Le Mans-prototype

I denne artikkelen vil vi utforske virkningen og relevansen av Le Mans-prototype i dagens samfunn. Siden fremveksten har Le Mans-prototype fanget oppmerksomheten til akademikere, eksperter og innbyggere generelt, og blitt et tema for interesse og forskning innen ulike kunnskapsområder. Gjennom historien har Le Mans-prototype påvirket utviklingen av menneskeheten betydelig, og spilt en grunnleggende rolle i å forme vår kollektive identitet og utviklingen av våre sosiale relasjoner. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke de mange fasettene og dimensjonene til Le Mans-prototype, forstå dens innvirkning i fortid, nåtid og fremtid, så vel som dens relevans i den nåværende konteksten.

Pescarolo C60, vinneren av LMP1-klassen i Le Mans Series i 2006.
Acura ARX-01 har konkurrert i LMP2-klassen i American Le Mans Series.

En Le Mans-prototype er en type sportsbil-prototype, altså en reserbil bygd for langdistanseløp. I motsetning til de fleste formelbiler har Le Mans-prototyper tildekkde hjul og to sitteplasser. Konkurranseformen blir regulert av Automobile Club de l'Ouest (ACO) som også står er arrangør av 24-timarsløpet på Le Mans. Bilene konkurrerer også i American Le Mans Series og i den europeiske Le Mans Series. I langdistanseløp kjører prototypebilene på banen samtidig med, men konkurrerer ikke mot, GT-biler.

Klasser

Prototypebilene er videre delt opp i flere klasser, som for eksempel LMP1 och LMP2.

LMP1

Biler som konkurrerer i LMP1-klassen må ha en masse på minst 900 kg og motorene begrenses till 6000 cm³ för sugmotorer og 4000 cm³ för turbomotorer. I LMP1 er det er også tillat med 5500 cm³ turbodiesel-motorer. Klassen har blitt dominert av de dieseldrevne Audi R10 og Peugeot 908.

LMP2

LMP2-biler har en mye mindre masse (maks 750 kg), og har 3400 cm³ V6- eller V8-sugmotorer eller 2000 cm³ turbomotorer. Klassen blir dominert av Porsche RS Spyder.

Eksterne lenker

(en) Le Mans Prototypes – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Autoritetsdata