I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Leon Walras på dagens samfunn. Fra sin opprinnelse til dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet, har Leon Walras satt et uutslettelig preg på vår historie. Vi vil analysere dens relevans i kultur, politikk, økonomi og teknologi, samt dens rolle i konstruksjonen av individuelle og kollektive identiteter. Gjennom dybdeanalyse skal vi prøve å oppdage hvordan Leon Walras har formet og transformert verden vi lever i, og hvilke perspektiver det gir oss for fremtiden.
Leon Walras | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Léon Walras 16. des. 1834[1][2][3][4] ![]() Évreux[5] | ||
Død | 5. jan. 1910[1][2][3][4]![]() Clarens | ||
Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, professor, matematiker ![]() | ||
Utdannet ved | École des mines de Paris | ||
Far | Auguste Walras | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Cimetière de Clarens | ||
Leon Marie Esprit Walras (1834–1910) var en sveitsisk økonom, opprinnelig fra Frankrike, som hørte til den nyklassiske retning. Han er særlig kjent for sin generelle likevektsanalyse som han framstilte strengt matematisk, herunder Walras’ lov.
Walras viste at under visse, økonomiske forutsetninger vil alle markeder være gjensidig avhengig av hverandre, og at det i en frikonkurransesituasjon kan eksistere et sett av priser som gjør at markedene gjennom det han kalte en «tatonnement» (utropings-, auksjons-) prosess vil bli klarert, dvs. at tilbudte mengder blir lik etterspurte mengder.[trenger referanse]