Generell likevektsteori

I den moderne verden har Generell likevektsteori blitt et tema med økende interesse. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Generell likevektsteori tatt på seg en grunnleggende rolle i dagens samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Generell likevektsteori og dens innvirkning på dagliglivet. Fra sin innflytelse på økonomien til dens relevans i populærkulturen, har Generell likevektsteori satt et uutslettelig preg på samtiden. Gjennom detaljert analyse vil vi oppdage årsakene bak den økende betydningen av Generell likevektsteori og hvordan det former fremtiden vår.

Generell likevektsteori er en retning innen samfunnsøkonomi som søker å forklare tilbud, etterspørsel og priser i en økonomi med flere markeder. Generell likevektsteori tar derfor hensyn til at endringer i tilbud, etterspørsel og pris i ett marked vil påvirke tilbud, etterspørsel og priser i andre markeder, og søker å finne likevekt i alle markeder samtidig.[1] Generell likevekt skiller seg dermed fra partiell likevekt, som ser på likevekt i et enkeltmarked.

Sentralt i analysen er at det er vekselvirkninger mellom markedene på vei mot likevekt. Endres tilbud, pris eller etterspørsel i ett marked, påvirker det i sin tur det andre; endringen som skjer i det andre, påvirker det første igjen, og så videre. Vekselvirkningene fortsetter frem til man er i en ny likevekt.[1]

Slike sammenkoblinger mellom markeder kan være av forskjellig art. Et eksempel er at endringer i etterspørselen i råvaremarkedet kan påvirke prisen både i råvaremarkedet og i markedet for ferdige produkter. To andre tilfeller er produkter som er substitutter eller komplementer til hverandre.[2] Substitutter er varer som kan erstatte hverandre slik at en prisøkning på det ene resulterer i at man etterspør mer av det andre;[3] togreiser blir for eksempel mer attraktivt når prisen på flybilletter øker. Komplementære varer er på sin side varer som konsumeres sammen slik at en prisøkning på den ene varen fører til at etterspørselen etter begge varer går ned, slik som datamaskiner og programvare.[4]

Referanser

  1. ^ a b Pindyck og Rubinfeld (2009), side 586.
  2. ^ Pindyck og Rubinfeld (2009), side 585–586.
  3. ^ Pindyck og Rubinfeld (2009), side 119.
  4. ^ McConnell, Brue og Flynn (2009), side 50.

Litteratur

  • McConnell, Campbell R., Brue, Stanley L. og Flynn, Sean M. (2009). Economics: Principles, Problems, and Policies (18 utg.). New York: McGraw-Hill. ISBN 978-0-69-779753-7. 
  • Pindyck, Robert S. og Rubinfeld, Daniel L. (2009). Microeconomics (7 utg.). Upper Saddle River: Pearson Education. ISBN 978-0-13-713335-2.