Land-for-land-rapportering

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Land-for-land-rapportering, et emne som har fanget oppmerksomheten og interessen til mange mennesker gjennom historien. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, har Land-for-land-rapportering vært gjenstand for debatt, refleksjon og studier av både eksperter og entusiaster. Gjennom en detaljert analyse og et dyptgående blikk vil vi fordype oss i de mest relevante og fremragende aspektene knyttet til Land-for-land-rapportering, og tilby en bred og berikende visjon som lar leseren bedre forstå betydningen og relevansen i dagens samfunn.

Land-for-land-rapportering (country-by-country reporting, CBC) er en rapporteringsstandard som innebærer at selskaper, for hvert land de opererer i, blant annet viser inntekter, utgifter, fortjeneste, skatt og antall ansatte. Dagens gjeldende rapporteringsstandard innebærer derimot at selskaper kun trenger å vise tall på aggregert nivå.[1]

Bakgrunn

Land-for-land-rapportering har sitt utspring i ønsket om å forhindre skatteunndragelser ved hjelp av skatteparadiser. Multinasjonale selskaper kan utnytte sin flernasjonale tilhørighet til å flytte overskudd til land og jurisdiksjoner med lav skatt, og på denne måten unngå beskatning. Ved å kreve at multinasjonale selskaper oppgir de data som land-for-land-rapportering krever vil man gjøre det mye vanskeligere å unndra skatt ved bruk av skatteparadis.[2]

Land-for-land rapportering er senere videreutviklet til regnskapsstandarden "Utvidet land-for-land rapportering (ULLR), som ennå ikke er innført i Norge.

Land-for-land-rapportering i Norge

Etter press fra blant annet Publish What You Pay Norge, Tax Justice Network, Attac, Changemaker og Kirkens Nødhjelp bestemte regjeringen 20. juni 2012 at Norge skal innføre land-for-land-rapportering 1.1.2014.[3] I høringsbrev og vedlagt høringsnotat sendt ut fra Finansdepartementet 7. mai 2013 ble det klart at regjeringen kun går inn for land-for-land-rapportering innenfor to spesifike bransjer: utvinningsindustri og skogdrift.[4] I høringsrunden har det blitt påpekt at dette er svært snevert, og at de fleste norske selskaper derfor ikke vil omfattes av reglene.[5] Høringsfristen er satt til 2. august 2013. Revisorforeningen har uttalt seg negativt til å utvide rapporteringen til flere bransjer før dette gjelder også i andre land, og mener kostnadene av rapporteringen da vil bli for høy. Motargumentene mot dette har vært at selskapene allerede har all informasjonen, og at det ikke vil være store kostnader forbundet med å oppgi tallene.[6]

Som en del av behandlingen av statsbudsjettet 2014 vedtok stortinget 5. desember 2013 innføringen av land-for-land-rapportering for selskaper i utvinnings- og skogdriftsindustrien. I forslaget fra regjeringen var hensikten med loven utelukkende å forhindre korrupsjon. Finanskomiteen endret dette i sine merknader, og gjorde det tydelig at det også skal være et uttalt mål å "synliggjøre uønsket skattetilpasning".[7][8]

Den 20. desember 2013 ble Forskrift om land-for-land rapportering fastsatt av Finansdepartementet. Her fremgår at land-for-land-rapportering vil gjelde for selskaper innen utvinningsindustrien som oppfyller minst 2 av følgende krav:

  • Årlig salgsinntekt på mer enn 320 millioner
  • Balansesum på over 160 millioner
  • Gjennomsnittlig antall ansatte er over 250 gjennom regnskapsåret
  • Firmaet er utsteder med Norge som hjemstat

Betalinger under 800 000 NOK er unntatt fra rapportering. Det samme er datterselskap dersom informasjonen ikke "kan innhentes innen rimelig tid eller uten uforholdsmessig store kostnader". [9]

Land-for-land-rapportering i EU

EU gikk i mai 2013 inn for å få fortgang i arbeidet med land-for-land-rapportering. Med bakgrunn i finanskrisen og avsløringer om multinasjonale selskaper som knapt betaler skatt har mange EU-land fjernet sine reservasjoner mot denne typen rapportering. Storbritannia er et av landene som har arbeidet hardest med å slå ned på skatteundragelser, og har blant annet anklaget Google og Starbucks for å med viten og vilje ha omgått skattereglene og dermed unndratt seg beskatning. Det er ventet at det nye lovverket kan være klart så tidlig som slutten av sommeren 2013.[10]

Utvidet land-for-land-rapportering (ULLR)

Utvidet land-for-land rapportering (ULLR) er en rapportering av skattebetalinger i sin naturlige sammenheng; investeringer, produksjon, inntekter, kostnader og ansatte; land for land i selskapets konsernregnskap for alle land. ULLR inkluderer kravene som allerede inngår i regnskapstandarden Land-for-land rapportering (LLR), men setter i tillegg krav til innhold og til form. Dette gjør rapporteringen egnet til å synliggjøre potensiell uønsket skattetilpasning og motvirker bruk av skatteparadis. Forslag om innføring av ULLR i Norge har vært fremmet på Stortinget fire ganger[11].[12][13]

Bakgrunn

Utvidet and-for-land-rapportering er en videreutvikling av regnskapsstandarden "Land-for-land rapportering (LLR)" og har sitt utspring i ønsket om å forhindre skatteunndragelser ved hjelp av skatteparadiser. Multinasjonale selskaper kan utnytte sin flernasjonale tilhørighet til å flytte overskudd til land og jurisdiksjoner med lav skatt, og på denne måten unngå beskatning. Ved å kreve at multinasjonale selskaper oppgir de data som land-for-land-rapportering krever vil man gjøre det mye vanskeligere å unndra skatt ved bruk av skatteparadis. Tiltaket er utarbeidet av Publish What You Pay Norge (PWYP Norge) i 2010.

Hva er utvidet land-for-land rapportering?

Utvidet land-for-land-rapportering (ULLR) er rapportering av skatt satt i kontekst med særlig investeringer, inntekter og kostnader for alle land. Hensikten er at ULLR kan synliggjøre potensiell uønsket skattetilpasning ved at selskaper må oppgi: Reviderte regnskapstall for investeringer, produksjon, inntekter, kostnader og skatt for ALLE land. Reviderte regnskapstall oppgis i noter til årsregnskapet.[14][15][16]

Ved utvidet land-for-land rapportering blir skattebetalinger til myndigheter satt i sin naturlige sammenheng og synliggjør hvor pengestrømmer ender opp. Informasjon om investeringer, produksjon, inntekter, kostnader og ansatte, land for land, skal oppgis i notene til selskapets konsernregnskap for alle land. Når skattebetalinger settes inn en meningsfull kontekst, blir det mulig å verifisere hvorvidt skattebetalingene er korrekte. Hovedformålet er at investorer, borgere og media, alle legitime brukere av finansiell informasjon, har mulighet til å holde både myndigheter og selskaper ansvarlige for at de håndterer ressursene de har fått til disposisjon på best mulig måte.

For å synliggjøre potensiell uønsket skattetilpasning er det nødvendig å først bryte ned fem regnskapsstørrelser land for land:

  • Investeringer
  • Produksjon
  • Inntekter
  • Kostnader (lønn og andre driftskostnader, samt kjøp av varer og tjenester)
  • Skatter

I tillegg må selskapene rapportere hva de faktisk har betalt i skatt. Dette gjøres ved å rapportere disse tre regnskapsstørrelsene:

Betalbar skattegjeld 1.1. + betalbar skatt i resultatregnskapet – betalbar skattegjeld 31.12.

ULLR innebærer at selskapene må rapportere reviderte selskapstall fra årsregnskapene sine. Dette er i tråd med hvordan gruveselskaper allerede i dag konsoliderer sine regnskaper.  All informasjonen utvidet land-for-land rapportering etterspør finnes allerede lett tilgjengelig i selskapenes konsernregnskap og skatteopplysninger som er samlet inn i forbindelse med levering av skatt selvangivelse i hjemland.

Begrunnelse og formål

Enkel land-for-land rapportering (LLR) kan synliggjøre korrupsjon, dersom det viser seg at skattebetalinger til myndigheter ikke stemmer med det myndighetene sier at de har mottatt. Men det finnes betydelige svakheter ved denne formen for rapportering. I dag kan selskapene velge ganske fritt hvilke tall de sender inn til rapporteringen, i stedet for å bruke tall fra sine egne regnskap. Dette svekker kvaliteten til LLR-en, ettersom det gir mulighet for at selskapene kan manipulere disse tallene.[17][18]

Ved utvidet land-for-land rapportering blir skattebetalinger til myndigheter satt i kontekst og viser i hvilke land pengestrømmer ender opp, gjennom å dokumentere sammenhengen mellom bl.a. investeringer, inntekter, kostnader og skatteinngang. Det blir dermed mulig å verifisere hvorvidt skattebetalingene er korrekte og hindre uønsket skattetilpasning. Skattetilpasning er samfunnsmessig skadelig ved at samfunnet går glipp av skatteinntekter som kan brukes for å finansiere fellesgoder. I tillegg er det en konkurranseulempe for selskaper som ikke bedriver skattetilpasning, blant annet fordi oppbygging av finansielle muskler i skatteparadiser utenfor det åpne markedet ofte konverteres til politisk innflytelse der særinteresser (skatteparadiser) beskyttes på bekostning av fellesskapets interesser (åpenhet).

For at investorer, myndigheter og borgere skal få vite hvordan pengene og samfunnets ressurser benyttes trenger man å vite:

  • hvor mye naturressurser utvinningsselskapene tar ut i løpet av et år
  • hvor mye naturressurser som er igjen
  • hva utvinningsselskapene hadde av profitt før skatt
  • på hvilken måte selskapene har flyttet på den økonomiske gevinsten før den blir gjort til gjenstand for beskatning og hvilken type kostnader som er påløpt
  • hvilke typer selskaper de setter opp i ulike jurisdiksjoner
  • hva selskapene heter
  • hvem som står som eiere av selskapet
  • hvilke salg selskapet har gjort innad i selskapet selv og til hvilken prissetting de har benyttet
  • hvilke salg som er gjort utenfor selskapet og hvilke eiendeler de har

Robustheten i en utvidet land-for-land rapportering ligger i at det er knyttet kontroll til uttak av råvarer og informasjon om hver jurisdiksjon selskapet er i. En utvidet land-for-land-rapportering vil produsere data av høy kvalitet. Disse dataene er sammenliknbare for selskaper som opererer på tvers av landegrenser. ULLR gjør det derfor mulig å likebehandle selskapene. I dag er det fritt frem for de som opererer med de mest utspekulerte teknikker for å spare skatt og misbruke midler som er stilt til disposisjon av investorer eller av nasjonalstater.

Utvidet land-for-land rapportering (ULLR) i Norge

Norge er ett av de to landene som har kommet lengst med utvidet land-for-land rapportering.[19][20] Norge har kommet lengst i forhold til utvinningsselskaper og Frankrike for finansselskaper. I Norge trengs det kun små justeringer i forskriften (ALLE land må rapportere, uavhengig av om skatt er betalt og reviderte regnskapstall oppgis i noter til årsregnskapet) før utvidet land-for-land rapportering er fullstendig. Forslag om innføring av ULLR har vært fremmet på Stortinget fire ganger[11].[12][13]

PWYP Norge har analysert Norges største oljeselskap Equinor (tidligere Statoil) sin rapportering over fem år[21]. Disse analysene viste at selskapet enkelt kunne ha rapportert på utvidet land-for-land rapporteringskrav på én side. Equinor i etterkant av analysene endret sin rapportering.

Lovforslag om ULLR har fått bred støtte fra blant annet over halv million fagorganiserte i Norge, KLP, utenriks- og forsvarskomiteen, Miljøpartiet De Grønne (MDG), Telemark AUF, Sosialistisk Venstreparti (SV), og Finans Norge, hovedorganisasjon for finansnæringen i Norge som representerer om lag 240 finansbedrifter med rundt 50 000 ansatte flere sivilsamfunnsorganisasjoner, Global Financial Integrity, en amerikansk tenketank, Norsk Økoforum, en tverrfaglig interesseorganisasjon med formål om å bekjempe økonomisk kriminalitet, Global Witness, en internasjonal sivilsamfunnsorganisasjon som arbeider for å bryte sammenhenger mellom naturressursutnyttelse, konflikt, fattigdom, korrupsjon og menneskerettighetsbrudd over hele verden.

Referanser

  1. ^
  2. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 19. oktober 2011. Besøkt 21. juli 2013.  "Land-for-land-rapportering - Hvordan gjøre multinasjonale selskaper mer transparente"
  3. ^ http://www.regjeringen.no/nn/dep/ud/kampanjer/dialog_forside/johnsen_llr.html?id=697043 Norge skal innføre Land-for-land
  4. ^ http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/hoeringer/hoeringsdok/2013/horing---rapport-om-land-for-land-rappor/horingsbrev.html?id=726756 Høringsbrev om land-for-land 070513
  5. ^ http://www.regjeringen.no/pages/38324716/transparency.pdf Høringsuttalelse Trancparency International
  6. ^ http://www.aftenposten.no/okonomi/Vil-bremse-skatteparadiser_-men-bare-for-to-bransjer-7259683.html#.UeumStL0EmM Vil bremse skatteparadiser - Aftenposten
  7. ^ http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2013-2014/inns-201314-004/30/ Innstilling fra finanskomiteen - Komiteens merknader
  8. ^ http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Beslutninger/Lovvedtak/2013-2014/vedtak-201314-010/#a1 Vedtak til lov om endringer i regnskapsloven
  9. ^ http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/lover_regler/forskrifter/2013/forskrift-om-land-for-land-rapportering.html?id=748525 Forskrift om land-for-land-rapportering
  10. ^ http://www.ft.com/intl/cms/s/0/3ab900ac-c3c1-11e2-8c30-00144feab7de.html#axzz2ZnJROmUq EU rushes out corporate tax transparency law
  11. ^ a b Tønessen-Krokan, Borghild (03.07.2019). «Vil regjeringen be selskaper rapportere om skatteparadiser?». Dagsavisen. «Opposisjonen støtter en merknad for utvidet land-for-land-rapportering, men regjeringspartiene nøler. Dette til tross for at regjeringen klart støtter formålet med lovforslaget: Å bekjempe ulovlig kapitalflukt. Det ble klart i en debatt i Stortinget forrige fredag der også finansminister Siv Jensen deltok. Ulovlig kapitalflukt fører til ustabile finansmarkeder, kriminalitet, korrupsjon, hemmelighold og fattigdom. Derfor må regjeringspartiene mandag støtte åpenhetsforslaget til revidert nasjonalbudsjett om utvidet land-for-land-rapportering som inkluderer skatteparadiser. Ellers når ikke regjeringen målet sitt: Å stanse ulovlig kapitalflukt.» 
  12. ^ a b Stortinget. «Innst. 355 L (2014–2015), 21.1 Land-for-land-rapportering». ««Stortinget ber regjeringen gjøre endringer i forskriften om land-for-land-rapportering som kan synliggjøre uønsket skattetilpasning, herunder forslag om utvidet land-for-land-rapportering som sikrer en sterkere kobling mellom land-for-land-rapportering og årsregnskap.»» 
  13. ^ a b Stortinget. «Innstilling fra finanskomiteen om skatter, avgifter og toll 2014 – lovsaker: 30.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)». ««Stortinget ber regjeringen utrede utvidelse av loven om land-for-land rapportering slik at de berørte selskapene også må rapportere på sin virksomhet i land hvor de har støttefunksjoner, herunder skatteparadis, og legge fram et forslag om dette senest i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2014.» «Stortinget ber regjeringen utrede om formålet med loven om land-for-land rapportering skal utvides til også å omfatte skatteunndragelse, og legge fram forslag for Stortinget senest i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2014.»» 
  14. ^ Årsnes, Frian (2019). «10». Making Transparency Possible: An Interdisciplinary Dialogue. Norge: Cappelen Damm Akademisk. s. 100–101. ISBN 9788202637293. «Extended country-by-country reporting should report key financial numbers in addition to the publishing of taxes paid country-by-country. It is fully possible to demand more, but reporting less than the key financial numbers below for all countries will result in some sort of information failure (depending on which key financial number(s) is/are not reported)....» 
  15. ^ «Utvidet land-for-land-rapportering (ULLR)». 
  16. ^ «https://www.publishwhatyoupay.no/nokkelbegreper».  Ekstern lenke i |title= (hjelp)
  17. ^ «Vil bremse skatteparadiser, men bare for to bransjer». 
  18. ^ «Utvidet land-for-land-rapportering (ULLR)». 
  19. ^ Speed, Jan (17.01.2017). «Finans avviser at de beskytter skatteparadiser». Bistandsaktuelt. Arkivert fra originalen 26. oktober 2021. Besøkt 23. september 2022. «Problemet er at Finansdepartementet har ”låst” plikten til å gi opplysninger til kun å gjelde land der selskaper har betalinger til myndighetene over 800.000. PWYP Norge ber derfor om at bindingen mellom §4. 3. ledd og §4. 2. ledd oppheves, og at utvidede opplysninger etter §4, 3. ledd må rapporteres for alle land. Det er fint at det må rapporteres en del opplysninger etter §5. 3. ledd, men dette er tilleggsopplysninger som ikke kan kobles til utvidet land-for-land rapportering etter §4. 3. ledd. La oss gjøre en gjennomgang av rapporteringen etter §5. 3. ledd: Etter a) skal det oppgis hvor datterselskapet er hjemmehørende. Det er etter PWYP Norges oppfatning et minimumskrav at det skal oppgis hvor datterselskaper er hjemmehørende, men i dagens situasjon hvor eierskap fremtrer i helt andre former enn som datterselskap, er dette ikke egnet til å gi den fulle oversikt over konsernstrukturen i multinasjonale selskaper eller landene de er tilstede i. Etter b) skal det oppgis antall ansatte. Dette er også et krav i utvidet land-for-land rapportering. PWYP Norge setter pris på at disse opplysningene inkluderes i rapporten, men gjør oppmerksom på at selskaper i skatteparadiser normalt ikke har ansatte, men at ansatte i andre land utfører «arbeidet» til skatteparadisselskapene. Etter c) skal det oppgis rentekostnad til andre foretak i samme konsern som er hjemmehørende i andre jurisdiksjoner enn datterselskapet. Dette er misvisende i forhold til skatteparadisselskaper som normalt står som mottaker av renteinntekter. Disse renteinntektene må de ikke oppgi, og siden de ikke har rentekostnader så vil det ikke bli noen rapportering her. Etter d) skal det oppgis en kortfattet beskrivelse av datterselskapets aktiviteter. Dette vil for skatteparadisselskaper bli meget kortfattet. Trolig vil man ikke vil kunne lese ut av beskrivelsen hva som faktisk foregår i skatteparadisselskapet (støtte til finansierings- og markedsføringsaktiviteter?). Etter e) skal netto omsetning, inkludert omsetning med foretak i samme konsern, oppgis. Netto omsetning avviker fra inntekter i land for land rapporteringen, og så lenge investeringer, inntekter og kostnader ikke rapporteres etter §4, 3. ledd, så blir ikke land for land rapporteringen komplett. En ikke komplett rapportering lar seg ikke etterprøve. Punktene f), g) og h) er skatterelatert, og her vil det ikke være noe å rapportere fra skatteparadiser. Etter i) skal akkumulert fortjeneste inkluderes i rapporten. For den som fortsatt ikke har sett tegningen for de selskapene som ønsker å skjule informasjon (hvorfor er de i skatteparadiser med total taushetsplikt?), så lar akkumulert fortjeneste seg manipulere med kontrakter og finansielle instrumenter. »  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 322 (hjelp)
  20. ^ «https://www.publishwhatyoupay.no/utvidet-land-land-rapportering-ullr».  Ekstern lenke i |title= (hjelp)
  21. ^ «Statoil/Equinor og LLR/ULLR gjennom 5 år». 

Litteratur

  • "Rødt lys" (Marianne Marthinsen og Maria S. Walberg, 2019)[1]
Autoritetsdata
  1. ^ Marthinsen/Walberg, Marianne/Maria. Rødt lys. Cappelen Damm. ISBN 9788202598365.