Laurbærkorsved

I dagens verden er Laurbærkorsved et tema med stor interesse og relevans. I lang tid har Laurbærkorsved fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og sosiale klasser, og generert debatter, forskning og dybdeanalyser på ulike områder. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin innflytelse på populærkulturen, dens betydning i historien eller andre grunner, har Laurbærkorsved klart å posisjonere seg som et grunnleggende tema i dagens diskurs. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Laurbærkorsved, og analysere dens innvirkning, implikasjoner og relevans i dag.

Laurbærkorsved
Nomenklatur
Viburnum tinus
L.
Populærnavn
laurbærkorsved, laurbærkrossved
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Gruppeasterider
Ordenkardeborreordenen
Familiemoskusurtfamilien
Slektkorsvedslekta
Økologi
Habitat: skog og kratt
Utbredelse: middelhavsområdet, Makaronesia

Laurbærkorsved (Viburnum tinus) er en eviggrønn busk i moskusurtfamilien.

Den blir opptil sju meter høy, men er som regel mindre. De motsatte, læraktige og ovale bladene er skinnende mørkegrønne på oversiden og kjertelhårede under. Blomstene er hvite og sitter i en opptil ni cm bred halvskjerm. Fruktene er mørkeblå. Laurbærkorsved vokser i maquis og eviggrønn skog.

Nominatunderarten er utbredt i det meste av middelhavsområdet, men mangler noen steder i øst. På Azorene finnes underarten Viburnum tinus subsp. subcordatum. I laurbærskogene på Kanariøyene vokser Viburnum tinus subsp. rigidum, som tidligere ble regnet som en egen art.

Laurbærkorsved blir dyrket som hageplante i mange land. Den tåler ikke mye frost, og i Norge må planten dyrkes i baljer som tas inn om vinteren.

Galleri

  • Vekstform
    Vekstform
  • Blomster
    Blomster
  • Over- og underside av blader
    Over- og underside av blader
  • Frukt
    Frukt
  • subsp. subcordatum
    subsp. subcordatum
  • subsp. rigidum
    subsp. rigidum

Litteratur

  • E. von Raab-Straube (2017). «Viburnum tinus». Viburnaceae. – In: Euro+Med Plantbase – the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 20. desember 2022. 
  • O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 169. ISBN 82-562-0490-7. 
  • M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 423. ISBN 0-7136-7015-0. 
  • T. Kristoffersen (1970). Stueplantene i farger. Aschehoug. s. 254. 

Eksterne lenker