I dagens verden har Messerschmitt Me 261 blitt et tema med stor relevans og interesse for utallige mennesker. Enten det er dens innvirkning på samfunnet, dens innflytelse på kultur eller betydningen i historien, har Messerschmitt Me 261 fanget oppmerksomheten til både forskere, eksperter og entusiaster. Dens relevans overskrider grenser og dekker forskjellige områder, noe som gjør det til et tema for dyp analyse og debatt. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Messerschmitt Me 261 og dens innvirkning på samtidsverdenen, analysere dens historiske relevans, dens nåværende innflytelse og dens mulige implikasjoner i fremtiden.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Me 261 | |||
---|---|---|---|
![]() Me 261 V2 | |||
Informasjon | |||
Rolle | Langdistanses rekognoseringsfly | ||
Produsent | Messerschmitt | ||
Første flyvning | 23. desember 1940 | ||
Utfaset | 1944 | ||
Status | Pensjonert | ||
Brukt av | Luftwaffe | ||
Antall produsert | 3 |
Messerschmitt Me 261 Adolfine var et rekognoseringsfly tegnet på slutten av 1930-årene av Messerschmitt, både som et fraktefly og rekognoseringsfly. Flytypen ble ikke satt i produksjon, men tre prototyper ble bygget.
Me 261 ble unnfanget i 1937 med det formål å frakte den olympiske ild uten stopp mellom Garmisch-Partenkirchen i Tyskland (Vinter-OL 1936) til Tokyo i Japan (Sommer-OL 1940). Flyets tidlige design var fengende overfor Adolf Hitler, som senere fikk kallenavnet Adolfine i hans ære. Byggingen av prototypene begynte ved Augsburg våren 1939, men fremgangen var treg fordi prosjektet i sin helhet hadde lav prioritet fremfor andre luftfarts– og forsvarsprosjekter. Ved krigsutbruddet i 1939 ble byggingen av prototypene stanset fullstendig. Det ble likevel tatt i betraktning at muligheten for å bruke Me 261 til langdistanses rekognosering over Atlanterhavet, noe som førte til at prosjektet startet igjen sommeren 1940 og resulterte i tre prototyper.
Hadde en Daimler-Benz DB 606A-1/B-1 motor og fem besetningsmedlemmer. Den første flyvningen for Me 261 V1 skjedde den 23. desember 1940. Avgjørelsen om å ta i bruk DB 606–motoren ble et problem siden bare et fåtall av disse var ledige for utviklingsprosjekter. Så gost som samtlige motorer gikk til andre flykonstruksjoner som allerede var i produksjon, som for eksempel Heinkel He 177. Me 261 V1 ble for øvrig bombet istykker i et alliert raid på Lechfeld i Augsburg i 1944, noe som førte til at det ble skrapet.
Denne hadde også motortypen Daimler-Benz DB 606 og fem besetningsmedlemmer. Den første flyvningen for Me 261 V2 skjedde tidlig i 1941. Me 261 V2 ble også bombet istykker i et alliert raid og delene som var igjen av flyet ble senere innhentet av amerikanske styrker ved Lechfeld.
Hadde en kraftigere Daimler-Benz DB 610A-1/B-1 motor og syv besetningsmedlemmer. Den første flyvningen for Me 261 V3 skjedde tidlig i 1943. 261 V3 fikk også den lengste serien med flyvningstester og den 16. april 1943 fløy Me 261 V3 over en distanse på 4 500 kilometer i en tidsperiode på ti timer. I juli 1943 ble for øvrig flyet skadet i en landingsulykke og det er uklart om flyet noengang ble satt i driftsklar stand igjen.
Tekniske data | Me 261 V3 |
---|---|
Besetning | 7 |
Lengde | 16,68 m |
Vingespenn | 26,86 m |
Høyde | 4,71 m |
Motor | 2× Daimler-Benz DB 610A/B |
Ytelser | |
Motorytelse | 2950 hk per motor |
Topphastighet | 620 km/t |
Rekkevidde | 11 024 km |
Marsjhøyde | 8 260 km |