Mikhail Tsjigorin

I dagens verden er Mikhail Tsjigorin et tema som har fått aktualitet på ulike områder. Fra utdanning til teknologi, gjennom politikk og helse, har Mikhail Tsjigorin fanget oppmerksomheten til ulike aktører og har skapt en bred debatt i samfunnet. Etter hvert som tiden skrider frem, blir det tydelig at Mikhail Tsjigorin er et problem som ikke kan ignoreres, ettersom dets innvirkning er stadig mer påtakelig i folks daglige liv. I denne artikkelen vil vi analysere ulike aspekter knyttet til Mikhail Tsjigorin, for å forstå dens betydning og implikasjonene den har i vår nåværende virkelighet.

Mikhail Tsjigorin
Født31. okt. 1850Rediger på Wikidata
Gattsjina[1]
Død12. jan. 1908Rediger på Wikidata (57 år)
Lublin[1]
BeskjeftigelseSjakkspiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
GravlagtNovodevichy kirkegård
Mikhail Tsjigorin på Commons

Mikhail Ivanovitsj Tsjigorin (russisk: Михаил Иванович Чигорин, født 12. november (g.s.: 31. oktober) 1850 i Gattsjina, død 25. januar (g.s.: 12. januar) 1908 i Lublin var en russisk sjakkspiller.

Det finnes flere sjakkåpninger som er oppkalt etter Tsjigorin, som for eksempel Tsjigorins variant i spansk åpning (1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.Lb5 a6 4.La4 Sf6 5.O-O Le7 6.Te1 b5 7.Lb3 d6 8.c3 O-O 9.h3 Sa5) og Tsjigorinforsvaret i Dronninggambit (1.d4 d5 2.c4 Sc6).

Tsjigorin oppfant også åpningslinjen 1.e4 e6 2.De2 i fransk forsvar. Nå betraktes varianten som en forløper tll kongeindiske oppstillinger, men Tsjigorin spilte varianten med andre ideer (for eksempel b3) i tankene.

Referanser

  1. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Чигорин Михаил Иванович, besøkt 28. september 2015

Litteratur

  • Efim Bogoljubov: Mikhail Chigorin, selected games. Batsford, London 1987, ISBN 0-7134-5719-8.
  • Alexander Khalifman, Sergei Soloviov: Mikhail Chigorin, the first Russian grandmaster. Semko, Sofia 1999, ISBN 954-8782-11-1.

Eksterne lenker