Max Weber er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene. Med sin innvirkning på samfunn og kultur har den skapt en rekke debatter og motstridende meninger. Fra sin opprinnelse til i dag har Max Weber vært gjenstand for studier og forskning, og fortsetter å være et interessepunkt for akademikere, eksperter og allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Max Weber, analysere dens innflytelse, dens utfordringer og dens muligheter.
Max Weber | |||
---|---|---|---|
Født | Maximilian Carl Emil Weber 21. apr. 1864[1][2][3][4] Erfurt (Kongeriket Preussen, Provinsen Sachsen)[5][6] | ||
Død | 14. juni 1920[1][2][3][4] (56 år) München (Weimarrepublikken)[7][6] | ||
Beskjeftigelse | Jurist, samfunnsøkonom, sosiolog, filosof, antropolog, advokat, universitetslærer, musikkforsker, politiker, historiker | ||
Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg Georg-August-Universität Göttingen Humboldt-Universität zu Berlin Kaiserin-Augusta-Gymnasium Université de Strasbourg | ||
Doktorgrads- veileder | Levin Goldschmidt August Meitzen Rudolf von Gneist | ||
Ektefelle | Marianne Weber[8][9] | ||
Partner(e) | Mina Tobler[10] Else von Richthofen[10] | ||
Far | Max Weber senior[11] | ||
Mor | Helene Sarah Julie Fallenstein[11] | ||
Søsken | Alfred Weber[11] Karl Weber[12] | ||
Parti | Nationalsozialer Verein Deutsche Demokratische Partei Fortschrittliche Volkspartei | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Preussen Weimarrepublikken Det tyske keiserrike | ||
Gravlagt | Bergfriedhof[13] | ||
Medlem av | 6 oppføringer
Det alltyske forbund
German Sociological Association Bayerische Akademie der Wissenschaften (1919–) Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1909–1918) (ekstraordinær medlem)[14] Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1918–) (utanlandsk medlem)[14] Burschenschaft Allemannia Heidelberg (–1918) | ||
Arbeidssted | Ludwig-Maximilians-Universität München[15] Albert-Ludwigs-Universität[15] Universitetet i Heidelberg[15] Universitetet i Wien[15] | ||
Fagfelt | Religionssosiologi, historie, samfunnsøkonomi, sosiologi, historie, økonomi, organisasjonssosiologi | ||
Kjent for | 8 oppføringer
Wirtschaft und Gesellschaft
Die protestantische Ethik und der Geist des Kapitalismus Wissenschaft als Beruf Politics as a Vocation General Economic History The Religion of China The Religion of India Ancient Judaism | ||
Signatur | |||
Maximilian Carl Emil Weber (1864–1920) var en tysk økonom og sosiolog. Webers viktigste verker omhandler religionssosiologi og politisk sosiologi, men han skrev også mye innen økonomi.
Webers syn på metodebruk står sterkt innen sosiologien idag. Han var metodologisk individualist og ved bruk av «idealtyper» analyserte og beskrev Weber blant annet slike forhold som et byråkratis funksjonsmåte.
Max Weber ble født inn i en rik tysk middelsklassefamilie i 1864. Han var eldst av syv barn og faren deres, Max Weber sr., var med i ledelsen til Det Nasjonalliberale Partiet. Hjemmet deres var hyppig besøkt av flere av datidens Tysklands offentlige personer og intellektuelle, noe som preget oppveksten. Max Webers yngre bror, Alfred, ble også sosiolog og økonom. Før Weber startet på universitetet hadde han lest alle 40 verk av Goethe og flere andre større klassiske verker.
Han var gift med forfatteren og kvinnesaksforkjemperen Marianne Weber.
Max Weber døde i 1920 av spanskesyken.
Weber studerte i Heidelberg, Göttingen og Berlin. Han ble professor i juss i Berlin i 1893, og var samtidig professor i økonomi i Freiburg. Fra 1896 til 1898 var han professor i Heidelberg, men fikk et nervøst sammenbrudd som varte i fem år – og i den perioden maktet han ikke å arbeide. Hans fortsatte virksomhet skjedde privat til hans siste leveår, og han virket da i Wien og München som professor.
Han trakk seg fra den pangermanske liga fordi den ikke var nasjonal nok for ham. Og i 1895 holdt han sin innsettelsesforelesning da han ble professor ved universitetet i Freiburg, knappe tretti år gammel.[trenger referanse] Her hevdet han at England ikke hadde sosiale problemer fordi landet var så rikt, og at rikdommen skyldtes at det hadde et imperium, og dermed steder som Australia der det kunne dumpe sine uønskede elementer, for eksempel folk fra Irland, og proletarer. Koloniene skaffet England billige råvarer og sikret avsetning for eksportvarer. Weber konkluderte med at årsaken til at England hadde et imperium, var Royal Navy, den britiske marine. Følgelig måtte også Tyskland skaffe seg en krigsflåte stor nok til å påføre Royal Navy så mye skade at England i neste krig ville tape for Frankrike eller Russland.[16]
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Teori |
Positivisme • Funksjonalisme • Rasjonelle valg • Spillteori • Harmonimodell • Konfliktmodell • Historisk materialisme • Sosiobiologi • Mikrointeraksjonisme |
Forskningsmetoder |
Kvantitativ • Kvalitativ • Etnografisk • Nettverk-analytisk • Diskursanalyse |
Emner |
Modernitet • Historie • Kriminologi • Demografi • Familie • Rettsvesen • Politikk • Religion • Sosialpsykologi • Kjønn • Pedagogikk |
Begreper |
Sosialisering • Norm • Institusjon • Aktør • Identitet • Differensiering • Klasse • Lagdeling • Mobilitet • Marginalisering • Stigmatisering • Fremmedgjøring • Gemeinschaft • Gesellschaft • Habitus |
Max Weber var en antipositivist, han mente at sosiologien måtte bruke andre metoder enn naturvitenskapen.[17]
Hans teser om sammenhengen mellom protestantismen og dannelsen av kapitalismen oppnådde stor popularitet, men de ble også kritisert fra flere ulike hold.[18]
Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[19]