I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Lars Walløe. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Lars Walløe vært gjenstand for utallige studier og debatter gjennom årene. Etter hvert som vi går gjennom denne dybdeanalysen, vil vi oppdage de mange fasettene som har bidratt til Lars Walløes fremtredende plass i forskjellige sfærer, det være seg populærkultur, vitenskap, politikk eller andre sfærer i hverdagen. Uten tvil representerer Lars Walløe et svært relevant emne som fortjener å bli undersøkt fra forskjellige perspektiver for å forstå dets sanne omfang og betydning i den moderne verden.
Lars Walløe | |||
---|---|---|---|
Født | 20. mai 1938[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Professor, fysiolog, kjemiker ![]() | ||
Ektefelle | Britt-Ingjerd Nesheim (1966–)[1] | ||
Far | Lars Dahl Walløe | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Academia Europaea (1999–) (tilknytning: AE section Organismic and evolutionary biology)[2] Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab | ||
Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1992) Gunnerusmedaljen (2021)[3] |
Lars Walløe (født 1938) er en norsk medisiner. Han er professor ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, var leder ved Laboratorium for human sirkulasjonsfysiologi ved Fysiologisk institutt, forskningsleder på Havforskningsinstituttet i Bergen, professor i arktisk biologi i Tromsø, leder av Norges delegasjon i Den internasjonale hvalfangstkommisjonens vitenskapskomité og tidligere preses i Det Norske Videnskapsakademiet. I 2021 ble han tildelt Gunnerusmedaljen for å «kombinere biologi og medisin med statistikk og kybernetikk». Han har særlig forsket på sirkulasjonsfysiologi å måle blodstrøm med ultralyd dopplerteknologi, og reguleringen av sirkulasjonen hos mennesker. Han har også forsket på pestpandemier, menarke og reproduksjonsepidemiologi.[4]