Lucien Bonaparte

I våre dager er Lucien Bonaparte et tema som har fått aktualitet på ulike områder. Fra politikk til teknologi har Lucien Bonaparte vært gjenstand for diskusjon og refleksjon. Ettersom tiden går, finner vi oss selv mer og mer fordypet i viktigheten av Lucien Bonaparte i livene våre. Både på et personlig og kollektivt plan har Lucien Bonaparte blitt et referansepunkt for å forstå og analysere verden rundt oss. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike dimensjonene til Lucien Bonaparte og dens innvirkning på dagens samfunn.

Lucien Bonaparte
Født21. mai 1775[1][2]Rediger på Wikidata
Ajaccio
Død29. juni 1840[3][1][4][2]Rediger på Wikidata (65 år)
Viterbo
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, skribent, samler Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Conseil des Cinq-Cents
  • medlem av Sénat conservateur
  • Pair de France
  • innenriksminister (1799–1800)
  • seat 32 of the Académie française (1803–1816) Rediger på Wikidata
EktefelleAlexandrine de Bleschamp (1803–)[5][6]
Christine Boyer (1794–)[5][6]
FarCarlo Buonaparte[5]
MorLetizia Ramolino[5]
Søsken
7 oppføringer
Napoléon Bonaparte[5]
Joseph Bonaparte
Louis Bonaparte
Elisa Bonaparte
Caroline Bonaparte[5]
Pauline Bonaparte
Jérôme Bonaparte
Barn
14 oppføringer
Pierre Napoléon Bonaparte
Lætitia Bonaparte[5]
Charles Lucien Bonaparte
Louis-Lucien Bonaparte
Antoine Bonaparte
Joseph Lucien Bonaparte
Christine-Égypta Bonaparte[5]
Charlotte Bonaparte Gabrielli[7]
unnamed son Bonaparte[7]
Victorie Gertrude Bonaparte[7]
Jeanne Bonaparte[7]
Paul Marie Bonaparte[7]
Maria Alessandrina Bonaparte[7]
Constance Bonaparte[7]
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCanino
Medlem avFemhundrerådet
Académie française (1803–)
Deutsches Archäologisches Institut
UtmerkelserStoroffiser av Æreslegionen
Signatur
Lucien Bonapartes signatur
Våpenskjold
Lucien Bonapartes våpenskjold
Lucien Bonaparte på Commons

Lucien Bonaparte (født 21. mai 1775 i Ajaccio på Korsika, død 29. juni 1840 i Viterbo) var bror av Napoléon Bonaparte og prins av Canino og Musignano. Han ble utnevnt til prins av Canino av pave Pius VII den 18. august 1814 og prins av Musignano pave Leo XII den 21. mars 1824.

Liv og virke

Bakgrunn

Etter sin utdannelse i Frankrike ble Lucien 1789 i Ajaccio en av de mest radikale talsmenn for jakobinerne. Da Velferdskomiteen innledet avkristningskampanjen, la han av seg sitt fornavn og kalte seg en kortere periode Brutus Buonaparte.

Som tilhenger av Maximilien de Robespierre ble han den 27. juli 1794 (9. Thermidor) arrestert i Aix en Provence etter at Robespierre var blitt styrtet. Takket være sin storebror Napoléons inngripen kunne han med nød og neppe reddes fra giljotinen.

Politiker

I 1795 ble han ved Napoleons innflytelse utnevnt til krigskommissær. I 1798 ble han innvalgt i de femhundres råd (underhuset), hvor han ble ordfører og president. Det var i denne stilling at han skaffet Napoleon diktatorisk makt i staten. Dette skjedde ved statskuppet 18. brumaire (9. november 1799), som innførte Konsulatet.

Heretter var Lucien innenriksminister fra 25. desember 1799 til 7. november 1800. Hans tilbaketreden skyldtes uenighet med broren.

Han var ambassadør i Madrid i 1800-1801. I 1802 ble han medlem av underhuset (tribunatet) og deretter av overhuset (senatet) i 1804.

I Roma

I 1803 giftet Lucien med sin smukke men beryktede elskerinne Alexandrine de Bleschamp. Napoleon kunne ikke akseptere dette ekteskap. Som straff ble Lucien utvist til Roma, der han knyttet nære forbindelser til paven.

Internert i England

I 1810 forsøkte Lucien å utvandre til USA, men som «fiendtlig utlending» havnet han i engelsk fangenskap frem til 1814. Han vendte tilbake til Roma, og paven utnevnte ham til fyrste av Canino.

Siste år i Italia

Fra 1815 levde Lucien Bonaparte, titulærfyrste av Canino og Musignano, i Italia. Men han bodde i England årene 1832-1837.

Første ekteskap

Den 4. mai 1794 giftet han seg med Anne Christine Boyer (6. juli 1773 - 14. mai 1801). Hun døde av tuberkulose, og hun var datter av en vertshusholder.

Barn med Anne Christine Boyer

  1. Charlotte Marie (1795-1865)
  2. barn (født og død 1796)
  3. Victoire Gertrude (født og død 1797)
  4. Christine (1798-1847), gift i 1818-1824 med den svenske greve Arvid Posse (1782–1826) og fra 1824 med den liberale britiske politiker Lord Dudley Stuart (1803–1854)

Annet ekteskap

I 1803 giftet han seg med Alexandrine de Bleschamp (18. februar 1778 - 12. juli 1855).

Barn med Alexandrine de Bleschamp

  1. Charles Lucien Bonaparte (1803-1857), gift med sin kusine Zénaide, datter av Joseph Bonaparte
  2. Letizia (1804-1871)
  3. Joseph (1806-1807)
  4. Jeanne (1807-1828)
  5. Paul Marie (1806-1827)
  6. Louis Lucien Bonaparte (1813-1891)
  7. Pierre Bonaparte (1815-1881)
  8. Antoine Bonaparte (1816-1877)
  9. Alexandrine Marie (1818-1874)
  10. Constance (1823-1876)

Referanser

  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6js9xkx, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12521132v, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ The Peerage, oppført som Lucien Bonaparte, 1st Prince de Canino, The Peerage person ID p4495.htm#i44942, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Sycomore, oppført som Lucien Bonaparte Prince De Canino, Sycomore-ID 12305, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ a b c d e f g h Kindred Britain
  6. ^ a b The Peerage person ID p4495.htm#i44942, besøkt 7. august 2020
  7. ^ a b c d e f g The Peerage

Litteratur

  • Felix Grayeff: Lucien Bonaparte - Bruder des Kaisers, Gegner des Kaiserreichs, Hamburg 1966