I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Lauri Lehtinen, utforske dens mange fasetter og dens innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Lauri Lehtinen er et tema som har vekket interessen til både eksperter og fans, på grunn av dets relevans i dagens samfunn. På denne måten vil vi undersøke dens opprinnelse, utvikling, utfordringer og muligheter, og hvordan den har formet måten vi lever, arbeider og forholder oss på. Uansett om du er en ekspert på emnet eller om du akkurat begynner å oppdage underverkene, lover denne artikkelen å gi deg et informativt og berikende perspektiv på Lauri Lehtinen. Gjør deg klar til å legge ut på en fascinerende oppdagelsesreise!
Lauri Lehtinen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 10. aug. 1908![]() Borgå | ||
Død | 4. des. 1973![]() Helsingfors | ||
Beskjeftigelse | Langdistanseløper, friidrettsutøver, politibetjent ![]() | ||
Barn | Kalevi Lehtinen | ||
Nasjonalitet | Finland | ||
Sport | Friidrett | ||
Høyde | 174 centimeter | ||
Lauri Aleksanteri Lehtinen (født 10. august 1908 i Borgå, død 4. desember 1973) var en finsk friidrettsutøver.
To uker før OL 1932 i Los Angeles forbedret Lehtinen Paavo Nurmis åtte år gamle verdensrekorden på 5 000 m med 11 sekunder (til 14.17,0), og var dermed regnet blant OL-favorittene på denne distansen.
I finaleløpet i OL tok han tidlig føringen i løpet, sammen med landsmannen Lauri Virtanen. De greide å riste av seg alle motstanderne, med unntak av én mann: amerikaneren Ralph Hill. Litt senere utviklet løpet seg til en tvekamp mellom Lehtinen og Hill. De fikk samme tid (14.30,0), men Lehtinen ble dømt først i mål. Etter løpet leverte amerikanerne inn protest, da de mente at Lehtinen på sisterunden hadde løpt i sikksakk for å avskjære Hill, da han var i ferd med å passere Lehtinen. Protesten ble ikke tatt til følge.
Under OL 1936 i Berlin stilte Lehtinen igjen opp på 5 000 meter, men måtte denne gang se seg slått av sin to år yngre landsmann Gunnar Höckert.
I 1940 skjenket Lehtinen gullmedaljen sin til en soldat. Det var en gest Lehtinen gjorde for å gjøre ære på Gunnar Höckert, som hadde gått inn som frivillig den finske hæren for å kjempe i vinterkrigen mot Sovjetunionen, og som falt i striden på sin 30-årsdag i Karelen.