I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Manfred Wörner, som har fanget oppmerksomheten til mange i nyere tid. Manfred Wörner er et tema som har skapt kontrovers og debatt, og har vakt stor interesse både i fagmiljøet og i samfunnet for øvrig. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Manfred Wörner, fra dens opprinnelse og utvikling, til dens innvirkning på forskjellige områder. I tillegg vil vi analysere mulige implikasjoner og konsekvenser som Manfred Wörner kan ha i fremtiden. Uten tvil er Manfred Wörner et tema som fortjener dyp refleksjon og analyse, så det er avgjørende å øke vår forståelse av det.
Manfred Wörner | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Manfred Hermann Wörner 24. sep. 1934[1][2][3][4] ![]() Stuttgart | ||
Død | 13. aug. 1994[1][2][3][4]![]() Brussel | ||
Beskjeftigelse | Politiker, jurist, diplomat ![]() | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Dr.juris (1961) (deles ut av: Ludwig-Maximilians-Universität München) | ||
Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg Universitetet i Paris, Sorbonne Ludwig-Maximilians-Universität München Johannes-Kepler-Gymnasium | ||
Parti | Christlich Demokratische Union (1956–) | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Baden-Württemberg Hohenstaufen | ||
Medlem av | Junge Union (1953–) Europarådets parlamentarikerforsamling | ||
Utmerkelser | Baden-Württembergs fortjenstorden (1994) Eric M. Warburg-prisen (1994) Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1994) Æresborgerskap (1994–) (av: Wäschenbeuren) Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1991) | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Manfred Hermann Wörner (født 24. september 1934 i Stuttgart, død 13. august 1994 i Brussel) var en tysk konservativ politiker (CDU) og diplomat.
Han var forsvarsminister i Tyskland fra 1982 til 1988 og generalsekretær i NATO fra 1988 til sin død i 1994. Den kalde krigens avslutning fant sted i hans embedsperiode. Han fikk kreftdiagnosen i perioden som generalsekretær, men han valgte å bli i stillingen til få dager før han døde av sykdommen.
Wörner var barnebarn av Luftwaffe-generalen Hermann Aldinger, sjef for 1. tunge luftvernbatteri i Legion Condor under den spanske borgerkrigen. Han vokste opp i bestefarens hus i Stuttgart-Bad Cannstatt og gikk på Johannes-Kepler-gymnasiet der. Etter at han tok abitur i 1953, studerte han rettsvitenskap i Heidelberg, Paris og München. Han tok sin første juridiske statseksamen i 1957 og sin andre i 1961, og tok samme år den juridiske doktorgraden med et arbeide innen internasjonal rett.
Han gjorde deretter karrière som embedsmann, og var dessuten jagerpilot og reserveoffiser i Luftwaffe. Han ble innvalgt i det tyske parlamentet i 1965, og var viseformann for den konservative fraksjonen og dessuten formann for forsvarskomitéen. I 1982 ble han utnevnt til forsvarsminister i Helmut Kohls regjering. Han gikk av som forsvarsminister den 18. mai 1988 og ble generalsekretær i NATO den 1. juli samme år.
Siden 1996 har det tyske forsvarsministeriet utdelt en Manfred Wörner-medalje til offentlige personer som har gjort en særlig innsats for fred og frihet i Europa. Mottagere av medaljen inkluderer Richard Holbrooke, Ewald von Kleist, Javier Solana, Christian Schwarz-Schilling, Martti Ahtisaari, Jörg Schönbohm og Klaus Naumann.[5]