Filippinsk Wikang Filippinsk | |
---|---|
Snakket inn | Filippinene |
Høyttalere | |
Total | Totalt 45 millioner foredragsholdere (Ethnologue, 2021) |
Klassifisering | 44 |
Annen informasjon | |
Skriving | latinske alfabetet |
Fyr | VSO |
Taksonomi | |
Fylogeni | Austronesiske språk maleo-polynesiske språk filippinske språk Store sentrale filippinske språk Tagalog filippinsk |
Offisiell vedtekt | |
Offiser inn | Filippinene |
Klassifikasjonskoder | |
ISO 639-2 | fil |
ISO 639-3 | fil( NO ) |
Glottolog | fili1244( NO ) |
Linguasfæren | 31-CKA-aa |
Utdrag i språk | |
Verdenserklæringen om menneskerettigheter , art. 1 Lahat ng tao ay ipinanganak na fri til mai pantay na karangalan og karapatan. Mayroon silang dahilan at budhi at kailangang magtrabaho kasama ang isang espiritu ng kapatiran. | |
Filipino eller Wikang Filipino ( ISO 639-3 fil), også kalt pilipino , er en prestisjefylt språklig variant av tagalog-språket og er navnet som brukes for å betegne ett av de to offisielle språkene på Filippinene (det andre offisielle språket er l ' Engelsk ).
Tagalog er førstespråket for en tredjedel av den filippinske befolkningen. Talersenteret er Manila , men språket er vidt spredt over hele landet.
Da spanjolene ankom Filippinene på 1500-tallet , var det ikke noe felles språk i øygruppen. De tre store frankiske språkene var Tagalog, Ilookan og Bisaya . Siden språkene på Filippinene er nært beslektet, og derfor lett for filippinere å lære, var de fleste av dem som snakket mindre språk tospråklige. De kunne ikke bare morsmålet sitt , men også et annet regionalt språk.
Den 12. november 1937 godkjente den første nasjonalforsamlingen på Filippinene en lov som opprettet et nasjonalt språkinstitutt, som den betrodde oppgaven med å gjennomføre en studie og forskning på hvert av språkene som er tilstede i øygruppen. Hovedmålet var å fastslå hvilket språk som skulle velges som grunnlag for konstruksjonen av nasjonalspråket på Filippinene. De tre store utfordrerne var Tagalog, bisaya og ilocano.
Den 14. juli 1936 utpekte Surián ng Wikáng Pambansâ (National Language Institute) Tagalog som grunnlag for byggingen av Wikang Pambansâ (nasjonalspråk), basert på følgende faktorer:
I 1959 ble språket gitt navnet "pilipino" for å skille det fra den tagalogiske etniske gruppen . [1] Senere ga grunnloven fra 1973 et nytt nasjonalspråk som skulle erstatte pilipinsk og som ble kalt "filippinsk". Imidlertid nevner ikke den aktuelle artikkelen (i artikkel XV, avsnitt 3.2) verken tagalog eller pilipinsk som den språklige basen til filippinsk, men oppfordrer i stedet nasjonalforsamlingen til å [2] [3]
( NO )
"Ta skritt mot utvikling og formell adopsjon av et felles nasjonalspråk for å bli kjent som filippinsk" |
( IT )
"Ta skritt mot utvikling og formell adopsjon av et felles nasjonalspråk kjent som filippinsk" |
( Filippinsk grunnlov fra 1973, artikkel XV, avsnitt 3.2 ) |
I 1987 utpekte en ny grunnlov filippinsk som nasjonalspråk og, sammen med engelsk, som offisielt språk. Den grunnloven inkluderte flere bestemmelser knyttet til det filippinske språket. [4] [5]
Republikkloven 7104 , vedtatt 14. august 1991, opprettet Komisyon sa Wikang Filipino (Philippine Language Commission; KWF), og erstattet Philippine Language Institute. [6]
Den 13. mai 1992 utstedte kommisjonen resolusjon 92-1, som spesifiserte at filippinsk er det "urfolksspråket som er skrevet og snakket i Metro Manila og andre urbane sentre på Filippinene som brukes som kommunikasjonsspråk for etniske grupper". [7]