I dag ønsker vi å ta opp temaet Leppeplatepiercing, siden dette er et tema som har vakt stor interesse i dagens samfunn. Leppeplatepiercing er et tema som har vært tilstede gjennom historien, og har vært gjenstand for analyse og debatt på en rekke områder. I denne artikkelen foreslår vi å utforske i dybden de ulike dimensjonene til Leppeplatepiercing, med sikte på å gi leserne våre en omfattende og berikende visjon om dette emnet. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, inkludert dens implikasjoner i ulike aspekter av dagliglivet, har vi som mål å tilby et bredt og komplett perspektiv som lar oss bedre forstå viktigheten og virkningen av Leppeplatepiercing i samfunnet vårt.
![]() Ung kvinne som tidligere har brukt leppeplate | |||
Alternative navn: | leppepluggpiercing leppediskpiercing | ||
---|---|---|---|
Plassering: | Overleppe Underleppe | ||
Smykke: | plugg |
Leppeplatepiercing, også kjent som leppepluggpiercing og leppediskpiercing, er en type leppepiercing der man har plassert en større plate i enten overleppen eller underleppen. Det gjennomføres ved å strekke ut piercinghullet.
Denne piercingen finner man mest hos de afrikanske folkegruppene: Mursi i Etiopia, Sara i Tsjad, Makonde og Botocudo i Brasil.
I eldre kilder hevdes det at i noen stammer viser størrelsen på platen tegn på din sosiale eller økonomiske viktighet. Likevel er det fysiske begrensninger og det viser seg at størrelsen på platen avhenger av evnen til å strekke ut huden.
Hos Surma- og Mursi-folket ble piercingen tidligere satt inn omkring 6-12 måneder før giftemål, vanligvis i en alder av 15 til 16 år. I dag velger jentene i Mursi-folket selv i 13- til 16-årsalderen selv om de ønsker å bære en leppeplate eller ikke.
Smykket er vanligvis sirkelrundt og laget av tre, spesielt i Sør-Afrika. Smykket minner noe om en plugg[1]
En slik piercing fører til store skader på tennene.