Marine Le Pen

I denne artikkelen skal vi utforske det fascinerende livet til Marine Le Pen, et individ som har satt spor etter seg gjennom historien. Fra hans spede begynnelse til hans mest fremragende prestasjoner har Marine Le Pen vært en innflytelsesrik skikkelse innen sitt felt. Gjennom en detaljert analyse av karrieren hans vil vi oppdage årsakene bak suksessen hans og innvirkningen han har hatt på verden rundt ham. Med en grundig titt på hans erfaringer, prestasjoner og utfordringer håper vi å belyse viktigheten av Marine Le Pen og hans varige arv.

Marine Le Pen
FødtMarion Anne Perrine Le Pen
5. aug. 1968[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (56 år)
Neuilly-sur-Seine[5]
BeskjeftigelsePolitiker, advokat, cadres de la fonction publique, professions libérales et assimilés Rediger på Wikidata
Akademisk gradLL.M.
Utdannet vedUniversité Panthéon-Assas
UtdannelseUniversité Paris II
EktefelleÉric Iorio (2002–2006)[6]
Franck Chauffroy (1997–2000)[6]
Partner(e)Louis Aliot (2009–2019)[6]
FarJean-Marie Le Pen
MorPierrette Lalanne
SøskenMarie-Caroline Le Pen
Yann Le Pen
BarnJehanne Chauffroy
Mathilde Chauffroy
Louis Chauffroy
PartiRassemblement national (1986–)[7]
NasjonalitetFrankrike[1]
UtmerkelserQ19629928 (2015)
Nettstedmlafrance.fr Rediger på Wikidata
Leder for Front national
16. januar 2011–2021
ForgjengerJean-Marie Le Pen
EtterfølgerJordan Bardella
Medlem av det europeiske parlamentet
14. juli 2009–
ValgkretsNorth West Frankrike
20. juli 2004–13. juli 2009
ValgkretsÎle-de-France
Signatur
Marine Le Pens signatur
Marine Le Pen på Commons

Marion Anne Perrine «Marine» Le Pen (født 1968) er en fransk advokat og politiker. Fra 2011 til hun i 2021 gikk av for å stille som presidentkandidat, var hun leder for det politiske partiet Rassemblement national (tidligere Front national).

I mars 2025 ble hun funnet skyldig i underslag og misbruk av offentlige midler fra EU-parlamentet. Hun kan ifølge dommen ikke stille til valg på 5 år og dermed forhindre fra å delta i presidentvalget i 2027 selv om hun anker dommen. Hun ble dømt til 4 års fengsel hvorav 2 år betinget og 2 år med elektronisk fotlenke.[8][9][10]

Liv og virke

Bakgrunn

Marine Le Pen er den yngste av Jean-Marie Le Pens og hans første kone Pierrette Lalannes tre døtre. I 1976, da Marine var åtte år gammel, ble familien Le Pens bosted i Paris utsatt for et bombeattentat, mens barna lå og sov. Dette, sammen med den atmosfære av frykt og plaging fra medelever og lærere, er to forhold som hun har oppgitt som viktige for hennes utvikling under oppveksten.[11]

Etter avslutning av jusstudier ved Université Panthéon-Assas i Paris, arbeidet hun som advokat fra 1992 til 1998. Noe av hennes arbeide gikk ut på å representere illegale innvandrere.

Marine Le Pen var gift med forretningsmannen Franck Chauffroy, som var engasjert i partiarbeidet. De fikk to barn. Etter skilsmissen giftet hun seg på nytt med FN-funksjonæren Éric Lorio.

Politisk karrière

Marine Le Pen har vært medlem av EU-parlamentet siden 2004 og tok i januar 2011 over som leder for Front national etter faren. Hun var en kandidat til det franske presidentvalget i 2012.[12] I valget kom hun på tredjeplass i første valgomgang, med nesten 18 % av de avgitte stemmene.[13][14]

I det franske parlamentsvalget i 2012, nådde hun andre runde i sitt distrikt i Pas-de-Calais, men tapte til slutt med snau margin.[15][16]

Ved EU- og lokalvalget i mai 2014 ble Front national Frankrikes største politiske parti.[17]

Presidentvalgkampen 2017

Marine Le Pen vil ha Frankrike ut av EU, euroen og de integrerte strukturene i NATO. Hun tok til orde for en tettere forhold til Russland under Vladimir Putin. Le Pen lovet pensjon ved fylte 60 år, høyere familie- og sosialytelser og konkurransebeskyttelser for franske produsenter, ved tollskranker og handelsbarrierer. Hun tok til orde for en «nasjonal prioritet» med tydelige fremmedfiendtlige undertoner. Endelig gikk hun inn for en total innvandringsstopp for å unngå problemene med terrorisme.[18]

Le Pen gikk videre fra første valgomgang i presidentvalget i Frankrike 2017. I andre valgomgang møtte hun Emmanuel Macron.[19] Etter at 99,99 % av stemmene i andre runde var telt, ledet Macron med 66 % foran Le Pens 34 %.

Misbruk av EU-midler

I november 2024 ble en korrupsjonsskandale som involverte Marine Le Pen kjent. Den omhandlet misbruk av EU-midler til partiets nasjonale virksomhet. Flere har ønsket fengselsstraff for Marine Le Pen.[20][21][22][23]

I mars 2025 fant en fransk domstol henne skyldig i underslag av offentlige midler, og fradømte henne retten til å stille som presidentkandidat i fem år fremover.[24] The Economist argumenterer for at hun bør få stille til valg.[25]

Referanser

  1. ^ a b «Elections législatives des 12 et 19 juin 2022 - Liste des candidats du 1er tour», besøkt 9. juli 2024
  2. ^ «Elections législatives des 30 juin et 7 juillet 2024 - Liste des candidats du 1er tour», besøkt 8. juli 2024
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000028561, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=marion+anne+perrine;n=le+pen
  5. ^ X post, tweet-ID 1359481290676985858, besøkt 10. februar 2021
  6. ^ a b c madame.lefigaro.fr, besøkt 13. september 2019
  7. ^ www.workwithdata.com, besøkt 27. september 2024
  8. ^ Willsher, Kim (30. mars 2025). «Marine Le Pen’s future to be decided as embezzlement verdict arrives». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 31. mars 2025. 
  9. ^ Chrisafis, Angelique (31. mars 2025). «Marine Le Pen barred from running for French presidency in 2027». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 31. mars 2025. 
  10. ^ Ridola, Hilde Nilsson (31. mars 2025). «Marine Le Pen funnet skyldig i å ha misbrukt offentlige midler». NRK. Besøkt 31. mars 2025. 
  11. ^ «Sorry - this page has been removed.». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 6. februar 2017. 
  12. ^ «Marine Le Pen, France Far-Right Presidential Candidate, Advocates Euro Exit». The Huffington Post. 19. november 2011. Besøkt 26. november 2011. 
  13. ^ «Offisielle valgresultater, Det franske presidentvalg 2012, 1. valgomgang» (PDF). Constitutional Council (Frankrike). 25. april 2012. Besøkt 28. april 2012. 
  14. ^ «Offisielle valgresultater, Det franske presidentvalg 2012, 1. valgomgang». Innenriksminister (Frankrike). Besøkt 28. april 2012. 
  15. ^ Marine Le Pen Loses French Parliament Election RaceHuffington Post, 17.juni 2012
  16. ^ RÉSULTATS. Législatives 2012, second tour : Pas-de-Calais (62)Le Point, hentet 18.juni 2012
  17. ^ «EU-skeptikere gir Unionen en kilevink». www.dn.no (på norsk). Besøkt 6. april 2017. 
  18. ^ GmbH, Frankfurter Allgemeine Zeitung (21. april 2017). «Wahl in Frankreich: Ein Quartett auf Gewinnerkurs». FAZ.NET. Besøkt 21. april 2017. 
  19. ^ «Macron og Le Pen videre til andre valgrunde». Dagbladet.no (på norsk). 23. april 2017. Besøkt 23. april 2017. 
  20. ^ NRK (13. november 2024). «Ber om fengselsstraff i korrupsjonssak mot Marine Le Pen». NRK. Besøkt 14. november 2024. 
  21. ^ NRK (13. november 2024). «Ber om fengselsstraff i korrupsjonssak mot Marine Le Pen». NRK. Besøkt 14. november 2024. 
  22. ^ «Procès du RN : cinq ans de prison dont deux ferme requis contre Marine Le Pen». France 24 (på fransk). 13. november 2024. Besøkt 14. november 2024. 
  23. ^ l'Intérieur, Ministère de. «Election présidentielle 2017». elections.interieur.gouv.fr. Besøkt 8. mai 2017. 
  24. ^ «Marine Le Pen får ikke stille til presidentvalg». www.aftenposten.no. 31. mars 2025. Besøkt 31. mars 2025. «Le Pen er presidentkandidat for Frankrikes største opposisjonsparti, ytre høyre-partiet Nasjonal Samling. Hun er mest populær på målinger før presidentvalget i 2027. Men en rettssak mot Le Pen, partiet og 24 partifeller endret Le Pens muligheter. Mandag ble Le Pen og åtte partifeller funnet skyldig i underslag fra EU-parlamentet. Hun og de andre folkevalgte fratas retten til å stille til valg. Det trer i kraft umiddelbart, selv om Le Pen og de andre velger å anke. Hennes advokat har nå varslet at de vil anke.» 
  25. ^ «Why Marine Le Pen should be allowed to run for president». The Economist. ISSN 0013-0613. Besøkt 2. april 2025. 

Bibliografi

Selvbiografi

Eksterne lenker