I dagens verden er Mart Nutt et svært relevant emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Dens innvirkning har blitt følt på forskjellige områder, fra politikk til teknologi, kultur og samfunnet generelt. Mart Nutt har skapt en lidenskapelig debatt og har utløst en rekke undersøkelser og studier på jakt etter svar og løsninger. Siden fremveksten har Mart Nutt vekket både interesse og kontrovers, og har utfordret måten vi oppfatter og forstår verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi utforske fenomenet Mart Nutt i dybden, undersøke dets mange fasetter og dets potensielle innvirkning i fremtiden.
Mart Nutt | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 21. mars 1962![]() Tallinn | ||
Død | 2. juni 2019![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker, historiker, offentlig tjenesteperson, museumsfagarbeider ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Tartu (–1985) Tallinn Nõmme Gymnasium (–1980) Tallinns tekniske universitet (–2011) | ||
Parti | 6 oppføringer
Isamaa (2006–2019)
Fedrelandsunionen (1998–2006) Det republikanske og konservative folkepartiet (1994–1998) Det nasjonale samlingspartiet «Isamaa» (1992–1994) Det republikanske samlingspartiet (1990–1992) Sovjetunionens kommunistiske parti (1983–1989) | ||
Nasjonalitet | Estland | ||
Gravlagt | Metsakalmistu | ||
Utmerkelser | 5. klasse av Riksvåpenets orden (2001) 2. klasse av Riksvåpenets orden (2018) | ||
Mart Nutt (født 21. mars 1962 i Tallinn, død 2. juni 2019) var en estisk politiker og historiker. Han var medlem av nasjonalforsamlingen Riigikogu fra de første frie valgene i 1992 til sin død i 2019, som representant for det konservative partiet Fedreland. Han engasjerte seg i nasjonalt og internasjonalt menneskerettighetsarbeid.[1][2]
Han tok mastergraden i historie og etnografi ved Universitetet i Tartu i 1985 og forskningsdoktorgraden i 1988.[1][2][3] I 2011 forsvarte han også en doktorgradsavhandling i internasjonal politikk ved Tallinns tekniske universitet.[1][2] Han var forskningsdirektør ved Estlands friluftsmuseum fra 1988 til 1991. Etter Sovjetunionens fall i slutten av 1991 ble Mart Nutt, ennå ikke 30 år gammel, avdelingsdirektør i det uavhengige Estlands utenriksdepartement.[2][3]
I 1989 var han med på å danne Res Publica, en forening for unge konservative intellektuelle. Foreningen kom til å få stor innflytelse på det uavhengige Estlands økonomiske politikk. Det partiet som mest tydelig sprang ut av foreningen var Det republikanske samlingspartiet. Mart Nutt og Jüri Luik var blant lederskikkelsene i partiet.[1][4][5][6]
Ved de første frie valgene til nasjonalforsamlingen i 1992 stilte Det republikanske samlingspartiet som en del av det konservative-kristendemokratiske valgforbundet «Fedreland», som fikk regjeringsmakt. Mart Nutt satt i nasjonalforsamlingen. I 1994 tilhørte han dem som brøt med valgforbundet og dannet Det republikanske og konservative folkepartiet.[7] Da partiet slo seg sammen med sosialdemokratene i 1998, gikk Nutt tilbake til sitt gamle parti, som i mellomtiden var konsolidert i partiet Fedrelandsunionen.[8]
Han var også medlem av bystyret i Tallinn i flere perioder.[3][2]