I denne artikkelen skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Loenga og utforske alle dens fasetter, fra dens innvirkning på samfunnet til dens anvendelser i hverdagen. Loenga har alltid vekket folks interesse og nysgjerrighet, siden dens innflytelse har vært betydelig over tid. På denne måten vil vi oppdage alle dimensjonene til Loenga og analysere dens relevans i ulike sammenhenger. Uten tvil er dette emnet av største betydning og fortjener vår oppmerksomhet, så vi vil legge ut på en oppdagelsesreise for å bedre forstå Loenga og dens rolle i dagens verden.
Loenga er et område sør i dagens Gamlebyen i Oslo, ifølge Oslo byleksikon: «området mellom Alnas (Loelvas) gamle utløp i Bjørvika og Mosseveien, sør for Sørenga og Saxegaardsgata.» På Loenga ligger i dag godsterminalen Loenga stasjon og en mengde jernbanespor. Godssporet Loenga-Alnabrulinjen strekker seg fra Loenga til godsterminalen på Alnabru.
I middelalderen lå området like uttafor byen. Her hadde Håkon V Magnusson sitt teglverk. Teglverkets teglovn ble gravd ut i 1904.[1] Ellers ble her i 2013 funnet en laftet brønn som kan være fra 1500/1600-tallet.[2]
Navnet Loenga er relativt nytt. Det kommer av Alnaelva, som i skriftlige kilder fra 1613 og oppover ble omtalt som Loen, eventuelt Loelven eller Loelva.[3] I 1922 ble Loelvas nedre løp (fra Kværner til Bjørvika) flyttet til en nybygd kulvert gjennom Ekebergåsen. Det nye utløpet var ved Kongshavn. Det opprinnelige elveløpet ble gjenfylt av jord, masser og jernbaneskinner. Dette er grunnen til at det siden 1920-tallet har vært vanskelig å skille Loenga fra Sørenga, noe som i praksis innebærer at de to navnene har blitt og blir brukt om hverandre.
I 2013 gjorde Oslo bystyre prinsippvedtak om å gjenåpne Alnaelva fra Lodalen til Middelalderparken innen 2020.[4] I så fall vil Sørenga og Loenga igjen bli to tydelig adskilte områder.