I dagens verden er Ludowika Jakobsson et tema som har fått stor aktualitet på ulike områder. Både privat og yrkesmessig har Ludowika Jakobsson vakt økende interesse på grunn av påvirkningen på samfunnet. Enten lokalt eller globalt, har Ludowika Jakobsson i betydelig grad påvirket måten vi møter ulike utfordringer og muligheter på. I denne artikkelen vil vi grundig utforske Ludowika Jakobsson og dens rolle i dag, analysere dens innvirkning i ulike kontekster og foreslå mulige løsninger eller tilnærminger for å håndtere det effektivt.
Ludowika Jakobsson | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 25. juli 1884[1]![]() Potsdam | ||
Død | 1. nov. 1968![]() Helsingfors | ||
Beskjeftigelse | Kunstløper ![]() | ||
Ektefelle | Walter Jakobsson | ||
Nasjonalitet | Tyskland Finland | ||
Gravlagt | Sandudds begravningsplats | ||
Sport | Kunstløp | ||
Ludowika Jakobsson (født Eilers 25. juli 1884 i Potsdam Tyskland, død 1. november 1968 i Helsingfors) var en tysk- finsk kunstløper som deltok i flere olympiske leker, 1920 i Antwerpen, 1924 i Chamonix og 1928 i St. Moritz.
Jakobsson ble olympisk mester i kunstløp under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant parløp sammen med sin mann Walter Jakobsson. Det var åtte par fra seks nasjoner som deltok i parløpskonkurransen. Fire år senere, under OL 1924 i Chamonix, kom de på andreplass bak Helene Engelmann og Alfred Berger fra Østerrike.
Hennes individuelle gull under VM i 1911 vant hun som tysk statsborger. Hun giftet seg med Walter Jakobsson i 1911.
Ludowika Jakobsson er én av få som har tatt medalje i både sommer- og vinter-OL.