av hvordan en topp er definert. Åtte av dem ligger i Sarek nasjonalpark , mens ytterligere fire av dem ligger i den enda nordligere regionen Kebnekaise .

Pos. fjell Høyde Provins Seksjon
1 Kebnekaise Sydtoppen 2 103 m Svensk Lappland A1 Kebnekaise
2 Kebnekaise Nordtoppen 2 097 m Svensk Lappland A1 Kebnekaise
3 Sarektjåkkå Stortoppen 2 089 m Svensk Lappland A2 Sarek
4 Kaskasatjåkka 2 076 m Svensk Lappland A1 Kebnekaise
5 Sarektjåkka Nordtoppen 2 056 m Svensk Lappland A2 Sarek
6 Kaskasapakte 2 043 m Svensk Lappland A1 Kebnekaise
7 Sarektjåkka Sydtoppen 2 023 m Svensk Lappland A2 Sarek
8 Akka Stortoppen 2 016 m Svensk Lappland A3 Padjelanta og Stora Sjöfallet
9 Akka Nordvästtoppen 2 010 m Svensk Lappland A3 Padjelanta og Stora Sjöfallet
10 Sarektjåkka Buchttoppen 2 010 m Svensk Lappland A2 Sarek
11 Pårtetjåkkå 2 005 m Svensk Lappland A2 Sarek
12 Palkattjåkkå 2 002 m Svensk Lappland A2 Sarek

Andre svenske relieffer av kjeden kjent for skiløpere, klatrere og turgåere:

Store relieffer i Finland

Det er ingen topp i Finland som når eller nærmer seg 2000 meter. Fjellkjeden berører faktisk bare den ekstreme nordlige delen av Lappland nær grensen til Norge , hvor den når en maksimal høyde på 1328 meter.

Pos. fjell Høyde Region Seksjon
1 Halti 1 328 m Lappland / Finnmark B1 Langt nord
2 Ridnitšohkka 1 317 m Lappland B1 Langt nord
3 Kiedditsohkka 1 280 m Lappland B1 Langt nord
4 Kovddoskaisi 1 240 m Lappland B1 Langt nord
5 Ruvdnaoaivi 1 239 m Lappland B1 Langt nord
6 Loassonibba 1 180 m Lappland B1 Langt nord
7 Urtasvaara 1 150 m Lappland B1 Langt nord
8 Kahperusvaarat 1 144 m Lappland B1 Langt nord
9 Aldorassa 1 130 m Lappland B1 Langt nord
10 Kieddoaivi 1100 m Lappland B1 Langt nord

Bildegalleri

Merknader

  1. ^ ( SE ) fjällkedjan , su ne.se , Nationalencyklopedin . Hentet 24. juli 2013 .
  2. ^ P. Lennon, 1987

Bibliografi

Andre prosjekter

Eksterne lenker