Haiku

Haikuen (俳句? [Häikɯ] ) er et dikt født i Japan på 1600-tallet . Den er satt sammen av tre vers [1] for totalt sytten bjørnebær (og ingen stavelser , som vanlig sagt [2] [3] ), i henhold til skjemaet 5/7/5. [4] [5] [6]

Opprinnelig indikert med begrepet hokku (発 句? Litt. " åpningsvers ") , det skylder sitt nåværende navn til den japanske forfatteren Masaoka Shiki (1867-1902), som laget begrepet mot slutten av det nittende århundre , som en kontrakt. form for uttrykket haikai no ku (俳 諧 の 句? , bokstavelig talt "vers av et spøkefullt dikt"). Haiku-sjangeren, selv om den allerede var kjent og utbredt i Japan, opplevde en grunnleggende tematisk og formell utvikling i Edo-perioden (1603-1868), da mange poeter inkludert Matsuo Bashō , Kobayashi Issa ,Yosa Buson og senere Masaoka Shiki selv brukte hovedsakelig denne litterære sjangeren for å beskrive naturen og menneskelige hendelser direkte knyttet til den.

Haiku

Haikuen har svært usikker opprinnelse: den ser ut til å stamme fra sjangeren klassisk japansk poesi kalt waka和 歌 (bokstavelig talt "japansk poesi"), deretter omdøpt til tanka短歌 ("kort dikt") av Masaoka Shiki, men mest sannsynlig stammer den fra fra første vers ( lo hokku) av en renga , diktet av flere hender. Haikuen er preget av den særegne strukturen i 3 linjer, henholdsvis 5, 7 og 5 bjørnebær .

På grunn av sin umiddelbarhet og tilsynelatende enkelhet, var haiku i århundrer en form for "populær" poesi spredt over alle sosiale klasser i motsetning til wakaens retoriske konstruksjoner, og først på 1600-tallet ble den anerkjent som en sann form for kunst takket være noen verk av kjente forfattere inkludert Matsuo Bashō [7] . Haikuen er et dikt med enkle toner, uten noen tittel, som eliminerer leksikalske og retoriske dikkedarer, og henter sin styrke fra naturens forslag i de forskjellige årstidene . Komposisjonen krever en god syntese av tanke og bilde, da emnet for haiku ofte er en rask og intens scene som beskriver naturen og krystalliserer detaljene i øyeblikket. Linjenes ekstreme konsisitet gir rom for et tomrom fullt av forslag, som et spor som er opp til leseren å fullføre. Svært utbredt i Edo-perioden var skriving av reisedagbøker ( haibun俳 文 ) hvor prosadeler ble blandet med komposisjoner av haiku-sjangeren, et kjent eksempel er verket Oku no hosomichi av poeten Matsuo Bashō , fullført etter en pilegrimsreise i Nord-Japan. i 1689.

Kigo

I hver haiku er det en sesongreferanse ( kigo季 語 eller "sesongens ord"), det vil si en referanse til sesongen som definerer tiden på året den er sammensatt eller som den refererer til. Kigoen kan være et dyr (som frosken til våren eller ildfluen for sommeren), et sted, en plante, men også navnet på en begivenhet eller en tradisjon, for eksempel fyrverkeri for å indikere 'sommeren' . Kigo er hovedtemaet for haiku og anses av haijin俳人 ("haiku-poeter") for å være selve hjertet i diktet. Den japanske mesteren Seki Ōsuga (1881-1920) bekrefter i denne forbindelse at "referansen til årstiden representerer den følelsen som kommer fra den enkle observasjonen og kontemplasjonen av naturalistisk verdighet, og nettopp her ligger interessen for haiku-poesi, hvor alt er harmonisert og brakt tilbake til enhet gjennom denne samme følelsen." [8] Gitt deres betydning for korrekt skriving av haiku, er det i Japan utarbeidet kataloger kalt saijiki歳 時 記 ("anthology of the seasons") som samler alle referansene delt inn etter sesong i syv konvensjonelle seksjoner: Season, Celestial phenomena, Jordiske fenomener, hendelser, menneskeliv, dyr og planter.

I en indirekte og mindre stiv form brukes kigo også i J-pop- sanger , der for eksempel kirsebærtrærne eller begynnelsen av skolen får en til å tenke på våren.

Kireji

Linjene til haikuen er strukturert på en slik måte at de presenterer minst én kireji切 れ 字 ("ord som skjærer"), det vil si en cesura, en reversering som kan eller ikke kan være indikert med en strek, et komma, en periode, etc., men som på japansk er gjengitt gjennom bestemte kategorier av ord som ikke direkte kan oversettes til italiensk, slik som yaや, kanaか な og keriけ り. Kireji har som funksjon å signalisere til leseren en semantisk eller konseptuell velt, en meningsveltning som kan oppstå for eksempel mellom de første og de følgende to versene, eller i en hvilken som helst annen posisjon. Den poetiske tradisjonen som går tilbake til hokku , ønsker imidlertid at denne løsrivelsen ( kiru切 る ) fortrinnsvis skal plasseres på slutten av første eller andre linje.

Denne semantiske reverseringen er ofte en indikasjon på suksessen til en haiku, og antyder kompleksiteten til poetisk følelse og realiserer et sprang i fantasien mellom tilsynelatende fjerne konsepter og bilder.

Et åpenbart eksempel finnes i Masahides haiku, der streken representerer veltningen, spranget:

"Taket brant -
nå
kan jeg se månen."

( Masahide [9] )

"Skolen for frie vers"

Selv om den klassiske og mer utbredte haikuen følger det 5/7/5 marokkanske mønsteret, har viktige japanske og italienske forfattere foretrukket et friere mønster. Spesielt husker vi de japanske mesterne Hekigodo, Hosai og Hosha. Arena [10] opplyser, i forhold til de forrige, at de holdt seg til "skolen for frie vers". Alfonso observerer akutt at "hvis det er sant at enhver rigid formell purisme kan nære det destabiliseringsfenomenet som favoriserer den kreative prosessen, er det også sant at det omvendt kan settes til tjeneste for de psykologiske forsvar rettet mot legitimt og menneskelig å beskytte våre bevisste eller ubevisste tilknytninger, uansett hva slags type de er." [11] Blant de italienske dikterne som har tatt i bruk «frie» metriske former husker vi Ungaretti.

Haiku som anti-syllogisme

Tilstedeværelsen av det logiske spranget (kiru) som haiku tvinger seg inn i, har ført til at det kan sees på som en form for anti-syllogisme. Den konklusjonen som i syllogismen er logisk bestemt og strengt forbundet, i haiku fremstår i mange tilfeller ulogisk, blottet for tilsynelatende sammenheng. Dette spranget, denne ulogikken, fremstår som forståelig hvis den i stedet vurderes psykologisk [11] .

Haiku som "innovasjon"

Haikuen (sett som antisyllogisme) og selve syllogismen legemliggjør i ettertid livets doble tilstand, som for å opprettholde seg selv må kunne både fornye seg og fornye seg. Hvis fornyelse uttrykker reproduksjon av livssykluser, må innovasjon utføre de transformasjonene som lar livet møte og overvinne de endringene i miljøet (for eksempel brannen i et tak; se Masahides haiku ovenfor) som hindrer eller gjør sykliske fornyelsesprosesser umulig eller ineffektiv. Innovasjon er derfor livets evne til å bringe frem, produsere, nye vitale løsninger (sprang). Tross alt representerer haiku, kunst og enhver vitenskapelig oppdagelse alle de revolusjonene som går utover de gamle formene og gamle mønstrene, som har blitt ute av stand til å garantere livets overlevelse. Livet overlever bare ved å gjøre seg selv til et kunstverk [11] .

Siden det vitale behovet for å overleve hos mennesket på grunn av dets spesifisitet involverer samvittigheten, trenger han noen ganger å gjøre sin egen opplevelse mer kompleks; det vil si at han må kunne gå utover seg selv mot en ny og annerledes bevissthet, rikere og følelsesmessig gravid. Dette elementet av nyhet, som aldri er blottet for harmoni, utgjør den fascinasjonen som gjennomsyrer og skiller haiku og alle andre kunstverk [11] .

Haiku som en modell av den kreative prosessen

Denne kreative prosessen (spranget) er imidlertid alt annet enn lett og spontan. Leonardo Vittorio Arena husker faktisk hvordan noen ganger "en rigid trening" er nødvendig, selv for sammensetningen av en haiku [12] siterer han i denne forbindelse en av Issa som ville ha krevd måneder for det endelige utkastet:


En stor , vibrerende ildflue flimrer
bort - gjennomtrengende [13] .

I følge Arena ble det umiddelbare utgangspunktet utsatt for en lang og slitsom re-utdyping [13] [14] : en lignende svangerskapsfase er felles for ethvert kunstnerisk skapelsesverk, det være seg et kunstverk i streng forstand eller en funn vitenskapelig [11] . Hver original skapelsesprosess har som utgangspunkt en tilfeldig hendelse som har en affektionsverdi for subjektet, i dette tilfellet for haijin-poeten. Hvis denne opplevelsen, som alltid viser seg å være, på en eller annen måte og mål, forstyrrende, ikke gradvis absorberes, forlates av systemet, men holdes i live, bestemmes en progressiv "destabilisering". Utenfor en viss terskel vil da fremveksten av noe originalt, en form for "opplysning" skje. For eksempel, i haikuen til Mizuta Masahide , sitert ovenfor, kommer det forstyrrende og destabiliserende elementet tydelig til uttrykk i det første verset (Taket har brent); etter en viss tid (til og med måneder) er det et kreativt eller poetisk sprang (nå kan jeg se månen) [11] .

Nok en haiku, igjen av Issa :

Ikke gråt, insekter -
elskere, selv stjernene
må skilles [15]

demonstrerer videre hvordan, stilt overfor den urovekkende hendelsen - her separasjonen fra en elsket - utdyper dikteren sin egen lidelse uten å forlate den, til det punktet for å forstå at alle vesener - levende og livløse - er tvunget til å oppleve tap og sorg. Her kommer Issa til en følelse av medfølelse i buddhistisk forstand. I hver (vellykket) haiku realiseres det som finnes i enhver annen kunstnerisk produksjon: genereringen av en ny verden [11] .

Stemninger

I haiku fikser dikteren en sinnstilstand gjennom bildene av naturen rundt.

Blant de mange følelsene som er tilstede i et dikt, kan de viktigste være [16] [17] :

Haikuen i psykologi og psykoanalyse

Vestlig psykologi og spesielt psykoanalyse har, ikke sjelden, nærmet seg buddhismen og har forsøkt å kjenne til, og nylig bruke, orientalske praksiser og Zen-meditasjon. Vi husker blant de ledende psykologene og psykoanalytikerne som har nærmet seg zenbuddhismen: Carl Gustav Jung , Erich Fromm , Mark Epstein , Anthony Molino , Barry Magid og Joseph Bobrow for å nevne noen [18] .

Haikuen i klinisk psykologi

Komposisjonen av haiku henter inspirasjon fra følelser, og skaper "en metafor for dybden av eksistensiell opplevelse". Videre tillater haiku å koble den kognitive og rasjonelle delen, men tilskriver den en ekspressiv-metaforisk og ikke-dømmende rolle [19] .

I følge nyere utvikling innen klinisk psykologi både i utlandet [20] og i Italia [21] vil det være slike fordeler som å kunne bruke prosessen med å lage haiku, i grupper etterfulgt av psykologer, som en terapi for å behandle spiseforstyrrelser . 22] . Denne "ikke-dømmende" og "aksepterings"-prosessen først teoretisert på 1940-tallet av Carl Rogers, som terapeutens holdning til å skape et tilretteleggende klima for den terapeutiske prosessen, er felles for de nyeste tredjegenerasjons kognitive atferdsteorier, inkludert Aksept og Commitment Therapy (ACT) som hjelper mennesker med å utvikle bedre psykologisk fleksibilitet [23] .

Haikuen i psykoanalyse

Assosiativ prosess i psykoanalyse

Selve vanskeligheten med å lage haiku understrekes av Leonardo Vittorio Arena : «... det er ikke lett å komponere haiku. Selv om det kan høres paradoksalt ut, oppnås spontaniteten til haiku etter en rigid trening » [10] . I følge Mauro Alfonso kan Arenas observasjon minne om den assosiative prosessen, den frie assosiasjonen som finner sted under psykoanalyseseansen. For en overfladisk analyse vil det virke enkelt for pasienten "å observere og kommunisere alt som passerer gjennom hans sinn" [24] , i henhold til den "grunnleggende regelen" som Freud har forkynt . Det høres enkelt ut, men det er det ikke i det hele tatt. «Å kunne utvikle en god og fri assosiasjonskapasitet krever lang og vanskelig trening, som Arena likevel ville sagt. Den "umiddelbarheten" og "spontaniteten", som kreves både i den psykoanalytiske sesjonen og i komposisjonen av haikuen, er derimot frukten av en "dyr" disiplin - i enhver forstand " [25] . Freud hadde selv intuitert likheten mellom fri assosiasjon i psykoanalyse og poetisk produksjon [26] .

Bevissthet i psykoanalyse

Haikuen prøver å verbalt uttrykke prosessen med å nå buddhistisk opplysning , som faller sammen med bevisstheten om tomheten og gjensidig avhengighet av alle fysiske og psykiske fenomener. Denne utviklingen ser ut til å være den samme som er funnet på grunnlag av prosessen med " bevissthet " i psykoanalyse (bevissthet i psykoanalyse bør føre til oppløsningen av den ubevisste konflikten og det nevrotiske symptomet som stammer fra den) [27] , selv om i psykoanalyse angår bevissthet et bredere spekter av objekter [11] .

Eksempler på haiku

Sliten:
går inn i et
vertshus med blåregn.

草 臥 て 宿 か る 比 や 藤 の 花 （kutaburete yado karu koro ya fuji no hana）

Yosa Buson

Den hvite plommen
kommer tørr tilbake.
Månelys natt.

し ら 梅 の 枯木 に も ど る 月夜 か な (shiraume no kareki ni modoru tsukiyo kana)

Når vi kommer tilbake for å se dem
, har kirsebærblomstene om kvelden
blitt til frukt.

来 て 見 れ ば 夕 の 桜 実 と な り ぬ (kite mireba yūbe no sakura mi to narinu)

Kobayashi Issa

I denne verden
er livet til sommerfuglen
også hektisk

世 の 中 や 蝶 の 暮 ら し も 忙 し き (yo no naka ya chō no kurashi mo isogashiki)

Jeg var alene.
Jeg var.
Snøen falt ned.

只 居 れ ば 居 る と て 雪 の 降 に け り (tada oreba oru tote yuki no furi ni keri)

Ikke gråt, insekter -
elskere, selv stjernene
må skilles [15] .

Mizuta Masahide

Taket brant -
nå
kan jeg se månen [9]

Meiji-periode

Taneda Santoka [28]

Sammen
svetter de
okser og menn

Menn synger
når de jobber
i marka

Masaoka Shiki

Solen går ned:
regnet fukter
hampmarkene [29]

Takahama Kyoshi

sommermåne:
et eple
råtner på bordet [10]

Moderne Haiku

Jack Kerouac

Fuglene synger
i mørket.
- Regnfull daggry.

Fugler som synger i mørket - Regnfull daggry.

Jorge Luis Borges

Nymånen.
Hun ser også på henne
fra en annen dør.

Nymånen. Hun también la mira desde otra puerta. [30]

Mario Chini

MOT
Ikke gråt; synger.
Hvis du synger,
klarner himmelen og hjertet.

Hovedeksponenter

Edo-perioden (1603-1867)

Meiji-perioden og utover (1868-1912)

Haiku rundt om i verden

På videregående skoler i USA og i Marokko blir teknikker for å skrive haiku fortsatt undervist i dag. Jack Kerouac var en stor haiku-entusiast og komponist , men Jorge Luis Borges ( The seventeen haiku ), Paul Claudel ( One hundred phrases per fan ), Allen Ginsberg har også komponert .

I Mexico

I Mexico skiller José Juan Tablada seg ut for sine verk (Al sol y bajo la luna , 1918, og Un día… poemas sintéticos , 1919). Han var den første spansktalende poeten som komponerte en så komplett bok, og integrerte japanske motiver med modernister og amerikanere. [31]

Det er også viktig å nevne figuren til Nobelprisen i litteratur Octavio Paz , som fullstendig introduserte haiku i spansk litteratur under Oku Paths -oversettelsen , et verk av Matsuo Basho , utgitt i 1957 i Mexico, som var den første oversettelsen til et vestlig språk. ...

Andre representative poeter for meksikansk haiku er: Efrén Rebolledo , Rafael Lozano , José Rubén Romero , Francisco Monterde eller José María González de Mendoza , Pío Sotomayor .,

I Venezuela

I Venezuela hadde boken utgitt av meksikaneren José Juan Tablada med tittelen Un día… poemas sintéticos 1919 stor innflytelse på utviklingen av haiku. Fremhever hovedsakelig Wafi Salih, viet nesten utelukkende til dyrkingen av denne slekten, og med en betydelig bibliografi over minst 11 verk der de kan trekkes frem som eksempler: El Dios de las Dunas, Caligrafia del Aire [32] .

I Uruguay

Den mest anerkjente representanten er Mario Benedetti , som i 1999 ga ut et verk dedikert til sjangeren "Rincon de haikus". Til og med poeten Federico Bello publiserte i sin bok "Cuarto menguante" et kapittel med tittelen "Short incursión en el haiku". [33]

Frankrike

Pierre Pascal , den franske poeten og orientalisten som forviste seg til Italia etter andre verdenskrig, skrev haiku styrt av japansk metrikk og tradisjonell bruk av rim. Av denne grunn ble han tatt opp, den eneste europeeren, i «Børstenes skog». Under tittelen Nectar of the Dragon samlet han tusen og flere haiku, tanka og kōan, innledet av et essay dedikert til Kunsten å skrive uten å skrive .

Haiku i Italia

Mellom slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, spesielt på grunn av krigshendelsene som involverte Japan (som først beseiret Kina og deretter Russland), spredte en viss interesse for japansk kultur seg også i Italia. Men sammenlignet med andre land som Frankrike og den angelsaksiske verden, vil Italia i første halvdel av det tjuende århundre ha et ganske begrenset antall essays og oversettelser av orientalsk poesi [34] . Et av de første oversettelsesverkene dukker opp i 1915, " Note di Samisen ", en samling japanske dikt av Mario Chini (1876-1959). Chinis bok presenterer, sannsynligvis for første gang i Italia, tradisjonell japansk poesi (tanka og haiku) [35] . Mario Chini skal selv skrive komposisjoner i haiku-stil (5-7-5) som vil bli utgitt posthumt i Roma i 1961, med tittelen Attimi . "Øyeblikkene" gjengir i struktur og inspirasjon den japanske og kinesiske haikaien, fartsfylte komposisjoner av bare sytten bjørnebær [36] .

Sannsynligvis et av de første italienske møtene med japansk poesi skjedde gjennom det litterære magasinet L'Eco della Cultura (grunnlagt i 1914) som rapporterte tekster av japansk poesi, redigert av Vincenzo Siniscalchi [37] . Fra 1920 til 1921 publiserte Universitetet i Napoli et magasin, Sakura , om studiet av japansk kultur, i samarbeid med den japanske lærde Harukichi Shimoi , som ble en frekventer og venn av Gabriele D'Annunzio [37] . I 1921 dukket det opp en vesentlig negativ kritikk av den japanske «Hai-kai»-moten som spredte seg i Frankrike og Spania [37] i magasinet La Ronda , mens i de påfølgende årene ble den raske stilen til haiku verdsatt av mange futurister [38] .

Påvirkninger av haiku-stilen på italiensk poesi

Allerede mellom 1885 og 1890 hadde en ung D'Annunzio publisert vers etter den japanske metriske tanka på 31 flere (5-7-5-7-7) som haikuen med tittelen "Outa Occidentale" stammer fra. En 'outa' er et populært japansk dikt med metrikken: 5-7-5-7-7 mer (31 flere totalt og uten rim). Begrepet 'outa' eller 'uta' (sang eller dikt) ble brukt i tidlige europeiske versjoner som et synonym for tanka eller waka, og ofte i Italia ble det skrevet outa, på grunn av sin franske opprinnelse. I "Outa Occidentale" [39] skriver han:

Se på månen / blant de blomstrende trærne; / og det ser ut til at den inviterer / til kjærlighet under mytene / fortryllelsene som den samler.

Jeg ser fra kysten / ville traner passere / med lange rop / i trekantet volum / på det store måneøyet [40] [41] .

D'Annunzios interesse for japansk stil kan oppfattes ut fra det han vil si i 1923: "I Japan, nær Kyoto, vil jeg bo i et gammelt tretempel blant lyse kirsebærtrær og dammer dekket med lotusblomster og diskrete smil fra bonzene. .. " [42] [43] . Som Muramatsu Mariko skriver, vil tanka/haiku-stilen ha en viss innflytelse på Gabriele D'Annunzio som kjenner sjangeren godt og engasjerer seg med en viss imitasjon [44] . Faktisk beundret D'Annunzio Japan [45] og i mange år hadde han som venn den japanske lærde Harukichi Shimoi (som deltok sammen med ham i Fiume-foretaket ), og var blant hovedvitnene til kulturen til den Rising Sun i Italia. Denne beundring var absolutt gjensidig, og D'Annunzio var og er fortsatt godt kjent i Japan, hvis du tenker på feiringen i Tokyo og Kyoto av 150-årsjubileet for fødselen til den italienske poeten [46] [47] .

Giuseppe Ungaretti

Forholdet mellom poeten Giuseppe Ungaretti og haikuen er mer komplekst [48] . Andrea Zanzotto observerer: " Man kan spørre seg selv om ikke på den måten også det umiskjennelige snittet til den første Ungaretti ble påvirket, på mer eller mindre underjordiske måter, av forslagene til haiku, så noen ganger er analogien til formelle figurer så imponerende " [ 49] . Noen dikt av Ungarettis tidlige hermetikk (mai natt, solnedgang, i natt, univers, soldater, roser i flammer) ser ut til å minne om haiku-stilen. Virgilio Orsini vil komme til å bekrefte at " Japan avslører den sanne ånden til hermetisk poesi, dens intime natur, dens sjel " [50] . Andre forskere observerer hvordan det i italiensk hermetikk ofte er "smaken for barokkbilder, av innbilskhet", og hvordan letthet, enkelhet (Bashos karumi), et av kravene til haiku, mangler [51] .

Andre dype kjennere av Ungaretti observerer imidlertid hvor enestående er den metriske passasjen fra Ungarettis dikt publisert i 1915 i "Lacerba" til de fra et år senere i "La Diana". Det samtidige og sammenhengende utseendet til de japanske diktene til den nevnte Harukichi Shimoi, en venn av D'Annunzio, virker ikke tilfeldig i det samme magasinet La Diana. Blant annet finnes haikuformen i forskjellige dikt og strofer fra 1916-17, hovedsakelig i speilformen 7-5-7, som i mainatt :

"Himmelen plasserer kranser av lys i toppen
av minaretene "
( Giuseppe Ungaretti, mai natt )

eller også i 6-5-6 symmetriske variasjoner (som i fase )

"Gå gå
jeg fant
kjærlighetens brønn"

( Giuseppe Ungaretti, Phase )

Disse diktene er inneholdt i samlingen L'Allegria sammen med andre som formidler ideen om fragmentet. Forholdet mellom poesi og forfatterens biografi, knyttet i den perioden til opplevelsen av skyttergravskrigføring, som førte til bevissthet om livets prekære situasjon og hvorfra en sterk følelse av fellesskap og brorskap oppsto i disse dramatiske hendelsene, synes tydelig [52] .

Dette fører Ungaretti til en avvisning av tradisjonelle beregninger og til å lage et dikt som "bringer frem i lyset essensielle, lynraske uttalelser, ord som dukket opp fra stillhet og fra en bakgrunn av meditasjon, med sikte på å uttrykke essensen av et virvar av sensasjoner " [53] .

Et annet trekk til felles mellom den ungarske poetikken og haijin kan være at, som i haikuen fra den spesielle når det universelle, så går den italienske poeten fra sin egen individuelle erfaring til menneskehetens tilstand [52] .

Giuseppe Ungaretti , i et brev til Corrado Pavolini i 1929, forklarer imidlertid hvordan likheten mellom noen av diktene hans med japanske komposisjoner er en ren tilfeldighet. Tvert imot hevder han at i oversettelsene fra japansk i magasinet La Diana ble datidens unge oversettere påvirket av hans innflytelse, både når det gjaldt rytmer og ordforråd. Av disse grunnene - hevder Ungaretti - ble det senere, både i Italia og i utlandet, vanlig å assosiere ham med Japan. Mange år senere, i 1962, i bindet "Poesiens opprinnelse av Giuseppe Ungaretti" er det gjort en sammenligning mellom Ungarettis troskap og japanske skrifter, som fremhever likheter og forskjeller: blant annet bør det bemerkes hvordan diktene til Ungaretti har en tittel, som mangler fullstendig i haiku [54] .

Salvatore Quasimodo

I følge noen observatører vil den berømte komposisjonen av Salvatore Quasimodo And it is straks kveld være et eksempel på haiku [55] :

"Alle er alene i jordens hjerte
gjennomboret av en solstråle
og det er straks kveld"

( Salvatore Quasimodo, Og det er umiddelbart kveld )

Paolo Pagli [56] på sin side hevder at Quasimodos komposisjon er «på antipodene når det gjelder ånd og form». Han observerer så at ingen av de 'naturalistiske' ordene som vises der (hjerte, jord, gjennomboret, solstråle, kveld) virkelig refererer til sin egen denotasjon: hjertet er ikke hjertet, solen og kvelden er ikke det. som riktig betyr. Det er en enkelt, kraftig kjede av metaforer som uttrykker den menneskelige tilstanden. Hvert begrep refererer til et annet, overfører dets betydning og forplanter det i en assosiasjon som blir et spor av assosiasjoner, en bølge av betydninger, av nesten ubestemt amplitude. Det er klart at ikke bare solstrålen ikke "gjennomborer" i egentlig forstand, men ordet formidler et smertefullt inntrykk som til og med i liten grad kan trekke på korsfestelsen [57] . Cristina Banella, blant de mange og vesentlige forskjellene mellom noen korte tekster av Quasimodo og de viktigste komposisjonene til de eldgamle haiku-forfatterne, observerer hvordan to emner, vinden og vannet, imidlertid brukes på lignende måte både i Quasimodo og i haikuen. Mange av de naturlige elementene som opptrer i japansk poesi har imidlertid en fast poetisk verdi （hon'i 本意); tvert imot får disse to en annen verdi hver gang, en verdi som avhenger av dikterens intensjoner [58] .

Fra en dybdeanalyse av lyrikken «Pain of things I ignore» kommer elementer av nærhet til haiku frem:

"Tett av hvite og svarte røtter
av gjærlukter og meitemark
kuttet fra vannet."

( Salvatore Quasimodo, "Smerte av ting jeg ignorerer" )

Alle elementene står i kontrast: de svarte og hvite fargene i det første verset, gjæren som er motsatt av meitemark. Elementene hvit / svart, gjær / meitemark, vann / jord, er relatert til kontrasten mellom liv og død og derfor evig / forbigående. Det er den samme kontrasten - skriver Cristina Banella - som finnes i den beste haikuen [58] .

Umberto Saba

Umberto Saba mellom 1915 og 1918, under krigen, komponerte noen korte dikt, som han senere kalte "små leker" [59] Han kjente teksten til Mario Chini, Notes of Samisen og flere kritikere har henvendt seg til noen av disse komposisjonene til poesi Japansk og spesielt til haiku, selv om de er lengre (Saba beholder bruken av hendecasyllable) og har en tittel [60] [61] [62] .

" Plebs øyne
stoppet ... for å beundre
"Er han sint eller full?" - "Hva bryr du deg
om det?" - Ha det gøy uten å tenke"

( Umberto Saba [63] )
Mario Chini

Mario Chini (1876-1959) var en italiensk lærd, historiker og kunstkritiker [64] med en meget tydelig personlighet, ofte i motsetning til Benedetto Croce og Attilio Momigliano [36] . Han var lærer i litteratur fra 1920 til 1932 ved et teknisk institutt og en videregående skole i Roma og deretter rektor fra 1932 til 1936 ved noen italienske videregående skoler. Han reiste og oppholdt seg mye i utlandet. Han var forfatter av en rekke oversettelser fra latin, kinesisk og japansk, som Note di Samisen , en av de første italienske tekstene til oversettelser av japansk poesi [65] . Han var forfatteren av haiku-dikt som ble publisert posthumt under tittelen Moments: Haikai [66] . Fire av disse haikuene følger, alle med en tittel:

Haikai
I tre vers
et helt dikt, og kanskje
et helt liv

Bekjennelse
Jeg løp verden
for å fange tre toner
av poesi [64]

Largo
Bastan tre sirisser
for å gjøre en
midtsommernatt flott [67]

Mot
Ikke gråt; synger.
Hvis du synger, klarner
himmelen og hjertet ditt [68]

Andrea Zanzotto

Andrea Zanzotto (1921-2011), regnet som en av de viktigste italienske dikterne i andre halvdel av det tjuende århundre, skrev på midten av 1980-tallet, på engelsk med en oversettelse til italiensk, samlingen "Haiku. For a season / per una sesong" [69] . Det er en samling av 91 pseudo-haiku.

Vi rapporterer en i den italienske versjonen og en på engelsk med den italienske versjonen:

Møysommelige veier av grønt
på kanten av uendelige ikke-eksistenser -
en siste stråle hjemsøker dem [70] [71]

Der valmuer spilte
sigden passerte for hundre år siden -
nå gjenstår en sjenert lukt av gress:
glemsel, men levende glemsel

Der valmuene lekte,
passerte ljåen for hundre år siden -
nå forblir lukten av gress sky:
glemsel, men levende glemsel [70]

Edoardo Sanguineti

Edoardo Sanguineti (1930-2010) er bemerkelsesverdig for publiseringen av haiku-dikt i samlingene Mikrokosmos [72] og Poesie [73] . I sistnevnte, i "Corollary"-delen, er fire haikuer publisert. Vi rapporterer en:

Seksti måner:
kronbladene til en haiku
i munnen din [73]

Haiku nevnt i prosa

Ian Fleming , i den nest siste romanen med James Bond i hovedrollen , You Only Live Twice , nevner noen eksempler på haiku- dikt . Han lager en selv:

Du lever bare to ganger:
en gang når du blir født
og en gang når du ser døden i ansiktet.

Du lever bare to ganger
En gang når du blir født
Og en gang når du ser døden i ansiktet

Diktet er imidlertid en falsk haiku, siden den i sin originalversjon har mer enn den burde.

En karakter i Stephen Kings roman It , som en gutt, skriver en haiku på et postkort for å vinne over jenta han er forelsket i. Teksten er:

Embers of Winter
Ditt hår
Hvor hjertet mitt brenner

Håret ditt er vinterbrann
Januarglør
Hjertet mitt brenner der også.

Merknader

  1. ^ http://www.treccani.it/encyclopedia/haiku/
  2. ^ http://www.treccani.it/encyclopedia/ritmo_(Encyclopedia-dell'Italiano)/
  3. ^ "I språk med redusert stavelsesbeholdning vil prosentandelen av vokalsegmenter per tidsenhet være høyere enn i språk med rikere og mer kompleks stavelsesstruktur (se Ramus, Nespor & Mehler 1999). Følgelig, på japansk, rytmen vil i utgangspunktet være isomorf, på italiensk isosyllabisk." Se www.treccani.it
  4. ^ https://libreriamo.it/poems/10-haiku-piu-belli-letteratura-japanese/
  5. ^ https://medium.com/the-universal-artist-guild/one-syllable-two-morae-9ba336ea1b58#:~:text=If%20you%20do%20a%20quick,grammar.yourdictionary.com ).
  6. ^ https://www.sljfaq.org/afaq/afaq.html
  7. ^ Faubion Bowers, The Classic Tradition of Haiku: An Anthology, Dover Thrift Editions, 1997
  8. ^ Seki Ōsuga, Otsuji Hairon-shū (Otsuji's Collected Essays on Haiku Theory) , Tokyo, Tōyō Yoshida, 1947.
  9. ^ a b Stryk, Ikemoto, Poesie Zen , Newton Compton, Roma, 1995, s. 100
  10. ^ a b c Leonardo Vittorio Arena, Haiku , Rizzoli, Milano, 1995
  11. ^ a b c d e f g h Mauro Alfonso,Haiku som modell for en teori om den kreative prosessen, på mauroalfonso.eu . Hentet 15. august 2014 (arkivert fra originalen 11. august 2014) .
  12. ^ Leonardo Vittorio Arena, Haiku , Rizzoli, Milano, 1995, s. 9
  13. ^ a b Hva er en Haiku? , på ilviandanteelasuaombra.wordpress.com , 17. august 2012. Hentet 15. august 2014 .
  14. ^ Leonardo Vittorio Arena, Haiku , Rizzoli, Milano, 1995 side. 11
  15. ^ a b Stryk, Ikemoto, Poesie Zen , Newton Compton, Roma, 1995, s. 80
  16. ^ Alan W. Watts, The way of Zen , Universale Economica Feltrinelli, 1971, s. 198 og følgende
  17. ^ a b Luca Cenisi,Fording the river: for en sammenhengende og enhetlig studie av haiku-poesi, på yomichi.com . Hentet 2. august 2014 .
  18. ^ Giacomella Orofino. Universitetet i Napoli "L'Orientale", psykoanalyse og buddhisme. Proceedings of the Seminar ( PDF ), på gianfrancobertagni.it , 10. mai 2010. Hentet 5. august 2014 (arkivert fra originalen 8. august 2014) . s. 8
  19. ^ Valentina Di Giovanni,Haiku i spiseforstyrrelser: et dikt som helbreder, på Psychoclinica.it , 10. september 2013. Hentet 3. august 2014 .
  20. ^ David Reinstein,Haiku kan lette og dokumentere helbredelse, på health.wikinut.com . Hentet 3. august 2014 (arkivert fra originalen 8. august 2014) .
  21. ^ Clara Capello, Barbara De Stefani, Fabrizio Zucca, Livstider og poesirom. Paths of psychological research on poetic writing , på francoangeli.it , Franco Angeli, 1997. Hentet 3. august 2014 . ISBN 978-88-464-0480-0
  22. ^ Marucci Simonetta Tiberi Simona, Haiku i spiseforstyrrelser , Cesena, Edizioni Sì, 2013.
  23. ^ istitutobeck.com , http://www.istitutobeck.com/acceptance-and-commitment-therapy-act.html . Hentet 3. august 2014 .
  24. ^ Sigmund Freud, The interpretation of dreams , Torino, Boringhieri (Euroclub-utgaven), 1986. pag. 113
  25. ^ Mauro Alfonso, Unheard of Haiku , Torino, Cortina, 2013. pag. 77
  26. ^ Sigmund Freud, The interpretation of dreams , Torino, Boringhieri (Euroclub-utgaven), 1986. "Men hvis vi stoler på vår store filosof og poet Schiller, er en veldig lik holdning også betingelsen for poetisk produksjon." s. 114
  27. ^ DeAgostini, Freud and psychoanalsis , på Sapienza.it . Hentet 5. august 2014 .
  28. ^ Erto Taigō Fumagalli, Haiku , på fudosan.ch . Hentet 1. august 2014 (arkivert fra originalen 8. august 2014) .
  29. ^ AV Haiku , BUR 1995, s.75
  30. ^ JLBorges, All Works , vol. II, Mondadori, Milano, 1985, s. 1252-1253
  31. ^ David Vásquez Hurtado, Los animales en los haikus av José Juan Tablada: Taxonomía de una fauna interiør . Hentet 13. mai 2017 .
  32. ^ Arkivert kopi , på elmaracaibeno.com.ve . Hentet 26. oktober 2019 (arkivert fra originalen 1. juni 2019) .
  33. ^ https://terebess.hu/english/haiku/benedetti.html
  34. ^ Paolo Pagli, italiensk kronologisk bibliografi om japansk poesi. Haiku og mer. , på zenfirenze.it , http://www.zenfirenze.it/ , 2012. Hentet 29. juli 2014 (arkivert fra den opprinnelige url 29. juli 2014) .
  35. ^ Mario Chini, Notes by Samisen ( PDF ), på mori.bz.it , Carabba /, 1915. Hentet 29. juli 2014 .
  36. ^ a b Treccani.it, Mario Chini , på treccani.it . Hentet 2. august 2014 .
  37. ^ a b c Paolo Pagli, italiensk kronologisk bibliografi om japansk poesi. Haiku og mer , på zenfirenze.it , http://www.zenfirenze.it/ , 2012. Hentet 29. juli 2014 (arkivert fra original url 29. juli 2014) .
  38. ^ Anna Lisa Somma, Giuseppe Ungarettis 'japanske serie' i den italienske kritiske debatten , på academia.edu , https://www.academia.edu/ . Hentet 29. juli 2014 .
  39. ^ opprinnelig publisert 14. juni 1885 i "Fanfulla della Domenica" og ble også slått sammen i samlingen utgitt i 1890. Kilde: http://cinquesettecinque.com/2014/07/05/outa-occidentale-di-gabriele-dannunzio- ovvero- når-den-japanske-metriske-former-den-italienske-poesi / # mer-507 Arkivert 12. september 2014 på Internet Archive .
  40. ^ http://utcp.cu-tokyo.ac.jp/publications/pdf/CollectionUTCP11_Muramatsu_04.pdf
  41. ^ http://www.liberliber.it/mediateca/libri/d/d_annunzio/isaotta_guttadauro/pdf/d_annunzio_isaotta_guttadauro.pdf
  42. ^ Eleganse, harmoni, virilitet så Japan forførte D'Annunzio - Cronaca - il Centro
  43. ^ Gabriele D'Annunzio
  44. ^ Muramatsu Mariko, The Good Subject of the Mikado. D'Annunzio japonisant, Archinto, Milano, 1996
  45. ^ «Another Empire…, the Rising Sun, gir det uhørte eksemplet på en transformasjon som virker ganske skummel skapelse. Og her triumferer og sluker slektens stolthet umettelig. De som beseiret Himmelens Sønn, streber i dag etter alle erobringer». Så skrev D'Annunzio i mai 1900 sitert i http://ilcentro.gelocal.it/pescara/cronaca/2013/05/14/news/eleganza-armonia-virilita-cosi-il-gapan-sedusse-d-annunzio - 1,7064287
  46. ^ D'Annunzio-stjerne i Japan: minner, klær, bilder og filmer fra Tokyo til Kyoto i Archived Copy , på artemagazine.it . Hentet 28. juli 2014 (arkivert fra originalen 12. august 2014) .
  47. ^ D'Annunzios Italia flyr til Japan på http://www.gardanotizie.it/litalia-dannunzio-vola-gapan/
  48. ^ Leksikonet Treccani.it hevder, i den korte oppføringen "haiku", en innflytelse på hermetisk italiensk poesi (f.eks. Ungaretti). Se oppføringen http://www.treccani.it/encyclopedia/haiku/
  49. ^ Zanzotto forord til Cento Haiku
  50. ^ Orsini Virgilio, Den orientalske opprinnelsen til hermetisk poesi, i øst og vest, Quarterly Review, 1951
  51. ^ Valentino Francesco, poesi, fantasi, filosofi. Undervisningen i kreativitet i den pedagogiske opplevelsen, Armando editore, Roma, 2002
  52. ^ a b Tossani Nadia, En bro mellom vest og øst, Aise Judo kursoppgave, Bologna, 2005
  53. ^ Gionni Emanuela, Kort poesi mellom øst og vest, Avhandling for kvalifisering for videregående opplæring, i Tossani Nadia, En bro mellom vest og øst, Aise Judo kursoppgave, Bologna, 2005
  54. ^ Giuseppe Ungarettis 'japanske serie' i den italienske kritiske debatten | Anna Lisa Somma - Academia.edu
  55. ^ Haikuen - En kort historisk ekskursus , på musubi.it , http://musubi.it/ . Hentet 29. juli 2014 .
  56. ^ Paolo Pagli, Bashōs haiku-poesi og 'frosken' , på zenfirenze.it , http://www.zenfirenze.it/ , 12. juli 2007. Hentet 29. juli 2014 .
  57. ^ Paolo Pagli, Bashōs haiku-poesi og 'frosken' , på zenfirenze.it , http://www.zenfirenze.it/ , 12. juli 2007. Hentet 29. juli 2014 (arkivert fra originalen 29. juli 2014) .
  58. ^ a b Cristina Banella, Av vind og vann: spor av haiku i Salvatore Quasimodos dikt ( PDF ), på docs.google.com , http://sowwwt.suac.ac.jp/~hidedoi/ . Hentet 29. juli 2014 .
  59. ^ I et brev skriver Saba: Trieste, 12. september 1928. Kjære Terracini. Som jeg lovet deg, og for å belønne deg for det lille og melankolske selskapet jeg har vært i stand til å gjøre deg, sender jeg deg disse versene, eller rettere sagt disse små lekene. Jeg skrev dem under krigen [...] Brevet er tilgjengelig på forlagets hjemmeside: http://www.mupeditore.it/letteratura/poesia_teatro/umberto_saba_intermezzo_quasi_gatina.aspx
  60. ^ Silvia Zanlorenzi, Trieste and the East: Umberto Sabas nesten japanske mellomspill , på arcipelagoadriatico.it , http://arcipelagoadriatico.it/ , 17. desember 2013. Hentet 29. juli 2014 .
  61. ^ Umberto Saba, Almost Japanese Intermezzo , på mupeditore.it , Monte Università Parma, 4. juni 2007. Hentet 29. juli 2014 . ISBN 978-88-7847-138-2
  62. ^ Alessandro Mezzena Lona, When Saba wrote Japanese verses , på mupeditore.it , Il Piccolo, 23. juni 2007. Hentet 29. juli 2014 .
  63. ^ Paolo Mauri, Umberto Saba "japansk". Syv korte upubliserte dikt i stil med haiku , på mupeditore.it , Repubblica, 16. juni 2007. Hentet 29. juli 2014 .
  64. ^ a b Abruzzo-regionen, Chini Mario , på Regione.abruzzo.it . Hentet 30. juli 2014 (arkivert fra originalen 24. september 2015) .
  65. ^ Edoardo Mori, Mario Chinis Samisen Notes ( PDF ), på docs.google.com . Hentet 30. juli 2014 .
  66. ^ Mario Chini, CHINI MARIO , Roma, INTERNATIONAL ALLIANCE OF LATIN JOURNALISTS AND WRITERS. LATIN POETS HALSKJEDE, 9., 1960.
  67. ^ Mirador interkulturell, italiensk poesi. Mario Chini. Moments , på mirador.webcindario.com . Hentet 30. juli 2014 .
  68. ^ Parish of Sant'Ugo - Roma, Haiku ( PPT ), på docs.google.com . Hentet 30. juli 2014 .
  69. ^ Franco Marcoaldi, The nature of haiku ifølge Zanzotto , på ricerca.repubblica.it , La Repubblica, 12. oktober 2012. Hentet 30. juli 2014 .
  70. ^ a b Andrea Zanzotto, Haiku for a Season / Haiku per una season , Chicago, University Of Chicago Press, 2012. ISBN 978-0-226-92221-8
  71. ^ Luca Cenisi, Six pseudo haiku av Andrea Zanzotto , på cinquesettecinque.com . Hentet 30. juli 2014 (arkivert fra originalen 8. august 2014) .
  72. ^ Edoardo Sanguineti, Mikrokosmos. Dikt 1951-2004 , Milan, Feltrinelli, 2006. ISBN 978-88-07-81823-3
  73. ^ a b Edoardo Sanguineti, Følge: [dikt 1992-1996] , Milan, Feltrinelli, 1997. ISBN 978-88-07-42078-8

Bibliografi

Relaterte elementer

Andre prosjekter

Eksterne lenker