I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Land-for-land-rapportering, et emne som har fanget oppmerksomheten og interessen til mange mennesker gjennom historien. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, har Land-for-land-rapportering vært gjenstand for debatt, refleksjon og studier av både eksperter og entusiaster. Gjennom en detaljert analyse og et dyptgående blikk vil vi fordype oss i de mest relevante og fremragende aspektene knyttet til Land-for-land-rapportering, og tilby en bred og berikende visjon som lar leseren bedre forstå betydningen og relevansen i dagens samfunn.
Land-for-land-rapportering (country-by-country reporting, CBC) er en rapporteringsstandard som innebærer at selskaper, for hvert land de opererer i, blant annet viser inntekter, utgifter, fortjeneste, skatt og antall ansatte. Dagens gjeldende rapporteringsstandard innebærer derimot at selskaper kun trenger å vise tall på aggregert nivå.[1]
Land-for-land-rapportering har sitt utspring i ønsket om å forhindre skatteunndragelser ved hjelp av skatteparadiser. Multinasjonale selskaper kan utnytte sin flernasjonale tilhørighet til å flytte overskudd til land og jurisdiksjoner med lav skatt, og på denne måten unngå beskatning. Ved å kreve at multinasjonale selskaper oppgir de data som land-for-land-rapportering krever vil man gjøre det mye vanskeligere å unndra skatt ved bruk av skatteparadis.[2]
Land-for-land rapportering er senere videreutviklet til regnskapsstandarden "Utvidet land-for-land rapportering (ULLR), som ennå ikke er innført i Norge.
Etter press fra blant annet Publish What You Pay Norge, Tax Justice Network, Attac, Changemaker og Kirkens Nødhjelp bestemte regjeringen 20. juni 2012 at Norge skal innføre land-for-land-rapportering 1.1.2014.[3] I høringsbrev og vedlagt høringsnotat sendt ut fra Finansdepartementet 7. mai 2013 ble det klart at regjeringen kun går inn for land-for-land-rapportering innenfor to spesifike bransjer: utvinningsindustri og skogdrift.[4] I høringsrunden har det blitt påpekt at dette er svært snevert, og at de fleste norske selskaper derfor ikke vil omfattes av reglene.[5] Høringsfristen er satt til 2. august 2013. Revisorforeningen har uttalt seg negativt til å utvide rapporteringen til flere bransjer før dette gjelder også i andre land, og mener kostnadene av rapporteringen da vil bli for høy. Motargumentene mot dette har vært at selskapene allerede har all informasjonen, og at det ikke vil være store kostnader forbundet med å oppgi tallene.[6]
Som en del av behandlingen av statsbudsjettet 2014 vedtok stortinget 5. desember 2013 innføringen av land-for-land-rapportering for selskaper i utvinnings- og skogdriftsindustrien. I forslaget fra regjeringen var hensikten med loven utelukkende å forhindre korrupsjon. Finanskomiteen endret dette i sine merknader, og gjorde det tydelig at det også skal være et uttalt mål å "synliggjøre uønsket skattetilpasning".[7][8]
Den 20. desember 2013 ble Forskrift om land-for-land rapportering fastsatt av Finansdepartementet. Her fremgår at land-for-land-rapportering vil gjelde for selskaper innen utvinningsindustrien som oppfyller minst 2 av følgende krav:
Betalinger under 800 000 NOK er unntatt fra rapportering. Det samme er datterselskap dersom informasjonen ikke "kan innhentes innen rimelig tid eller uten uforholdsmessig store kostnader". [9]
EU gikk i mai 2013 inn for å få fortgang i arbeidet med land-for-land-rapportering. Med bakgrunn i finanskrisen og avsløringer om multinasjonale selskaper som knapt betaler skatt har mange EU-land fjernet sine reservasjoner mot denne typen rapportering. Storbritannia er et av landene som har arbeidet hardest med å slå ned på skatteundragelser, og har blant annet anklaget Google og Starbucks for å med viten og vilje ha omgått skattereglene og dermed unndratt seg beskatning. Det er ventet at det nye lovverket kan være klart så tidlig som slutten av sommeren 2013.[10]
![]() | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. (2020-12) |
![]() | Denne artikkelen trenger flere lenker til andre artikler. Du kan bidra ved å legge til relevante lenker. (2020-12) |
Utvidet land-for-land rapportering (ULLR) er en rapportering av skattebetalinger i sin naturlige sammenheng; investeringer, produksjon, inntekter, kostnader og ansatte; land for land i selskapets konsernregnskap for alle land. ULLR inkluderer kravene som allerede inngår i regnskapstandarden Land-for-land rapportering (LLR), men setter i tillegg krav til innhold og til form. Dette gjør rapporteringen egnet til å synliggjøre potensiell uønsket skattetilpasning og motvirker bruk av skatteparadis. Forslag om innføring av ULLR i Norge har vært fremmet på Stortinget fire ganger[11].[12][13]
Utvidet and-for-land-rapportering er en videreutvikling av regnskapsstandarden "Land-for-land rapportering (LLR)" og har sitt utspring i ønsket om å forhindre skatteunndragelser ved hjelp av skatteparadiser. Multinasjonale selskaper kan utnytte sin flernasjonale tilhørighet til å flytte overskudd til land og jurisdiksjoner med lav skatt, og på denne måten unngå beskatning. Ved å kreve at multinasjonale selskaper oppgir de data som land-for-land-rapportering krever vil man gjøre det mye vanskeligere å unndra skatt ved bruk av skatteparadis. Tiltaket er utarbeidet av Publish What You Pay Norge (PWYP Norge) i 2010.
Utvidet land-for-land-rapportering (ULLR) er rapportering av skatt satt i kontekst med særlig investeringer, inntekter og kostnader for alle land. Hensikten er at ULLR kan synliggjøre potensiell uønsket skattetilpasning ved at selskaper må oppgi: Reviderte regnskapstall for investeringer, produksjon, inntekter, kostnader og skatt for ALLE land. Reviderte regnskapstall oppgis i noter til årsregnskapet.[14][15][16]
Ved utvidet land-for-land rapportering blir skattebetalinger til myndigheter satt i sin naturlige sammenheng og synliggjør hvor pengestrømmer ender opp. Informasjon om investeringer, produksjon, inntekter, kostnader og ansatte, land for land, skal oppgis i notene til selskapets konsernregnskap for alle land. Når skattebetalinger settes inn en meningsfull kontekst, blir det mulig å verifisere hvorvidt skattebetalingene er korrekte. Hovedformålet er at investorer, borgere og media, alle legitime brukere av finansiell informasjon, har mulighet til å holde både myndigheter og selskaper ansvarlige for at de håndterer ressursene de har fått til disposisjon på best mulig måte.
For å synliggjøre potensiell uønsket skattetilpasning er det nødvendig å først bryte ned fem regnskapsstørrelser land for land:
I tillegg må selskapene rapportere hva de faktisk har betalt i skatt. Dette gjøres ved å rapportere disse tre regnskapsstørrelsene:
Betalbar skattegjeld 1.1. + betalbar skatt i resultatregnskapet – betalbar skattegjeld 31.12.
ULLR innebærer at selskapene må rapportere reviderte selskapstall fra årsregnskapene sine. Dette er i tråd med hvordan gruveselskaper allerede i dag konsoliderer sine regnskaper. All informasjonen utvidet land-for-land rapportering etterspør finnes allerede lett tilgjengelig i selskapenes konsernregnskap og skatteopplysninger som er samlet inn i forbindelse med levering av skatt selvangivelse i hjemland.
Enkel land-for-land rapportering (LLR) kan synliggjøre korrupsjon, dersom det viser seg at skattebetalinger til myndigheter ikke stemmer med det myndighetene sier at de har mottatt. Men det finnes betydelige svakheter ved denne formen for rapportering. I dag kan selskapene velge ganske fritt hvilke tall de sender inn til rapporteringen, i stedet for å bruke tall fra sine egne regnskap. Dette svekker kvaliteten til LLR-en, ettersom det gir mulighet for at selskapene kan manipulere disse tallene.[17][18]
Ved utvidet land-for-land rapportering blir skattebetalinger til myndigheter satt i kontekst og viser i hvilke land pengestrømmer ender opp, gjennom å dokumentere sammenhengen mellom bl.a. investeringer, inntekter, kostnader og skatteinngang. Det blir dermed mulig å verifisere hvorvidt skattebetalingene er korrekte og hindre uønsket skattetilpasning. Skattetilpasning er samfunnsmessig skadelig ved at samfunnet går glipp av skatteinntekter som kan brukes for å finansiere fellesgoder. I tillegg er det en konkurranseulempe for selskaper som ikke bedriver skattetilpasning, blant annet fordi oppbygging av finansielle muskler i skatteparadiser utenfor det åpne markedet ofte konverteres til politisk innflytelse der særinteresser (skatteparadiser) beskyttes på bekostning av fellesskapets interesser (åpenhet).
For at investorer, myndigheter og borgere skal få vite hvordan pengene og samfunnets ressurser benyttes trenger man å vite:
Robustheten i en utvidet land-for-land rapportering ligger i at det er knyttet kontroll til uttak av råvarer og informasjon om hver jurisdiksjon selskapet er i. En utvidet land-for-land-rapportering vil produsere data av høy kvalitet. Disse dataene er sammenliknbare for selskaper som opererer på tvers av landegrenser. ULLR gjør det derfor mulig å likebehandle selskapene. I dag er det fritt frem for de som opererer med de mest utspekulerte teknikker for å spare skatt og misbruke midler som er stilt til disposisjon av investorer eller av nasjonalstater.
Norge er ett av de to landene som har kommet lengst med utvidet land-for-land rapportering.[19][20] Norge har kommet lengst i forhold til utvinningsselskaper og Frankrike for finansselskaper. I Norge trengs det kun små justeringer i forskriften (ALLE land må rapportere, uavhengig av om skatt er betalt og reviderte regnskapstall oppgis i noter til årsregnskapet) før utvidet land-for-land rapportering er fullstendig. Forslag om innføring av ULLR har vært fremmet på Stortinget fire ganger[11].[12][13]
PWYP Norge har analysert Norges største oljeselskap Equinor (tidligere Statoil) sin rapportering over fem år[21]. Disse analysene viste at selskapet enkelt kunne ha rapportert på utvidet land-for-land rapporteringskrav på én side. Equinor i etterkant av analysene endret sin rapportering.
Lovforslag om ULLR har fått bred støtte fra blant annet over halv million fagorganiserte i Norge, KLP, utenriks- og forsvarskomiteen, Miljøpartiet De Grønne (MDG), Telemark AUF, Sosialistisk Venstreparti (SV), og Finans Norge, hovedorganisasjon for finansnæringen i Norge som representerer om lag 240 finansbedrifter med rundt 50 000 ansatte flere sivilsamfunnsorganisasjoner, Global Financial Integrity, en amerikansk tenketank, Norsk Økoforum, en tverrfaglig interesseorganisasjon med formål om å bekjempe økonomisk kriminalitet, Global Witness, en internasjonal sivilsamfunnsorganisasjon som arbeider for å bryte sammenhenger mellom naturressursutnyttelse, konflikt, fattigdom, korrupsjon og menneskerettighetsbrudd over hele verden.
|title=
(hjelp)
|sitat=
på plass 322 (hjelp)
|title=
(hjelp)