Mentz Schulerud

I denne artikkelen skal vi utforske den interessante verdenen til Mentz Schulerud, et tema av stor relevans i dag. Mentz Schulerud er et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, ettersom dets innvirkning strekker seg til flere områder av hverdagen. Fra sin innflytelse på helsefeltet til dens innvirkning på politikk og kultur, har Mentz Schulerud skapt en debatt der ulike synspunkter og meninger møtes. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere de mest relevante aspektene ved Mentz Schulerud, samt dens implikasjoner og mulige utfordringer for fremtiden.

Mentz Schulerud
Født19. okt. 1915[1]Rediger på Wikidata
Oslo
Død18. mai 2003[1]Rediger på Wikidata (87 år)
Oslo
BeskjeftigelseSkribent, teatersjef, radioprogramleder, redaktør Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
FarMentz Schulerud
SøskenAnne-Cath. Vestly
BarnIngrid Schulerud
Hege Waldeland
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund[1]
Medlem avDet Norske Akademi for Språk og Litteratur
UtmerkelserOslo bys kulturpris (1984)
Årets Ølhund (1987)
Lytterprisen (1972)
St. Hallvard-medaljen (1989)[2]
St. Olavs Orden

Mentz Schulerud (1915–2003) var en norsk skribent, kulturarbeider og kåsør.[3] Under andre verdenskrig deltok han i motstandsarbeidet.

Han ble cand.mag. i 1941, og arbeidet som hjelpelærer ved Oslo tekniske skole og ved Universitetet i Oslo.

Fra juni 1944 var han redaktør for den illegale avisen Hjemmefronten. Den 14. september 1944 ble han arrestert på grunn av denne virksomheten.[4] Han satt som fange på Møllergata 19 i Oslo frem til 8. desember 1944, da han ble overført til Grini. Han satt i fangenskap frem til okkupasjonsmakten kapitulerte 8. mai 1945.[5]

I 1946 ble han ansatt i NRK. Han var teatersjef ved Oslo Nye Teater 1962–1967 og redaktør for det litterære tidsskriftet Vinduet 1959–1963. Han var styreleder i Norsk Teaterlederforening, Kunstnerforeningen, Riksmålsvernet og Logens venner, og hadde også verv i Riksmålsforbundet og Det Norske Studentersamfund.

Æresbevisninger og priser

Schulerud var ridder av St. Olavs Orden. I 1983 ble han utnevnt til statsstipendiat. Han mottok St. Hallvard-medaljen i 1989.[6] I 1996 ble han tildelt æresprisen «Bypatrioten» av Oslo Byes Vel. Han fikk også Bryggeriforeningens Ølhundpris og Kunstnerforeningens Purpurneseorden, og var æresmedlem av Filologisk forening.[7]

Familie

Han var sønn av Mentz Schulerud (1877–1931) og Aagot Schulerud (1875–1957). Han var bror av Anne-Cath. Vestly og, gjennom sin datter Ingrid Schulerud, svigerfar til Jens Stoltenberg. Han er dessuten far til den svenske cellisten Hege Waldeland.

Bøker

  • Fra krambod til magasin (1947)
  • Ole Bull (1960)
  • Norsk kunstnerliv (1960)
  • Wergelandsveien (1960)
  • Nordmenn i København (1963)
  • Piberne og Pigerne i Vika (1963)
  • Kongeriget Norges Herligheder (1967)
  • Hafslund gods – Fra Otte Bildt til M. G. Rosenkrantz (1974)
  • Kongevei og fantesti (1974)
  • På Grand i 100 år. 1874 – 1974. (1974)
  • Barn i Oslo (1981)
  • Iduns epler (1982)
  • Akershus i dikterens speil (1991)
  • O, vidste du bare! (1954), hørespill

Referanser

  1. ^ a b c www.begravdeioslo.no
  2. ^ web.archive.org
  3. ^ Kort omtale i NRK ved Mentz Schuleruds død
  4. ^ Luihn, Hans (1960). De illegale avisene. Universitetsforl. s. 247. 
  5. ^ «Mentz Schulerud - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945». www.fanger.no. Besøkt 12. juli 2023. 
  6. ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017. 
  7. ^ «Patrioten er død». Dagbladet.no (på norsk). 20. mai 2003. Besøkt 27. juni 2017. 
Forgjenger  Teatersjef ved Studentteatret i Oslo
1946–1948 		Etterfølger