Korsvedslekta

I dagens verden har Korsvedslekta fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Dens innvirkning dekker ulike samfunnsområder, fra politikk til populærkultur. I denne artikkelen vil vi grundig utforske fenomenet Korsvedslekta og analysere dets innflytelse på vårt daglige liv. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi dykke ned i de viktigste detaljene rundt Korsvedslekta, og kritisk undersøke dens rolle i samfunnet vårt. Gjennom denne omfattende analysen håper vi å gi et mer fullstendig og detaljert blikk på Korsvedslekta, og dens betydning i den moderne verden.

Korsvedslekta
Nomenklatur
Viburnum
L.
Populærnavn
korsvedslekta, krossvedslekta
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppekarplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Gruppeasterider
Ordenkardeborreordenen
Familiekorsvedfamilien
Økologi
Antall arter: ca. 175
Habitat: ulike typer skog og kratt
Utbredelse: hovedsakelig tempererte strøk på den nordlige halvkule
Inndelt i

Korsvedslekta (Viburnum) er ei slekt i korsvedfamilien. På grunn av den autoritative betydningen som den nynorske Norsk flora har, er det nynorske navnet krossvedslekta også mye brukt på bokmål.

De er løvfellende eller eviggrønne busker og små trær. Årskuddene er glatte eller hårete. Vinterknoppene har skjold eller er nakne. Bladene er motsatte og hele, eller med tre eller fem fliker. Blomsterstanden er en kvast eller halvskjerm. Blomstene er små, femtallige og tvekjønnede. Frukten er rød eller svart steinfrukt som minner om et bær.[1][2]

Store, sterile blomster ytterst i blomsterstanden finnes hos ni arter, blant annet korsved som vokser i Norge. Disse artene tilhører fire forskjellige utviklingslinjer, så dette bygningstrekket må ha blitt uavhengig utviklet fire ganger.[3]

De fleste artene finnes i de tempererte strøkene på den nordlige halvkule, men noen vokser i tropiske fjellområder i Mellom- og Sør-Amerika og Sørøst-Asia. I Afrika finnes de bare i nordvest.[4] Det er tre europeiske arter, korsved, filtkorsved og laurbærkorsved. Bare korsved vokser naturlig i Norge, men filtkorsved finnes forvillet flere steder.[5]

I tillegg til korsved og filtkorsved dyrkes mange arter fra andre verdensdeler i norske hager, blant annet koreakorsved, marskorsved og vinterkorsved.[6][2]

Korsvedslekta ble tidligere regnet til kaprifolfamilien (Caprifoliaceae). Fylogenetiske studier viser at Viburnum er søstergruppen til en gruppe som blant annet omfatter moskusurt og hyll. Alle disse plantene regnes nå til korsvedfamilien (Viburnaceae).[4]

Slekta har sannsynligvis oppstått og utviklet seg i fjellskogene i Sørøst-Asia. Flere linjer har spredt seg herfra til de tempererte delene av Asia. De har vandret videre vestover til Europa og østover ved hjelp av Beringlandbrua til Amerika og derfra videre sørover til tåkeskogene i Andes. Skiftet fra tropisk til temperert klima har gjentatte ganger medført at bladformen har endret seg fra elliptiske, helrandede blad til flikete og tannete.[7][8]

Galleri

  • Viburnum betulifolium
    Viburnum betulifolium
  • Viburnum burejaeticum
    Viburnum burejaeticum
  • Viburnum dentatum
    Viburnum dentatum
  • Viburnum dilatatum
    Viburnum dilatatum
  • Viburnum grandiflorum
    Viburnum grandiflorum
  • Viburnum henryi
    Viburnum henryi

Referanser

  1. ^ «Viburnum». Flora of China. Besøkt 30. desember 2014. 
  2. ^ a b «Olvon». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 12. juli 2022. Besøkt 30. desember 2014. 
  3. ^ B. Park og M.J. Donoghue (2021). «Phylogenomic insights into the independent origins of sterile marginal flowers in Viburnum». International Journal of Plant Sciences. 182 (7): 591–608. ISSN 1537-5315. doi:10.1086/715508. 
  4. ^ a b «Viburneae». APWEbsite. Besøkt 23. oktober 2019. 
  5. ^ «Viburnum». Flora Europaea. Besøkt 30. desember 2014. 
  6. ^ Det Norske hageselskap (1998). Hageselskapets sortsliste (9 utg.). Oslo: Grøndahl Dreyer. s. 68–71. ISBN 82-504-2454-9. 
  7. ^ W.L. Clement og M.J. Donoghue (2011). «Dissolution of Viburnum section Megalotinus (Adoxaceae) of Southeast Asia and its implications for morphological evolution and biogeography» (PDF). International Journal of Plant Sciences. 172 (4): 559–573. ISSN 1537-5315. doi:10.1086/658927. 
  8. ^ S.B. Schmerler m.fl. (2012). «Evolution of leaf form correlates with tropical–temperate transitions in Viburnum (Adoxaceae)». Proceedings of the Royal Society B. 279 (1744): 3905–3913. ISSN 1471-2954. doi:10.1098/rspb.2012.1110. 

Eksterne lenker