Gattsjina

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Gattsjina og dets relevans i dag. Gattsjina er et tema som har fanget oppmerksomheten til enkeltpersoner i alle aldre og bakgrunner, og har skapt økende interesse i samfunnet. Opp gjennom historien har Gattsjina spilt en avgjørende rolle på ulike områder, fra vitenskap og teknologi til kultur og kunst. Slik sett er det essensielt å grundig analysere hvilken innvirkning Gattsjina har hatt på våre daglige liv, så vel som på utviklingen av samfunnet som helhet. Gjennom en tverrfaglig tilnærming søker denne artikkelen å belyse de ulike aspektene knyttet til Gattsjina, og gi en omfattende og berikende visjon om dette emnet.

Gattsjina

Flagg

Våpen

LandRusslands flagg Russland
Oppkalt etterLev Trotskij
Postnummer188300
Retningsnummer81371
Areal28,75 kvadratkilometer
Befolkning91 719[1] (2024)
Bef.tetthet3 190,23 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.100 meter
Kart
Gattsjina
59°34′06″N 30°07′22″Ø
Gattsjina på Commons

Gattsjina[a] er en by i Leningrad oblast, Russland, ca. 45 km sør for St. Petersburg ved veien som leder til Pskov. Byen har 88 420 innbyggere (2002). Stedet er en del av Verdensarvlisten som heter «St. Petersburg og relaterte grupper av monumenter».[2]

Historiske navn

Den var tidligere kjent i tur og orden som Khottsjino,[3] Gattsjina (til 4. februar 1923),[4] Trotsk (til 2. august 1929),[5] og Krasnogvardejsk (til 39. januar 1944).[5]

Tidlig historie

Khottsjino (det eldste navn for Gattsjina) ble først dokumentert i 1499 som en landsby av Velikij Novgorod eller Stornovgorod i Russland. I løpet av en rekke kriger på 1600-tallet ble byen først gitt til Livland (et historisk område som i dag er delt mellom Estland og Latvia), deretter til Sverige før det igjen ble en del av Russland i løpet av den store nordiske krig. På denne tiden var Gattsjina en sørlig grannelag til Russlands nye hovedstad, St. Petersburg.

I 1708 ga tsar Peter den store[6] Gattsjina til sin søster Natalia Aleksejevna, og da hun døde grunnla han et keiserlig hospital og apotek her. I 1765 kjøpte Katarina den store Gattsjina med dets omegn med tyve landsbyer som hun deretter skjenket til hennes favoritt, general og greve Orlov. Mellom 1766 og 1788 bygde greven et melankolsk slott på 600 rom[7] og anla en omfattende engelsk landskapspark på over 700 hektar med et tilstøtende dyrehage og en gård for hester. En triumfbue ble reist, formgitt av Gattsjinas arkitekt, Antonio Rinaldi, i årene 1777–1782, for å danne en monumental inngang.

Gattsjinapalasset ble utvidet flere ganger av ulike keiserlige eiere. Rokokkointeriøret ble formgitt av Rinaldi og Vincenzo Brenna og utført av italienske stukkaturarbeidere og russiske håndverkere. Interiøret ble fremhevet med parkettgulv, malte vegger og karakteristiske italiensk møbler.[8]

Gattsjina betjenes av den baltiske jernbane.

Vennskapsbyer

Fotnoter

Type nummerering
  1. ^ russisk: Га́тчина, finsk: Hatsina, polsk: Gatczyna

Referanser

  1. ^ (på ru) Численность постоянного населения в разрезе муниципальных образований Ленинградской области по состоянию на 1 января 2024 года, Wikidata Q127222718, https://78.rosstat.gov.ru/storage/mediabank/ЛО%20числ%20на%2001.01.2024%20по%20МО.pdf 
  2. ^ Historic Centre of Saint Petersburg and Related Groups of Monuments
  3. ^ Энциклопедия Города России. Moscow: Большая Российская Энциклопедия. 2003. s. 104. ISBN 5-7107-7399-9. 
  4. ^ «Archived copy» (på russisk). Система классификаторов исполнительных органов государственной власти Санкт-Петербурга. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 27. februar 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 23. september 2020. 
  5. ^ a b «Archived copy» (på russisk). Система классификаторов исполнительных органов государственной власти Санкт-Петербурга. Arkivert fra originalen 3. desember 2013. Besøkt 27. februar 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. desember 2013. Besøkt 23. september 2020. 
  6. ^ Massie, Robert K.: Peter the Great: His Life and World (Knopf, 1980). ISBN 0-394-50032-6
  7. ^ Foto
  8. ^ St. Petersburg:Architecture of the Tsars. 360 pages. Abbeville Press, 1996. ISBN 0-7892-0217-4

Eksterne lenker